Vår undersøkelse om hva som kan være gode boligløsninger for mennesker med komplekse utfordringer innen rus og psykiske helse, munner ut i en rekke funn, som vi håper vil komme til nytte.
Undersøkelsen «Nomader på lavterskel? - Boligløsninger for personer med rusproblemer og psykiske lidelser» er basert på fokusgruppeintervjuer med ansatte i ti utvalgte kommuner, sentrale bruker- og/ eller pårørendeorganisasjoner på feltet, og studier av sekundærdata. Vi har kartlagt bokvalitet, kommunenes botilbud, tjenester knyttet opp mot botilbudet, boligsosial organisering og økonomiske forhold. I tillegg har vi sett på kommunenes og organisasjonenes perspektiver på brukermedvirkning for innbyggere med rus- og psykisk helseutfordringer.
Alle disse strukturene representerer elementer i boligløsninger som kan fremme bo- evne og bo- kompetanse hos disse innbyggerne. Gode boligløsninger forutsetter et samspill mellom 1) bokvalitet, 2) boligtilbud, 3) boligtjeneste, 4) boligsosial organisering, 5) økonomiske dimensjoner og 6) brukermedvirkning.
God bokvalitet er et samspill mellom menneske, bolig, boligmiljø og lokalsamfunn. Mennesker har forskjellige forståelser av hva god bokvalitet er.
Kommunene og bruker- og/ eller pårørendeorganisasjonene fremhever følgende punkter som sentrale for god bokvalitet: 1) helhetlig forståelse av boligtilbudet, 2) botrening, 3) trygghet, kontinuitet og tilhørighet, 4) bolig og tjenester hører sammen, 5) bolig og tjenester bør ha livsløpsstandard og 6) individualiserte tilpasninger; forskjellige folk trenger forskjellige boliger.
Det finnes et mangfold av boligtilbud til personer med ROP-utfordringer. Vi har delt dette mangfoldet inn i fem hovedkategorier: (i) boliger (spesialiserte bofellesskap og småhus) for de med størst utfordringer knyttet til det å bo, (ii) bofellesskap for andre med vesentlige ROP-utfordringer, (iii) bofelleskap for rehabilitering for styrking av boevne, (iv) Housing First boliger og (v) akutte og midlertidige boliger.
I de fleste deltakerkommuner er boligtilbudet ikke tilpasset behovene til personer med utfordringer innen rus og psykisk helse. Det finnes kapasitetsmangler som skaper flaskehalser og opphopningseffekter. En utfordring er å ha nok samlokaliserte boliger, slik at en kan tilby tiltak tilpasset ulike grupper med varierende krav til oppfølging og boligens karakter (f.eks. robusthet).
En annen utfordring handler om å ha nok kapasitet i bolig- og tjenestetilbud for å motivere til overgang til mer ordinære boliger. Behovene kan variere over tid, og det er behov for ulike tilbud til kvinner, menn, ungdom og eldre. Kommunene må derfor identifisere hvordan de kan tilby differensierte boligløsninger.
Kommunene har ikke et tjenestetilbud som fullt ut reflekterer hvor stort hjelpebehov personer med rus- og psykiske utfordringer har. Personer med ROP-utfordringer har ofte behov for tjenester på andre tider av døgnet enn det som tilbys av kommunene i dag. Flere av kommunene gir uttrykk for at de både ønsker og ser behov for økt bemanning for å kunne utvide tilbudene. Likevel opplyser flere kommuner om at planlagte tilbud har blitt stoppet eller at en vurderer kutt i bemanning. Kuttene er begrunnet i økonomiske forhold, og ikke faglige vurderinger.
Det er behov for differensierte og fleksible tjenester. Flere av kommunene påpeker at de har gode erfaringer med Housing First og at evalueringer har vist høy bostabilitet. Innen Housing First har en tilgang på mer personalressurser, og en har høyere grad av fleksibilitet i tjenestene. Det stilles derfor spørsmål ved om de gode resultatene utelukkende skyldes Housing First – modellen, eller om en kan oppnå økt bostabilitet for flere, hvis en har samme bemanningsnorm og fleksibilitet i andre kommunale tjenester.
