– Vi har organisert det sånn at samtlige som skrives ut fra sikkerhetsseksjonen ved sykehuset blir vurdert og fulgt opp i en definert periode, sier Hanna Mantila, prosjektleder FACT-Sikkerhet Vestre Viken og spesialrådgiver ved Blakstad sykehus, Klinikk for psykisk helse og rus.
FACT-SIKKERHET: Fra venstre sosionom Jon Aksel Vegrim og psykologspesialist Nils Axel Pihlblad. (Foto: privat)
FACT-SIKKERHET: Fra venstre sosionom Jon Aksel Vegrim og psykologspesialist Nils Axel Pihlblad. (Foto: privat)
Teamet består i dag av teamleder Asgeir Johnsen, overlege Tor Helge Notland, psykologspesialist Nils Axel Pihlblad, sosionom Jon Aksel Vegrim, vernepleier Jeanette Rønningen og prosjektleder Hanna Mantila. Sykepleier Marianne Løvlien er for øyeblikket konstituert annen stilling. Avdelingssjef Sikkerhet Thomas Fuglerud er nærmeste leder.
Torunn Fagerland (VPL spes) var med å starte teamet. Hun jobber nå som avdelingssjef i Horten kommune. Erfaringskonsulent Therese Johnson, tidligere ansatt på sykehusnivå, bistod i utarbeidelsen av tjenestebeskrivelsen i forprosjektet.
NKROP har nå revidert FACT-fidelityskala versjon 2010. Arbeidsgruppen som har jobbet med det jobber ved NKROP. NAPHA har også deltatt i revideringen.
Flere som er dømt til psykisk helsevern skal få muligheten til å bo hjemme, samtidig som samfunnsvernet er ivaretatt. FACT-Sikkerhet (FACT-S) er et svar på dette behovet. Teamet skal sikre overgangen mellom institusjon og hjem, og bidra til at pasientene kan leve friere enn de hadde gjort uten denne tjenesten.
– Vi jobber mer tverrfaglig og har andre muligheter for helhetlig oppfølging enn tidligere. Det er også en fordel at kommunene i Vestre Viken allerede kjenner FACT-metoden godt, forteller Mantila.
Nasjonalt ses nå en tydelig økning i pasienter på dom som kommer inn på de lokale sikkerhetsseksjonene.
– Så vi forventer en proporsjonal økning i antall dømt til behandling også i Vestre Viken.
Teamet i Vestre Viken er det første FACT-sikkerhetsteamet i Norge. Det er et rent spesialisthelseteam og har vært operativt siden sommeren 2020. Teamet er knyttet opp mot 22 kommuner og har en støttefunksjon overfor FACT lokalt i form av konsultasjon og veiledning.
– Vi jobber med å sørge for vekst for den enkelte som er dømt til psykisk helsevern. Vi gjør det først og fremst ved å gi de sjansen til å bo og ha et eget hjem fremfor å være innlagt, sier Tor Helge Notland, overlege i FACT-S.
Oppfølgingen starter på sikkerhetsseksjonen på sykehuset. Der utreder de og finner ut hva både pasienten og samfunnet trenger. Pasientene er i hovedsak underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgn, har vedvarende forhøyet voldsrisiko og/eller er definert under «særskilt krevende oppfølging».
Hvordan løser dere det helhetlige ansvaret for at det blir gitt et godt tjenestetilbud til den enkelte?
– Stort sett får pasienten det de skal ha gjennom oss, sine boliger, fastlege og sosionom, også handler det om å tette eventuelle hull. Fra NAV trenger man mye hjelp! Så det er veldig kjekt å være med i teamet, sier Jon Aksel Vegrim, sosionom FACT-S.
FACT-S har ansvar for å ivareta samfunnsvernet og forebygge voldshendelser. I dette arbeidet bruker teamet ERM-systemet (Early Recognition Method) som mange kjenner.
– Det er veldig kommuniserbart. Da har vi en felles kunnskap om hva kommunen skal undersøke og hva vi skal spørre om, og vi får også opp de eventuelle endringene, sier Notland.
