61 oppsøkende ACT- og FACT-team finnes i Norge nå, mot 25 for under tre år siden. -Positiv utvikling, samtidig et stykke igjen til potensialet på rundt 120 team, sier forskningsleder Anne Landheim.
-Vi ser særlig en oppblomstring av FACT-team også i rurale områder, som er bra. Det har ikke nådd taket ennå, men det er en av de største tjenestereformene som svarer ut samhandlingsreformen, vil jeg si. Man jobber lokalbasert, og kommune og spesialisthelsetjeneste står sammen om å hjelpe personer med store og sammensatte psykisk helse- og rus problemer, sier Landheim, som har forsket på ACT og FACT i ti år ved NK ROP.
Både ACT- og FACT-team jobber oppsøkende mot mennesker med store psykiske vansker og rusproblemer. Hovedforskjellen er at ACT-team målretter hjelpen mot de med mest varig behov, som er de med psykoseproblematikk. F-en i FACT står for fleksibel, og betyr at disse teamene har en bredere målgruppe bestående av også de med et stort, men mer varierende, hjelpebehov. Mens antall ACT-team de tre siste årene har gått ned fra åtte til sju, har antall FACT -team økt fra 17 til 54.
-FACT-team dekker flere ulike brukergrupper, og trenger et befolkningsgrunnlag på minst 15 000. ACT-teamene trenger et grunnlag på rundt 40 000 innbyggere, fordi de retter seg mot en brukergruppe som det er færre av, sier Landheim.
Hun mener det trengs flere team i byene, og av begge typer.
-Da vil ACT-teamene kunne konsentrere seg om sin hovedmålgruppe, mens FACT-teamene kan dekke sin bredere målgruppe, sier hun.
I de rurale strøkene vil FACT-team kunne dekke et større spekter av målgrupper selv, fordi befolkningsgrunnlaget er lavere, ifølge Landheim.
NAPHA-leder Ellen Hoxmark støtter analysen om at utviklingen er positiv. Også hun peker imidlertid på behovet for å ikke bare opprette FACT-team, men også ACT.
-Vi må holde høyt oppe at det også bør være ACT-team. Faren er at de med sammensatte problemer, men som ikke har psykoseproblematikk, blir uten tilbud i byene, sier Hoxmark.
Et godt utviklingstrekk er ifølge Anne Landheim det brede ønsket både politisk og faglig om flere team.
-Bent Høie nevnte FACT i sykehustalen sin i januar, og det viser et sterkt ønske fra helsemyndighetene om større utbredelse av tilbudet. I tillegg ønsker både spesialisthelsetjenesten og kommunene slike team, som reduserer de fragmenterte tjenestesystemene, sier Landheim.
Hun peker også på fremveksten av FACT-team for nye målgrupper.
-Det er kommet FACT for eldre, unge, rusavhengige og personer med sikkerhetsproblematikk. Så det skjer en spennende utvikling, som viser at FACT-modellen når flere med store og sammensatte problemer, sier hun.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