Tilbud om aktiviteter og hjelp til å mestre sosiale settinger bør ses i sammenheng med boligtjenester. Flere kommuner har gode erfaringer med bruk av miljøvaktmestere eller vektere. Inntrykket er at de ulike rollene gir nye muligheter for samhandling, og en har også opplevd reduserte vedlikeholdskostnader.
Både kommuner og bruker- og pårørendeorganisasjoner påpeker sårbare overganger mellom spesialisthelsetjeneste og kommunale tilbud.
Kommunene har dialog med den enkelte bruker om boligløsning. Begrensninger i kommunens økonomi og kapasitet av ulike tilbud, skaper imidlertid grenser for i hvilken grad beboere har mulighet til medvirkning. Kommunene har begrenset handlingsrom til å plassere beboere ut fra hva de ideelt sett ville sett som beste løsning. De kan være bundet av eksisterende beboersammensetning og husleieavtaler.
Sammensetning av beboere i et tiltak er en viktig side ved bomiljøet og vil kunne påvirke bo-stabiliteten. Både bruker- og pårørende organisasjoner og kommuner problematiserer dette.
Kommunene har utfordringer når det gjelder samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. En del kommuner melder om fragmenterte tjenester der det er ulike oppfatninger på eiersiden og helse/velferdssiden. Kommunene ønsker samarbeidsarenaer og/eller felles strukturer på boligsosialt arbeid.
Flere kommuner melder om positive erfaringer når det gjelder utvikling av nye samarbeidsarenaer. Det er også ønskelig med tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten i forhold til kartlegging av tjenestebehov ved overgang til egen bolig.
Økonomiske aspekter og kostnadsvurderinger har innvirkning på boligløsningene til målgruppa. Vi har identifisert få tilgjengelige analyser når det gjelder sammenlikning av kostnader ved ulike boligløsninger. For noen tema kommer imidlertid økonomiske vurderinger til uttrykk:
Det synes å være mangel på helhetlige sosial- og økonomifaglige analyser, hvor ulike boligløsninger ses i sammenheng. For å kunne tilby gode og differensierte boligløsninger bør det utføres helhetlige evalueringer av effekten og sammensetningen av kommunale boligløsninger.
Ifølge bruker- og / eller pårørendeorganisasjoner bør boliger og tjenester bør ha en livsløpsstandard. Man skal kunne slå seg til ro et sted. Tjenestene som arbeider med denne innbyggergruppa bør øke kompetansen på bolig som prosess, og man behøver et passelig forhold mellom omsorg/ hjelp og ansvar. Det er viktig med fleksibilitet, tilgjengelighet og kontinuitet i tjenestene. Man har behov for gode rammer, økonomi og organisering i kommunene.
I likhet med kommunene, fremhever også bruker- og pårørendeorganisasjonene at det er viktig med et godt samarbeid mellom kommunene og brukerorganisasjonene, samt frivillige organisasjoner.
Basert på funn fra dette prosjektet har vi utarbeidet en rekke anbefalinger for gode boligløsninger for mennesker med utfordringer innen rus og psykiske helse, som har sammensatte og komplekse hjelpebehov.
Anbefalingene er basert på tilbakemeldingene fra kommuner og bruker- og/ eller pårørendeorganisasjonene. De bygger på en recovery-basert forståelse, og brukermedvirkning er en forutsetning for det samarbeidet som kreves for å kunne danne et fellesskap rundt gode boligløsninger for målgruppa.
Nettverksarbeid foregikk ved Feragen i Røros i null grader nylig. Naturen var konferanserom, og folk lå i telt.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
Helseenheten i Dovre kommune samarbeider med spisesteder og Frivilligsentralen om et sosialt middagstilbud for innbyggerne
– Noen ganger kan en slå flere fluer i en smekk, sier helserådgiver i Dovre kommune, Gunn Sverdrup. – Det har vi gjort med Eta i lag.