De fleste i teamet jobber også ved sikkerhetsseksjonen og det hjelper de i å skape den gode overgangen fra sykehus til kommunen. For å kunne vurdere voldsrisiko er det mye som handler om relasjon.
– En god, kontinuerlig relasjon hjelper oss til å vurdere hva som ligger bak volden, å se sammenhengene. De færreste som utøver vold gjør dette umotivert, og vi hjelper den enkelte med å jobbe med disse handlingsmønstrene, sier Asgeir Johnsen, teamleder FACT-S.
FACT-S har i år en hospiteringsordning med brukerspesialistene fra hvert av de lokale FACT-teamene, der de kommer på tavlemøtet og kan kommentere og stille spørsmål. I tillegg opprettes nå et eget brukerråd for alle pasientene som følges opp av teamet.
– Dette er ny vri på brukermedvirkning for denne type team og pasientgruppe som vi er spente på å prøve ut, sier Mantila.
Fra venstre: teamleder Asgeir Johnsen, vernepleier Jeanette Rønningen, avdelingssjef Thomas Fuglerud (på skjerm) og overlege Tor Helge Notland. (Foto: privat)
Pasienter fra sikkerhetsseksjoner får dessverre ofte et eget stigma fordi mange blir engstelige «der ute». En vesentlig fordel teamet opplever er at deres tilstedeværelse gjør kommunene mer vennligstilt til å ta imot pasienter.
– Etter at vi har skrevet ut en pasient, beholder vi det faglige behandlingsansvaret og det er tillitsvekkende for kommunene. Vi kan tilby både veiledning, men også trå raskt til når det trengs, forteller Thomas Fuglerud, avdelingssjef Sikkerhet Blakstad sykehus.
FACT-S har møter med den enkelte kommune før utskriving, fordeler oppgaver og har ansvarsgruppemøter fortløpende. Så lenge planene er tydelige opplever de å komme langt.
– Asgeir er jevnlig i dialog med kommunene. Kontakten er god fordi vi er lette å få tak i. Det må vi være for å sikre samfunnsvernet. Ved behov kan pasientene legges inn raskt og det fungerer. Vi har et godt samarbeid med akutt og mottaksfunksjonen ved sykehuset, forteller Notland.
Det er mange kommuner som ikke har tilbud til denne pasientgruppen, men i Vestre Viken ser de en ny utvikling der flere bygger ut egne tilbud.
I Drammen kommune opplever de at FACT-S fyller et tomrom i overføring av pasientene ut til kommunen. Tone Bodahl, avdelingsleder psykisk helse- og rustjenester i Drammen kommune, mener at kommunen nyter godt av å ha et FACT-sikkerhetsteam i Vestre Viken.
– Det oppleves som en trygghet og sikkerhet. FACT-S er tett på i oppfølgingen av den enkelte bruker, er lette å komme i kontakt med og dialogen er god. Brukergruppen generer ofte utrygghet og usikkerhet blant ansatte på grunn av deres historikk. FACT-S er med å ramme dette på en trygg måte, og det er de som har hovedansvaret for det tvungne vernet.
Trude Kjelsrud Aarevoll er forløpskoordinator psykisk helse og rus i Drammen kommune. Hun mener det å ha teamet tilgjengelig også hjelper kommunen i planlegging av utskrivelse.
– De har gode beskrivelser av tjenestebehov og boligbehov, er rause med informasjon om bruker slik at kommunen har de beste forutsetninger for å bli kjent med hele personen, og ikke bare historikken.
Tone Bodahl, avdelingsleder psykisk helse- og rustjenester i Drammen kommune, og Trude Kjelsrud Aarevoll, forløpskoordinator psykisk helse og rus i Drammen kommune. (Foto: privat)
Aarevoll sier teamet har forståelse for kommunens behov for støtte i oppfølgingen av brukerne.
– De er tett på og formidler at det er kort vei til reinnleggelse etter på forhånd gitte kriterier. De bidrar med god kompetanseoverføring og veiledning, slik at de ansatte i kommunen er best mulig rustet til å gi gode tjenester.
Tidligere var Drammen kommune mer prisgitt at den enkelte sykehusseksjon kunne sette av begrenset med ressurser en kortere periode for noe oppfølging etter utskrivelse, og det var utfordrende å komme i dialog ved forverring eller behov for veiledning.
