Minst fornøyd er arbeidsledige, lavtlønnede, lavt utdannede, samt personer med nedsatt funksjonsevne, psykiske plager og ikke-heteroseksuell identitet.
Yngre scorer også lavere på livskvalitet enn eldre, viser en ny SSB-rapport om hvordan nordmenn opplever egen livskvalitet, lansert 7. oktober.
-Undersøkelsen viser at de yngste kommer dårlig ut på svært mange indikatorer på subjektiv livskvalitet, sammenliknet med eldre, sier medforfatter og seniorrådgiver Elisabeth Rønning, til ssb.no.
Rapporten deler deltakerne inn i de fem hovedgruppene pensjonister, yrkesaktive, studenter, uføre og arbeidsledige. Av disse er det pensjonister som rapporterer å være mest tilfredse med egen psykiske helse, bosted, fritid og økonomi.
-Pensjonister opplever også i større grad mening og engasjement i livet, og det er omtrent 9 av 10 som oppgir å ha overvekt av positive følelser i livet, sier Rønning.
NAPHA-leder Ellen Hoxmark synes skillet mellom unge og eldre er interessant.
-I webinaret ble det pekt på at eldre ofte har god helse, nedbetalte lån og god økonomi, mens unge kanskje i større grad bekymrer seg for fremtiden knyttet til blant annet klimautfordringer. Det er også verdt å merke seg at de som rapporterer å bruke mye tid på sosiale medier også opplever lavere tilfredshet med livet, sier Hoxmark.
Samtidig viser undersøkelsen at flertallet av befolkningen er tilfredse med livet. 26 prosent oppgir at de har høy tilfredshet med livet, som betyr at de svarer 9 eller 10 på en skala fra 0 til 10.
-Et viktig funn i rapporten er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon. Personer som er arbeidsledige eller uføre og personer med helseutfordringer, er eksempler på grupper som er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet, uttaler Rønning.
Under et webinar om rapporten 7. oktober ble det pekt på at undersøkelsen ble gjennomført i mars - samtidig som Norge ble nedstengt på grunn av koronapandemien - og at dette kan antas å ha påvirket svarene i negativ retning. Den sterke sammenhengen mellom personlig økonomi og opplevd livskvalitet ble også fremhevet, det vil si at god inntekt ofte samsvarer med god livskvalitet og motsatt om man har lav inntekt.
Spørsmål som ble stilt i undersøkelsen var hvor tilfreds man er med livet, tilfredshet med ulike livsområder, optimisme for framtiden, engasjement, mestring, sosiale relasjoner og positive og negative følelser.
NAPHA-leder Ellen Hoxmark fulgte webinaret der undersøkelsen ble presentert, og bet seg merke i at en representant fra Indre Østfold kommune etterspurte hjelp til å tolke og bruke dataene.
-Jeg ser det som en utfordring til oss og andre kompetansemiljøer om å bistå kommunene med å gjøre dataene forståelige og anvendelige i kommunenes praktiske hverdag, sier Hoxmark.
Hun er også opptatt av hvordan ulikheter i levekår slår inn på folks tilfredshet med livet.
-80 prosent av befolkningen har god inntekt og god livskvalitet. De som faller utenfor arbeid og aktivitet, ser vi at også taper på dette området. Jeg synes begrepet skjevfordeling av livskvalitet, som ble nevnt i webinaret av Ragnhild Bang Nes fra Folkehelseinstituttet, er et treffende og godt ord å bruke om dette fenomenet, sier Hoxmark.
Dette er også den første livskvalitetsundersøkelsen hvor man får kunnskap om ulik kjønnsorientering og livskvalitet.
-Blant personer med ikke-heteroseksuell identitet er det langt flere som rapporterer om lav livskvalitet. Det er bra at vi nå får mer kunnskap om denne gruppa, fordi det gir bedre grunnlag for å målrette tiltak, sier hun.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
