Målfrid J. Frahm Jensen mener journalnotat kan sette pasientens rettssikkerhet i fare. Hun vil ha flomlyset rettet mot denne dokumentasjonen.
FASIT: – I en eventuell konfliktsituasjon vil journaldokumentene være fasiten, peker Målfrid Frahm Jensen på. (Foto: Styrk Fjærtoft)
FASIT: – I en eventuell konfliktsituasjon vil journaldokumentene være fasiten, peker Målfrid Frahm Jensen på. (Foto: Styrk Fjærtoft)
I oktober deltok hun på webinaret «Menneskerettigheter, deltakelse og medborgerskap innen psykisk helse og rus». Webinaret var et oppspill til den nasjonale recovery-konferansen «Ingenting om oss uten oss» på Gardermoen 16. og 17. februar 2022 – som nettopp skal sette dette temaet på dagsorden.
Frahm Jensen, hjelpepleier og tidligere erfaringskonsulent deltok med foredraget «Hvem skal vi tro? – Journalnotat kan sette pasientens rettssikkerhet i fare». Hun innledet med et av sine egne dikt:
– Jeg valgte å innlede foredraget mitt med diktet, fordi jeg håper det kan berøre. Det berører meg når noen holdes utenfor og blir utstøtt, enten det er barn, ungdom eller voksne. Dikt skal skape følelser, og det skal virke over tid, sier Målfrid Frahm Jensen.
– Hvor mange av dere, helsepersonell, eller ikke, har lest deres egen pasientjournal – hos fastlegen, fysioterapeuten, eller psykologen, da dere fødte, offentlig eller privat – og sjekket om den medfører riktighet, spør Frahm Jensen.
Hun viser til at pasientjournalen er et juridisk dokument.
– Det som står der blir lagt til grunn f.eks. i en klage- eller erstatningssak. I en eventuell konfliktsituasjon vil journaldokumentene være fasiten, peker hun på.
Hun ønsker at søkelyset, flombelysningen, nå settes på hva som skrives og ikke skrives i en pasientjournal. Frahm Jensen mener at det som står der, eller ikke står der, kan sette både pasient- og rettssikkerheten i fare. Fordi:
– Det som noteres i journalen legge til grunn i klagesaker, erstatningssaker, rettssaker, av NAV og gjerne også i barnefordelingssaker. Hvis dokumentasjonen er feil, vil dette svekke pasientens rettssikkerhet, peker Frahm Jensen på.
Som hjelpepleier og erfaringskonsulent har hun lang erfaring med å lese pasientjournaler, både sin egen og andres.
– Jeg har sett hvordan et journalnotat kan avgjøre om folk får medhold, eller ikke, i en klagesak. Jeg har også erfart hvordan manglende journalnotat kan få en klagesak til å helle i pasientens disfavør, sier Frahm Jensen.
Hun ønsker et langt videre søkelys på dokumentasjon enn det som er tilfellet i dag, både av tilsynsmyndigheter, helsetjenester, pasient- og brukerorganisasjoner.
– Gjerne en flombelysning, sier Frahm Jensen.
Hun viser til pasientjournalforskriften som sier at helsepersonell har plikt til å føre journal.
– Hensikten med forskriften er mye, men blant annet at helsehjelpen kan kontrolleres i ettertid. Det er essensielt, men da må man forsikre seg om at det som dokumenteres er korrekt, sier Frahm Jensen.
DIKTERTE: Målfrid Frahm Jensen har gode erfaringer med sin diabeteslege, som leste høyt mens han skrev journal-notatet. Slik kunne også hun som pasient høre om det ble riktig. (Foto: Marie von Krogh)
For å gjøre dokumentasjonen så korrekt som mulig, er det ifølge Frahm Jensen behov for to eksperter; pasienten selv og helsepersonellet som gir helsehjelp.
– Hvor mange spør pasienten om de har oppfattet riktig, og om vedkommende forstår det som er sagt – før det føres inn i journalen, spør Frahm Jensen.
Hun forteller at hun selv hadde en diabeteslege som dikterte mens hun satt på kontoret, slik at de begge var sikre på at det som ble skrevet var korrekt.
– Hvis du er i tvil om du har oppfattet riktig, bør du spørre pasienten om du har forstått vedkommende rett, understreker Frahm Jensen.
