Publisert: 24. juni 2020.   Endret: 25. juni 2020
fiske

Kontaktskapende tiltak kan hindre stigmatisering

Kontaktskapende tiltak kan hindre stigmatisering

Personer som ikke kjenner noen med psykiske helseplager, kan bidra mer til stigmatisering enn andre. Nå anbefales tiltak som kan øke kjennskapen.

I en forskningsoppsummering fra 2019som er gjort av amerikanske forskere, inngår 26 studier om statistiske sammenhenger mellom stigmatisering og graden av kjennskap til noen som har en psykisk lidelse.  

Formålet med forskningen var å utvikle kunnskap om hvordan man kan innrette antistigmaprogrammer og tiltak.  

Kan frarøve folk muligheter 

Stigmatisering og diskriminering kan hindre mange i å få den hjelpen de har behov for, eller miste muligheter for utdanning, jobb og et selvstendig liv. Stigmatisering kan komme til utrykk både gjennom stereotypiske holdninger, fordommer som bekrefter stereotypiene eller diskriminerende handlinger.  

For eksempel kan arbeidsgivere la være å ansette noen som har psykiske helseproblemer fordi man ikke tror det er mulig å ha en ordinær jobb hvis man har en psykisk lidelse.  

Relatert til manglende erfaring med psykiske lidelser 

Studien viste, som antatt på forhånd, at det var sterke statistiske sammenhenger mellom å ikke kjenne noen som har en psykisk lidelse og økstigmatisering.  

Man så mindre stigmatisering blant storfamilie, venner, kollegaer og bekjentemen mer blant personer som ikke hadde direkte kjennskap til noen som har psykiske lidelser.   

På bakgrunn av disse funnene, anbefaler forskerne at det utvikles ulike former for tiltak som gjør at de som ikke kjenner noen med psykiske lidelser lettere kan bli mer kjent med noen som har egne erfaringer med dette.  

Mer stigmatisering blant kjernefamilie og fagpersoner 

Som allerede påpekt viste resultatene at personer som hadde økt kjennskap til personer med psykiske plager stigmatiserte mindre.  

Samtidig så forskerne noe som overrasket dem, nemlig at det eksisterte mer stigmatisering grupper der kjennskapet til psykiske lidelser i utgangspunktet skulle være aller størst: blant kjernefamilie og fagpersoner. 

Kan skyldes stor omsorgsbyrde 

Imidlertid er akkurat disse resultatene ganske usikre, og det ble påpekt at det er behov for mer utfyllende undersøkelser for å kunne konkludere mer sikkert. 

Mulige forklaringer på økt stigmatisering blant kjernefamilier kunne ifølge forskerne være stor omsorgsbyrde i tillegg til at de på samme måte som sitt familiemedlem kunne oppleve og erfare stigmatisering i form av fordommer og diskriminering.  

Anbefaler antistigmatiltak 

Forskerne mente at en mulig forklaring på stigmatisering blant helsepersonell, kan være at de som oftest møter pasienter og brukere i perioder hvor de er mest plaget, og at de har mindre kontakt etter at de har fått det bedre.  

På bakgrunn av disse funnene anbefales det antistigmatiltak som rettes mer direkte mot kjernefamilienes behov for hjelp og støtte til å kunne håndtere påkjenninger, og helsepersonell sine behov for mer kunnskap om bedringsprosesser.  

Kilde: Corrigan & Nieweglowski (2019). How does familiarity impact the stigma of mental illness? Clinical Psychology Review, 70, pp. 40-50.  

 

  

AKTUELT
  • Kan du gjør noe helt konkret for å hindre stigmatisering der du er?

  • Sjekk ut, i din jobb, ditt nabolag og din familie. Er det noe som kan gjøres?

Kommenter:

Mer om

stigmatisering forskning pårørende

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen