Rapporten tar for seg mange ulike områder innen psykisk helse og rus-arbeid.

– Sett fra et kompetansesenter-ståsted er det helt klart delen om at det er for stor mangel på bruk av ny og oppdatert kunnskap, og kvalitetsforbedring i tjenestene som skiller seg ut som den viktigste komponenten, sier Ellen Hoxmark, leder i NAPHA.

Dokument 3:13 (2020–2021) Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester

Systematisk arbeid med kvalitetsforbedring

Behandling av psykiske utfordringer bør utføres i tråd med kunnskapsbasert praksis. Og rapporten fra Riksrevisjonen påpeker blant annet at alle som yter helse- og omsorgstjenester, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

– Det skal etableres systemer for å innhente tilstrekkelig informasjon og kunnskap både i og utenfor virksomheten.

Det er likevel kun 25 prosent av kommunene som oppgir at de har gjennomført analyser av klager, avvik eller uønskede hendelser i pasientsaker i løpet av de siste tre årene, til tross for at det er pålagt. Riksrevisjonen mener derfor at mange kommuner ikke utnytter sentrale informasjonskilder som kunne blitt benyttet som grunnlag for å heve kvaliteten på tjenestene, og at det er alvorlig at personer med psykiske lidelser ikke får tilbud om den behandlingen som anbefales ut fra dagens kunnskapsgrunnlag.

Kvalitetsutvikling er et lederansvar

Helsedirektoratet opplever at det kan være en utfordring å få kommunene og spesialisthelsetjenesten til å implementere kunnskapsbasert praksis, selv om det finnes mange virkemidler og verktøy som kan være til hjelp i dette arbeidet.

– Det er ikke til å komme bort fra at det er et lederansvar å sørge for at kunnskapsbasert praksis blir innført i tjenesten, og dette er noe NAPHA stadig jobber med å støtte kommunene og ledelsen på. Vi vet at det finnes mye kunnskap, men at den ikke blir tatt i bruk. Vi vet også at det er vanskelig i en hektisk hverdag å oppdatere seg på ny kunnskap og implementere den i praksis.

Som rapporten viser mener nesten 70 prosent av behandlerne som har deltatt i undersøkelsen, at de ikke har nok tid til å utvikle seg faglig, og rundt halvparten av behandlerne opplever at det er vanskelig å holde seg oppdatert om de siste behandlingsmetodene som er utviklet.

Riksrevisjonen konstaterer at det derfor er ekstra viktig å legge til rette for at oppdatert kunnskap er lett tilgjengelig for de ansatte, og det er dette NAPHA jobber med å støtte kommunene på.

– Vi har mye kontakt med og samarbeider med ansatte, ledere, forskere, brukere og pårørende av psykisk helse- og rustjenester i hele landet og sprer kunnskap basert på praksiserfaring, brukerkunnskap og forskning.

Kompetansesentrene bidrar sammen

NAPHA veileder kommuner og deres samarbeidspartnere innen lokalt psykisk helsearbeid, men er ikke alene om dette.

– Med oss i arbeidet har vi mange kompetansesentre. Både Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og Kompetansesenter rus (KoRus) samt Regionsenter for barn og unges psykiske helse – Øst og Sør/Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern (RBUP/RKBU), jobber aktivt med å bistå kommunene i arbeidet med kompetanseutvikling. Vi har hver våre områder innen psykisk helse og rus-feltet som vi har ansvar for.

NAPHA er og vil fortsatt gjerne være i kontinuerlig dialog med kommunene.

– Flere av prosjektene vi jobber med å implementere svarer ut behov som påpekes i rapporten. Eksempler er mer brukerorienterte tjenester, bedre samhandling og tjenestemodeller som Rask psykisk helsehjelp og oppsøkende FACT-team rettet mot ungdom. Sjekk også ut innholdet på nettsidene våre. Om det er noe informasjon du ikke finner eller andre ting som du trenger: ta kontakt! Vi er her for dere, avslutter Hoxmark.

Lokalt psykisk helsearbeid

Andre funn i rapporten det kan være verdt å merke seg:

• Befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner enn i andre.
• Nesten 30 prosent av kommunene tilbyr ikke oppsøkende tjenester til voksne med psykiske plager og lidelser eller til voksne med samtidige psykiske plager og lidelser og rusmiddelproblemer.
• Åtte prosent av kommunene har ikke et øyeblikkelig hjelp døgntilbud til pasienter og brukere med sykdom innenfor psykisk helse og rus, til tross for at det har vært en plikt siden 2017.
• 60 prosent av kommunene har ikke medvirket i forskningsprosjekter i psykisk helse eller rus de siste tre årene.
• Mange kommuner og poliklinikker i psykisk helsevern sikrer ikke tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørendeinvolvering.
• 25 prosent av kommunene ikke har evaluert tjenestene til voksne med psykiske plager og lidelser i løpet av de siste tre årene.
• Det har vært en betydelig produksjon av forskningsbasert kunnskap på feltet de siste 20 årene, men det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som finnes om behandling av psykiske plager og lidelser er fortsatt mangelfullt.
• Flertallet av kommunene mener at nasjonale faglige råd og nasjonale veiledere er nyttige verktøy som bidrar til å sikre at kommunenes tjenester er basert på kunnskap, og derfor er det uheldig at mange av dem ikke er oppdatert med hensyn til kunnskapsutvikling, regelverksendringer eller endringer i organisering.