Nederlandske forskere har oppsummert hva som kjennetegner helhetlige tjenestetilbud for personer med sammensatte hjelpebehov. Her beskriver vi prinsippene og drøfter hvordan kunnskapen kan brukes i aktuell utvikling av psykisk helse- og rustjenestetilbudet i Norge.
FORSKERE FANT: Ett av sju prinsipper i «integrated care» er at profesjonelle arbeider sammen i team og etablerer gode arbeidsfellesskap i samarbeid med brukere, deres familier og med nærmiljøet. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com).
FORSKERE FANT: Ett av sju prinsipper i «integrated care» er at profesjonelle arbeider sammen i team og etablerer gode arbeidsfellesskap i samarbeid med brukere, deres familier og med nærmiljøet. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com).
Aktuelle tilskuddsordninger:
Helsedirektoratet har en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til Sekretariatsfunksjon for kommunene i helsefellesskap. Informasjon og regelverk om ordningen finnes på hdir.no.
Det er også mulig å søke om midler til etablering av helhetlige, samtidige og virksomme tjenestetilbud til voksne med langvarige og sammensatte tjenestebehov. Noen av målene med tilskuddsordningen er å bidra til økt implementering av kunnskapsbaserte tjenestemodeller og bidra til fortsatt utprøving og evaluering av nye metoder/arbeidsformer og modeller på psykisk helse-, rus- og voldsfeltet.
Ifølge WHO, er «integrated care», eller helhetlige tjenestetilbud, et mønster for helsetjenesteutvikling nå. Bakgrunnen er at så mange flere får sammensatte helseutfordringer, som for eksempel samtidige psykisk helse- og rusproblem.
Det er fortsatt et stykke igjen til at alle som har behov for det får helhetlige tjenestetilbud i Norge. I artikkelen Sammenheng i tjenestene – hvordan opplever brukerne det? forklarer Solveig Kjus, medforsker i NAPHA, dette ved en gjennomgang av rapporter og forskning på brukernes erfaringer.
Som WHO beskriver, er noen av helsetjenestetilbudets store utfordringer at tjenestene er fragmenterte, lite tilgjengelige og heller ikke økonomisk bærekraftige. Tjenestene må i større grad tilbys i nærmiljøet og ta utgangspunkt i personens helhetlige hjelpebehov (WHO 2015). Hjelp og tjenester bør tilbys i partnerskap mellom kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester - og frivilligheten.
Forståelsen av hva et helhetlig tjenestetilbud er, er ulik, og det vanskelig å forske på virkningen av tilbud som ikke er entydig beskrevet.
Dette var noe av bakgrunnen da nederlandske forskere i 2018 oppsummerte hva som karakteriserer disse typene hjelp og tjenester, og publiserte artikkelen Values of Integrated Care: A systematic Review om litteraturstudien de hadde gjort.
Forskningen inkluderte mange ulike tjenestetilbud, ikke bare psykisk helse- og rustjenester. Tjenestetilbud med beskrivelser som «integrated care», «care coordination», «collaborative care» eller «comprehensive care» ble inkludert. Deretter ble det gjort analyser av underliggende verdier, oppfatninger, prinsipper, arbeidsformer og ønskede mål for hjelpen.
De fant 23 beskrivende kjennetegn for helhetlige tjenestetilbud, men særlig sju prinsipper gikk igjen. Disse var:
Profesjonelle arbeider sammen i team, i samarbeid med brukere, deres familier, og nærmiljø- det etableres gode arbeidsfellesskap
Hjelpen organiseres som helhetlige behandlingsforløp som tilpasses brukerens situasjon. Det er stor grad av tilhørighet og fleksibilitet i kontakten mellom brukere, familier og profesjonelle, både innenfor team og mellom team.
Det er åpen, ærlig og transparent kommunikasjon mellom brukere, pårørende og profesjonelle.
Det tilrettelegges for, og brukeren støttes i, å bruke egne styrker, ta egne beslutninger og ta ansvar for egen helse.
Det er tilgjengelig et bredt utvalg av ulike tjenester som er tilpasset ulike behov og situasjoner for brukerne og deres familier.
Partnerskap av brukere, familier, nærmiljø og profesjonelle engasjeres i både planlegging, gjennomføring og forbedring av tjenestetilbud for den enkelte.
Alle anerkjenner at man har ansvar for kvaliteten og resultatet av behandlingen. Både brukeren, familien og de profesjonelle tar felles eierskap til tiltak og mål.
Forskergruppen foreslår å bruke funnene til videre forskning og forbedringsarbeid. De viser ikke konkret til hvordan dette kan gjøres, men til at en felles forståelse av grunnleggende prinsipper kan bidra til å styrke både samhandling rundt enkeltpersoner, og utviklingen av mer helhetlige tjenestetilbud på systemnivå.
Vi tror kunnskapen om de sju prinsippene kan komme til nytte i arbeidet med å utvikle samhandlingen i psykisk helse- og rusarbeidet på tvers av tjenester. De sju grunnleggende prinsippene gir en felles forståelse å bygge utviklingsarbeidet på.
Lokalbaserte psykisk helse- og rustjenester, fagpersoner og brukere, forebyggende arbeid og behandling, helse- og sosialtjenester og ulike fagområder - alle involverte tjenester og enkeltpersoner skal samhandle. Det skal skje innad i kommuner og mellom kommuner- og spesialisthelsetjenester.
