Publisert: 16. desember 2019.   Endret: 16. desember 2019
Rask psykisk helsehjelp i Namsos kommune

NYSTARTET: Rask psykisk helsehjelp-teamet i Namsos kommune startet opp høsten 2019. Det er et interkommunalt samarbeid mellom tre kommuner, som blir slått sammen til en kommune i løpet av 2020. Bak fra venstre Tom Ivar Mjøsund og Kirsti Åslaug Sæther. Foran f.v.: Prosjektleder Elin Sivertsen, og Hege Aar. FOTO: Åse Grande Dahl

Brukte erfaringskompetanse for å skape Rask psykisk helsehjelp

Brukte erfaringskompetanse for å skape Rask psykisk helsehjelp

Namsos fikk gode råd fra egne innbyggere om åpningstider, beliggenhet og hvordan å lykkes, da de i høst startet opp Rask psykisk helsehjelp.

-Vi ønsket å få inn innspill fra personer i egen befolkning som har slitt eller sliter med lettere angst og depresjon, og fikk med åtte deltakere, sier prosjektleder Elin Sivertsen til napha.no.

Inviterte bredt

Sivertsen forteller at det var bred enighet om å lytte til erfaringsstemmer da de skulle etablere Rask psykisk helsehjelp. Hun mener deres erfaring, kompetanse og kunnskap er viktig for mer treffsikre og virksomme tjenester. De valgte å gå bredt ut til befolkningen lokalt, med en invitasjon om å delta i en arbeidsgruppe.

-Valget falt på metoden fokusgruppeintervju. Vi spurte de åtte som ble med om hvordan et fleksibelt og tilgjengelig tilbud ville vært for dem, mulige barrierer for å oppsøke hjelp, og hva som skal til for å lykkes med et slikt tilbud, forteller Sivertsen.

-Normaliserende språk

Deltakerne svarte blant annet at bevisst språkbruk i tjenestene er viktig for å motvirke stigma.

-Et normaliserende språk kan bidra til større åpenhet og ufarliggjøring, samt motvirke stigma, sier Sivertsen.

Hun legger til at fokus på jobb og aktivitet i behandlingen ble sett på som viktig av deltakerne.

-Deres innspill omkring fleksibilitet på åpningstid var også et ønske, med mulighet til kurs eller samtale på ettermiddagstid. Dette gjelder kanskje særlig ungdom på videregående. Da slipper de å ta seg fri fra skole, der det er strenge krav om fravær, sier hun.

Kan velge kommune å få hjelp i

Flere pekte på at barrierene for å oppsøke hjelp kan være høyere i små bygdesamfunn, når «alle kjenner alle».

-Derfor er det fint å kunne dra til nabokommunen for å få hjelp. Folk kan selv velge mellom å få hjelp i Namsos, Fosnes eller Namdalseid, sier Sivertsen, som viser til at disse kommunene blir sammenslått fra 2020.

Deltakerne hadde også viktige synspunkter på beliggenhet for mestringskurs.

-Det benytter vi oss av når vi planlegger de ulike kursene, sier Sivertsen.

Hun forteller at de blant annet låner lokaler som NAV benytter til et jobbtiltak kalt Jobbhuset, som ligger i et næringsbygg.

-En slik fysisk beliggenhet kan gjøre det lettere og mindre stigmatiserende å delta, framholder Sivertsen.

Hun tilføyer at det her er individuelle forskjeller, som de nå fortløpende evaluerer utfra de muligheter de har.

-Flere av deltakerne hadde tanker om å tilpasse alderssammensetning på kursene, noe som vi nå etter oppstart forsøker å etterstrebe på kursene, sier Sivertsen, og trekker frem et sitat fra en deltaker som sa at «en må kunne føle at man er på litt samme sted».

Synlige og lette å nå

Deltakernes vektlegging av å være synlige og lett tilgjengelige, har bidratt til at tjenesten er på sosiale medier. I tillegg er de lett å nå på telefon, melding og e-post. De har også utformet en brosjyre med informasjon om innholdet i tjenesten, hvem og hvor de er.

-Dette er ikke bare viktig for Rask psykisk helsehjelp, men for hele helsetjenestetilbudet, fordi vi kanskje ikke er flinke nok til å være synlige for folk, sier hun.

Overføringsverdi 

Flere av synspunktene som kom fram kan anvendes i utviklingsarbeid i den ordinære tjenesten. Sivertsen viser for eksempel til at deltakerne mente at valg av navn på tjenestene har betydning for opplevelsen av å oppsøke tilbudet.

-Dette har medført at vi har en pågående prosess med å endre navnet på Rus og psykisk helsetjenesten, som Rask psykisk helsehjelp er organisert under, til et mer positivt assosiert navn, forteller hun.

Hun opplyser at de bruker tilbakemeldingsverktøyet KOR/FIT i rus- og psykisk helsetjenesten, og vil implementere dette i Rask psykisk helsehjelp også.

Bred målgruppe

Å innhente erfaringskompetanse til fagfeltet på denne måten, kan være en egnet metode i tjenesteutvikling, mener Sivertsen.

-Vi valgte  å henvende oss til innbyggeren istedenfor en brukerorganisasjon, fordi målgruppa for tilbudet er bred, og mange av de som har milde til moderate psykiske utfordringer ikke definerer seg som en «bruker» med tilhørighet i en brukerorganisasjon, sier hun.

Les mer om samme sak:

Kommenter:

Mer om

rask.psykisk.helsehjelp erfaringskompetanse tjenesteutvikling organisering.av.tjenester verktøy

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen