Publisert: 11. september 2020.   Endret: 14. september 2020
Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nullvisjonen understreker vårt felles ansvar i arbeidet med å forebygge selvmord, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da han la frem regjeringens handlingsplan for selvmordsforebygging 10. september. FOTO: Borgos Foto AS

Ny plan for å forebygge selvmord og nå nullvisjon

Ny plan for å forebygge selvmord og nå nullvisjon

Analyse av hvert selvmord, nasjonalt forebyggingsforum, nødknapp i sosiale medier, nasjonal krisetelefon og bedre oppfølging av etterlatte, er blant tiltakene.

Seks hovedmål med tilhørende tiltak ble trukket frem da statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie la frem regjeringens nye handlingsplan for selvmordsforebygging, på Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september.

Nasjonalt forum og analyse av alle selvmord

-Jeg liker spesielt godt at det etableres et nasjonalt forum for selvmordsforebygging, som blir et forum for å diskutere tiltakene som settes i gang, der både brukerorganisasjoner og etterlatte blir hørt, sier spesialist på selvmordsforebygging og VIVAT-kursholder i RVTS Midt, Rita Småvik.

Det nasjonale forumet skal bidra til å nå det første av seks mål for handlingsplanen, som er å oppnå en systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet. For å nå det samme målet vil regjeringen også er å se grundig på hvert eneste selvmord for å finne ut hva som skjedde og hvordan det kunne blitt forhindret.

 -Målet nå er at alle selvmord skal analyseres, sier helseminister Bent Høie til tv2.no

-Det er viktig å bruke disse erfaringene i det framtidige arbeidet, sier Småvik.

Tryggere kommunikasjon på nett

Å bidra til tryggere kommunikasjon om selvmord er et annet mål i planen. Blant tiltakene for å lykkes med det er å gjennomføre folkeopplysningskampanjer om selvmord, å styrke kompetansen om skadelig innhold på nett blant dem som jobber med barn og unge, vurdere minstestandard for opplæring av de som besvarer hjelpetelefonene, opprette et nasjonalt krisetelefonnummer, og vurdere å etablere en nødknapp på sosiale medier.

-Tiltak knyttet til nettkommunikasjon er nødvendige, og trengs å konkretiseres ytterligere. Nødknapp i sosiale medier hadde vært bra. Sitter du der som ungdom og får vite at noen planlegger å ta livet sitt, vil det være god hjelp å få opp informasjon om hva du skal gjøre, mener Småvik.

Begrense tilgang

Det å begrense tilgangen til metoder for selvmord er planens tredje hovedmål.

-Brosikring, bedre sikkerhetstiltak rundt jernbanen og annet har det vært jobbet mye med før, og er fint om utvides, mener hun.

Bedre tjenester

Å gi god hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko er fjerde hovedmål. Her fremheves flere tiltak, som å gjøre helsestasjons- og skolehelsetjenesten mer digitalt tilgjengelig, revidere retningslinjene for selvmordsforebygging i psykisk helsevern, og satse mer på kommunale lavterskeltilbud. Rask psykisk helsehjelp trekkes spesielt frem som et godt selvmordsforebyggende tilbud, som regjeringen ønsker å spre til langt flere kommuner.

-At retningslinjene skal revideres er bra, for de har i dag altfor stort fokus på risikovurdering. Det er viktigere å jobbe med gode relasjoner til de man skal hjelpe, og oppnå tillit, noe risikovurderinger kan komme i veien for, mener Småvik.

Bedre oppfølging av etterlatte

Umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte etter selvmord er det femte målet i handlingsplanen. Her skal det i samarbeid med etterlatteorganisasjoner vurderes å utforme standardisert oppfølging av etterlatte ved selvmord.

-At oppfølging av etterlatte skal styrkes er veldig viktig. Etterlatte etter selvmord utvikler oftere enn andre komplisert sorg. Mange som har mistet nære i selvmord kommer seg kanskje ikke i jobb på mange år. I dag er det stort sett den frivillige organisasjonen Leve som ivaretar etterlatte med likepersonsarbeid og sorggrupper, og de gjør en veldig viktig og god jobb. Men det er frivillige. Det offentlige bør kobles tettere opptil Leve, ifølge Småvik.

Forebygge i somatiske tjenester

Siste hovedmål i planen er å øke forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging. Flere obduksjoner ved mistenkt selvmord, register for selvskading og selvmordsforsøk og økt forskning på forebygging av selvmord for ulike grupper som innvandrere, samer og LHBTIQ, er blant tiltakene for å oppnå dette målet.

-Det er mange gode forslag, som må konkretiseres. Disse gruppene vet vi kan være sårbare og det trengs mer kunnskap om forebygging for blant annet disse gruppene. Det er også bra at det varsles økt satsing på at somatiske avdelinger skal jobbe selvmordsforebyggende. Mange med alvorlige somatiske sykdommer kan komme dit at de tenker på selvmord. Somatiske avdelinger bør ta opp slike spørsmål med pasienter ved mistanke, og bruke tid på å formidle håp og løsninger rundt hvordan livet kan leves om man for eksempel har store funksjonstap, sier hun.

-Det er mange gode forslag, som må konkretiseres, mener Rita Småvik i RVTS Midt.

Kommenter:

Mer om

nyheter selvmordsforebygging

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen