– Vi har sett at det er viktig at vi er med for å sikre overgangen til kommuner. Det går på å trygge både den dømte og kommunen slik at de vet at de har bistand, og at de vet at vi har samarbeid med politiet, sier Anders Ødegård, sosionom og medlem i arbeidsgruppen for det nye FACT-Sikkerhetsteamet i Innlandet.
FACT-Sikkerhet Vestre Viken var først ut, og i oktober er også FACT-Sikkerhet Innlandet i gang. Teamet er nå i forprosjekt.
I Innlandet har de jobbet tilnærmet lik et FACT-Sikkerhetsteam en god stund allerede, og har gjort seg mange av de samme erfaringene som Vestre-Viken. Terje Børseth-Olebakken, vernepleier og leder av forprosjektet for det kommende FACT-Sikkerhetsteamet påpeker at samfunnsvern er oppgave én.
– Men det kan falle ned fly, det kan skje mye som vi ikke har kontroll over, men det går på å ha en tydelig kommunikasjonslinje slik at vi får en telefon når det er en endring enten det gjelder psykose, rus, vold eller andre ting, og at det da opprettes gode ansvarsgrupper som er godt koordinerte, sier han.
I Innlandet ser de også at behandlingsmetoden FACT-Sikkerhet hindrer tilbakefall og gir brukere en bedre oppfølging.
– Vi vet hva de setter pris på den, for de ringer oss jo. Det går veldig mye på relasjoner – at de vet hvem de skal ringe til og vi jobber jo hele tiden med å bearbeide den relasjonen til den enkelte. Den er viktig, påpeker Børseth-Olebakken.
Teamet ser også at det å møte den enkelte hjemme gjør det lettere å få de med i lokalsamfunnet og med på aktiviteter.
Anser dere det som samfunnsøkonomisk med FACT-Sikkerhet?
– Målgruppen kommer til å fortsette å stige og så lenge staten ikke gir mer midler til dette arbeidet er behandlingsmetoden FACT-Sikkerhet en god måte å løse det på. Det rasjonaliserer driften vår, for det er ressurskrevende pasienter i utgangspunktet, sier Ødegård.
Børseth-Olebakken er enig.
– Jeg skal ikke være bombesikker, men jeg tror vi kan spare samfunnet for uheldige konsekvenser som ville kostet enda mer om vi ikke hadde hatt denne typen oppfølging. Vi er den eneste enheten i Innlandet som må ta de inn til behandling. Vi har 13 senger, og det er kapasiteten vår. Og jo mer som kommer, jo mer må vi ut.
Børseth-Olebakken tror de kommunene teamet har samarbeid med vil se en effekt av samarbeidet, og et forbedret samfunnsvern.
– Jeg har troen på FACT-Sikkerhet, om ikke hadde jeg aldri blitt med på det her. Jeg ser at vi har mulighet til å gjøre noe som blir bedre for alle.
Hva ville du sagt til helseminister Bent Høie om du fikk sjansen?
– Vi ønsker oss jo mer ressurser. Vi må få flere hjem og i egen bolig. FACT team er på plass, men vi trenger mer folk både fra kommunene og sykehusene, som jobber ute for det er der behovet er. Vi må til enhver tid kunne ta imot de som blir dømt til behandling, og forsvarlig behandling i institusjon er også et viktig tema. Det er uvisst per nå hvor forsinket vi er i forhold til rettsaker, men når samfunnet åpner vil vi se hvilket etterslep pandemien har gitt oss.
De siste 10 årene har det vært en markant økning i antall personer som blir dømt til behandling. Før ble flere av disse innlagt på tvang, men bare de siste fem årene har det vært en 52 prosent antall økning i dømte. I tillegg kom det en lovendring i 2019 som gjorde at man ikke lenger kan bli dømt til tre og deretter åtte år. Nå kan man kun bli dømt til tre og tre år og det gjør også at flere kommer raskere ut. Det er to utgaver av dom til behandling:
1. Den tidsuavhengige, hvor du dømmes til 3 år behandling, og deretter vurderes på nytt hvert 3. år
2. Den tidsavhengige, hvor du dømmes til 3 år, og er «ferdig behandlet». Denne bestemmelsen gjelder brysomme/plagsomme, og kalles på folkemunne plagsomhetsparagrafen.
Begge er hjemlet i lov om gjennomføring og etablering av straff, §62, og i psykisk helsevernloven etter kap.5.
Før 2019 var de dømte først og fremst schizofrene og under psykose i gjerningsøyeblikket. Nå er det flere som blir dømt som har personlighetsforstyrrelse og rusproblemer.
Medlemmer av arbeidsgruppen og styringsrådet for teamet i Innlandet er fordelt mellom Søndre Land, Elverum, Politiet Innlandet og Reinsvoll sykehus. De har også hatt med Statsforvalter i Innlandet og prosjektstøtte v/ ressursperson i hele perioden. Samtidig har det deltatt personer fra lokale FACT team og fra brukerutvalget i SI så langt i prosessen. Ansettelser i teamet skjer etter en samarbeidsavtale er signert, og milepæl er oktober.
Nettverksarbeid foregikk ved Feragen i Røros i null grader nylig. Naturen var konferanserom, og folk lå i telt.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
Helseenheten i Dovre kommune samarbeider med spisesteder og Frivilligsentralen om et sosialt middagstilbud for innbyggerne
– Noen ganger kan en slå flere fluer i en smekk, sier helserådgiver i Dovre kommune, Gunn Sverdrup. – Det har vi gjort med Eta i lag.