Et av målene for pakkeforløpene innen psykisk helse og rus er bedre samhandling mellom ulike virksomheter. Det skal blant annet gis tilbakemelding til henviser og fastlege når behandlingsplan er utarbeidet, ved endringer i behandlingsplanen, ved endringer i pasientens tilstand, eller når behandlingen tilsier at man skal gi tilbakemelding. Dersom pasienten har behov for, eller ønsker, oppfølging fra kommunen, skal det varsles så raskt som mulig, slik at det kan etableres et sømløst samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Det skal jevnlig avholdes samarbeidsmøter hvor man koordinerer tiltakene. For personer med behov for langvarig oppfølging i spesialisthelsetjenesten, er anbefalingen at det skal tilbys behandling og oppfølging i aktivt oppsøkende behandlingsteam, bestående av personell fra både spesialist- og kommunehelsetjeneste.
Et annet mål er bedre brukerinvolvering. Det er anbefalinger om bruk av feedbackverktøy, jevnlig evalueringer av behandlingen og medvirkning i arbeidet med behandlingsplan. Det skal også tilrettelegges for samvalg – der bruker blir informert og sees på som en likeverdig partner i beslutningsprosesser.
En evalueringsrapport som oppsummerer fagfolks erfaringer etter det første året med pakkeforløpene, viser at det både er mangelfull samhandling og lite involvering av kommunene (SINTEF 2020). Til tross for at den første evalueringen viser at man foreløpig ikke ser at pakkeforløpene har bidratt til verken mer brukermedvirkning eller mer sammenhengende og koordinerte forløp, så kan pakkeforløpene være en ramme for å styrke mer helhetlige tjenestetilbud. For å få til dette, er det fremover behov for en økt innsats rettet mot selve samhandlingen og brukerinvolveringen, ikke bare forløpsregistrering.
På systemnivå skal det samarbeides om å utvikle godt koordinerte, helhetlige tjenestetilbud for personer med sammensatte tjenestebehov. Fremover er det særlig gjennom de nye helsefellesskapene man skal legge strategier og samskape nye helhetlige psykisk helse- og rustjenester for innbyggerne. Innenfor denne rammen skal det være muligheter til å skreddersy et mangfoldig tjenestetilbud ut ifra befolkningens behov, med utgangspunkt i samarbeid mellom ulike deler av tjenestene og innbyggerne som har behov for tjenestetilbudene.
I helsefellesskapene skal politisk ledelse, fagledelse, fagfolk, fastleger og brukere møtes, og sammen planlegge tjenesteutvikling på tre nivå: partnerskapsmøtet, strategisk samarbeidsutvalg og faglige samarbeidsutvalg. Dette skal bidra til medvirkning i hele prosessen, fra strategiarbeid til utarbeidelse av konkrete prosedyrer for hvordan samhandlingen skal foregå.
For mindre kommuner kan være nødvendig å utvikle interkommunalt samarbeid om ressurskrevende tjenester og tjenesteutvikling. Dette gjøres av mange kommuner allerede. Sammen med spesialisthelsetjenesten, brukere, pårørende, fastleger og aktører i nærmiljøene, kan kommunene gjennomføre samskapningsprosesser hvor man ser tjenesteutvikling i sin egen organisasjon i sammenheng med andres.
Kan kunnskapen om helhetlige tjenestetilbud styrke dette arbeidet i helsefellesskapene? NAPHA mener at ny kunnskap og mer felles innsikt i hva helhetlige tjenestetilbud er, kan bidra til felles kunnskapsgrunnlag, felles verdigrunnlag, mer omforente arbeidsformer og felles mål.
Hvis du har behov for råd og veiledning om samhandling, kjenner NAPHA til mange gode samhandlingsinitiativ over hele landet. Du finner mye informasjon og mange gode samhandlingseksempler på napha.no, og du kan også kontakte oss på kontakt@napha.no.
Zonneveld, N, et al. Values of Integrated Care: A Systematic Review. International Journal of Integrated Care, 2018; 18(4): 9, 1–12.?DOI: https://doi.org/10.5334/ijic.4172
WHO (2015), WHO global strategy on people-centred and integrated health services ,Interim report
Sintef digital Helsetjenesteforskning, Åndanes, Kaspersen, Melby, Lassemo (2020). Rapport. Pakkeforløp for psykisk helse og rus – fagfolks erfaringer første året. Lastes ned her: sintef-2020_00064-evaluering-av-pakkeforlop-psykisk-helse-og-rus.pdf
Aktuelle tilskuddsordninger:
Helsedirektoratet har en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til Sekretariatsfunksjon for kommunene i helsefellesskap. Informasjon og regelverk om ordningen finnes på hdir.no.
Det er også mulig å søke om midler til etablering av helhetlige, samtidige og virksomme tjenestetilbud til voksne med langvarige og sammensatte tjenestebehov. Noen av målene med tilskuddsordningen er å bidra til økt implementering av kunnskapsbaserte tjenestemodeller og bidra til fortsatt utprøving og evaluering av nye metoder/arbeidsformer og modeller på psykisk helse-, rus- og voldsfeltet.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?