– FACT-S er tilgjengelige, de er ute hos brukerne, og de formidler en klar og tydelig ansvarsfordeling i forhold til å ivareta samfunnsvernet. Et godt samarbeid mellom kommune og FACT-S er avgjørende for at disse brukerne skal kunne bo hjemme når de er klare for det, forteller Bodahl.
Elin Skoglund er teamleder i FACT Asker. Hun opplever det som en trygghet og sikkerhet, både for pasienten, det lokale FACT-teamet og samfunnet, å vite at pasientene som skrives ut av sikkerhetsseksjonen i første omgang følges opp av FACT-S.
– I tillegg setter jeg pris på at teamet har påtatt seg en veiledningsfunksjon og vært rause med at vi kan ringe de om vi er i tvil og ønsker innspill i ulike situasjoner.
Det er viktige og vanskelige vurderinger som skal gjøres rundt enkeltmennesker, og da synes Skoglund det er fint å konferere med noen som har spesialkunnskap.
– FACT-S kjenner flere av pasientene vi følger opp fra tidligere innleggelse og har ellers mengdetrening på problemstillinger vi møter mer sjeldent.
Skoglund mener støtten fra FACT-S bedrer treffsikkerheten og trygger vurderinger og beslutninger som tas lokalt. Bedre kjennskap til hverandre samt gode erfaringer, gir lavere terskel for å ta kontakt med hverandre.
– Sammen utgjør vi en bedre helhet.
Elin Skoglund, teamleder i FACT Asker. (Foto: privat)
FACT-S opplever at de som får komme hjem og får behandlingen sin derfra, fremfor å være innlagt, setter stor pris på det. Det er alltid tydelig at teamet også innehar en kontrollfunksjon, men så lenge det er godt kommunisert er det mindre problematisk enn man kanskje skulle tro.
– De som er dømt har jo ofte et mål om å komme av dommen. Da må kriterier være oppfylt, og vi hjelper de å jobbe med det. Det er ikke et mål for oss at pasientene skal forbli på dom, sier Nils Axel Pihlblad, psykologspesialist i FACT-S.
Flere foretak oppretter nå egne FACT-sikkerhetsteam. Teamet i Vestre Viken har allerede et godt samarbeid med teamet ved Sykehuset Innlandet som er i forprosjektfasen og like team i Danmark og Nederland. FACT-S er et svar på presset på lokale sikkerhetsplasser, økningen i antall dømt til behandling og føringene om at pasienter skal motta behandling og rehabilitering hjemme.
Teamet består i dag av teamleder Asgeir Johnsen, overlege Tor Helge Notland, psykologspesialist Nils Axel Pihlblad, sosionom Jon Aksel Vegrim, vernepleier Jeanette Rønningen og prosjektleder Hanna Mantila. Sykepleier Marianne Løvlien er for øyeblikket konstituert annen stilling. Avdelingssjef Sikkerhet Thomas Fuglerud er nærmeste leder.
Torunn Fagerland (VPL spes) var med å starte teamet. Hun jobber nå som avdelingssjef i Horten kommune. Erfaringskonsulent Therese Johnson, tidligere ansatt på sykehusnivå, bistod i utarbeidelsen av tjenestebeskrivelsen i forprosjektet.
NKROP har nå revidert FACT-fidelityskala versjon 2010. Arbeidsgruppen som har jobbet med det jobber ved NKROP. NAPHA har også deltatt i revideringen.
Nettverksarbeid foregikk ved Feragen i Røros i null grader nylig. Naturen var konferanserom, og folk lå i telt.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
Helseenheten i Dovre kommune samarbeider med spisesteder og Frivilligsentralen om et sosialt middagstilbud for innbyggerne
– Noen ganger kan en slå flere fluer i en smekk, sier helserådgiver i Dovre kommune, Gunn Sverdrup. – Det har vi gjort med Eta i lag.
– Det gir meg mye å dele mine erfaringer med andre, sier Christer Storrønning, som holdt en workshop for utendørsterapifeltet m. fl. nylig
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?