SINTEF har intervjuet kommuner og beboere og funnet grep man kan ta for å lykkes med småhus. Beliggenhet, verdighet og medbestemmelse er viktige faktorer.
AKTUELT: Bokvalitet og verdighet har i løpet av de siste årene blitt løftet frem i de fleste kommuner. Det er ikke lenger tilstrekkelig kun med et tak over hodet til de det er vanskelig å finne bolig til. (Ill.foto: www.colourbox)
AKTUELT: Bokvalitet og verdighet har i løpet av de siste årene blitt løftet frem i de fleste kommuner. Det er ikke lenger tilstrekkelig kun med et tak over hodet til de det er vanskelig å finne bolig til. (Ill.foto: www.colourbox)
Medbestemmelse og god beliggenhet er viktig når man skal skape gode botilbud i småhus for personer med samtidig rus- og psykisk helseproblematikk, ifølge en ny SINTEF-rapport, som er laget på oppdrag av Husbanken.
Bokvalitet og verdighet har i løpet av de siste årene blitt løftet frem i de fleste kommuner. Det er ikke lenger tilstrekkelig kun med et tak over hodet til de det er vanskelig å finne bolig til. En sjuskete og bortgjemt bolig kan bidra til stigmatisering og et skille mellom «dem og oss», skriver forskerne i rapporten, som er bygd på studier fra SINTEF fra 2019 og 2020.
Målet med rapporten har vært å finne og dele suksesshistorier om prosesser og løsninger, og å få frem beboernes eget syn på småhus, gjennom intervjuer og en film.
Rapporten inneholder en grundig litteraturgjennomgang, som byr både på korte oppsummeringer og henvising til videre litteratur. Den har også et vedlegg med bilder og planskisser av ulike småhusprosjekt.
SINTEF har intervjuet både ansatte og beboere i arbeidet med rapporten. 14 kommuner som har bygd småhus har deltatt på en skriftlig undersøkelse. Svarene viser at kommunene er fornøyde med småhusene. Boligformen kan være en plattform for å oppleve mestring og et godt liv, på tross av problemer med rus og psykisk helse.
For noen kan småhus være et steg mot en ordinær bolig. For andre kan det gi en skjermet, men verdig bosituasjon.
14 småhusbeboere i ti ulike kommuner er også intervjuet. Svarene viser at mennesker med alvorlig ROP-problematikk har akkurat samme behov som alle andre for å ha et sted som er sitt.
De trenger et sted der de kan låse døra og være trygge. At boligen er fin å se på og er bygd og innredet med gode materialer, er også viktig for dem.
Det viser seg at beliggenhet med nærhet til kollektivtilbud og butikk er viktig, samt å involvere beboerne i planlegging og skape eierforhold.
Det bør avklares hva ulike parter kan bestemme, en bør etablere godt samarbeid med naboer, og har kontaktpersoner som er der for beboerne ved behov.
Ellers er det nødvendig å tenke på brannsikkerhet og rømningsmuligheter, både for ansatte og beboere, ved brann, utagering og fare for vold.
En bør opprette samarbeid med politi og brannvesen og ha tilgjengelige helsetjenester.
Å begrense antall småhus på hver tomt er et viktig poeng, samt å tenke over hvem som bor i nærliggende småhus ved etablering av boforhold. Det bør velges robuste, men estetisk pene materialer, og skapes en god atmosfære.
Tekniske rom bør være lokalisert slik at man ikke trenger å gå inn i huset til beboerne for å ordne slike ting. For øvrig er det viktig med grei beliggenhet, at husene er estetisk fine å se på, og at planløsningen er god.
Rapporten beskriver også andre måter å jobbe med boligsosialt arbeid på, blant annet Housing First. Modellen baserer seg på at deltakere skal bo i spredte bomiljø i ordinære boliger, og motta oppfølging fra et Housing First-team.
Rapporten lenker til en film produsert av Husbanken og Baldurfilm, som viser hvordan en småhusbeboer opplevde boformen som stigmatiserende.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?