Hun viste til at mange pasienter er lei av å gjenta seg selv, enten det er helsehjelp innen somatikken, eller innenfor psykiatrien. Men:
– Vi skal være sjeleglade for at vi må fortelle på nytt og på nytt, og gjenta det vi har sagt tidligere. Da får vi en mulighet til å «rette opp feila fra i går»; nei, jeg har ikke stått på antipsykotika, nei, det var ikke mannen min som slo, nei, det var et plastglass jeg kastet i veggen, og ikke et hardt glass i hodet på legen, illustrerer Frahm Jensen.
Hvem skal familien tro på, hvis barna i familien en gang leser i morens pasientjournal at faren deres har slått henne, eksemplifiserer hun.
– Selv om det er feil, en terapeut som har misforstått og skrevet noe han trodde han hørte, så blir den informasjonen aldri rettet, eller slettet. Men journalen er «fasiten», det er et juridisk dokument og den uriktige informasjonen burde vært slettet, understreker hun.
Hun viser til en sak der dokumentasjonen tilsynelatende begynte å leve sitt eget liv.
– Etter en hendelse som var ufarlig i seg selv, så blir pasienten «farlig» på grunn av journalnotatet. Det som skjedde er at pasienten følte seg dypt krenket over noe legen sa, og reagerte med å kaste et plastglass i veggen, mens i journalen skrives det at pasienten kaster et glass i hodet på legen. Dette forklarer pasienten i hennes klagesak. Hun krever at setningen om at hun kaster et glass i hodet på legen fjernes. Hun er blitt «farlig» på grunn av feil og slurv i et journalnotat, peker Frahm Jensen på.
Hun setter spørsmålstegn ved om det er god kultur og åpenhet på arbeidsplassen for klagemuligheter, og om det eventuelt blir gjort noe slik at menneskemøtene blir bedre.
– Journalføres ugreie hendelser med tanke på hvis det blir en klagesak, eller beskrives ulike hendelser slik de faktisk var – inklusive det helsepersonellet gjorde, eller ikke gjorde, spør Frahm Jensen.
– Jeg oppfordrer folk til å klage på skadelig helsehjelp, sier hun og forteller at hun en gang hjalp en kvinne som til slutt fikk over to millioner kroner i erstatning.
– Ifølge journalen overtales pasienten til å takke ja til elektrosjokkbehandling, selv om hun ikke vil. De dokumenterte at de overtalte henne, og hun fikk gjennomslag for klagen.
Frahm Jensen mener også at det er et stort rettssikkerhetsproblem at sykehuset har egne jurister ansatt som hjelper helsepersonell til å svare ut pasientklager.
– De har en skattekiste full av våre skattepenger de kan bruke på jurister og eksterne advokater. Det har ikke pasientene. Vi har kun våre egen lille lommebok som vi må betale advokater med. Maktbalansen er feil, sier Frahm Jensen.
Feil lever videre som sannheter, viser hun til.
– Feil dokumentasjon blir ved hjelp av et tastetrykk spredd for alle vinder, til andre helseforetak, NAV, fastlege, sykehjem, kommunen – det er umulig å stoppe det. Den er god den som får slettet i et notat i en pasientjournal, mener Jensen.
– Feil, slurv og mangler svekker rettssikkerheten til pasienten og de pårørende, er ikke Jensen i tvil om.
TILLIT: Et viktig formål med Helsepersonelloven er at den skal danne grunnlaget for befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten, viser faglig rådgiver Solrun Steffensen i NAPHA til. (Foto: Kalle Punsvik)
Faglig rådgiver Solrun Steffensen i NAPHA synes det er veldig bra at Målfrid Frahm Jensen trekker frem konkrete eksempler, slik at vi blir bevisste på og skjønne betydningen av hva man skriver og eventuelt ikke skriver, i journalen.
– Til syvende og sist handler det om å ivareta rettssikkerheten til den enkelte, sier Steffensen.
Hun viser til at et viktig formål med Helsepersonelloven er at den skal bidra til sikkerhet for pasienter, til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Den skal også danne grunnlaget for befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.
– Målfrid viser til at det handler om å ta seg tid til å samtale med den enkelte. Hvis man er i tvil om man har oppfattet noe riktig, er det viktig å spørre personen selv. Hun trekker fram et godt eksempel hvor diabeteslegen dikterte mens personen satt på kontoret. Slik kunne begge være sikre på at det som ble skrevet var ble riktig, sier Steffensen.
Hun synes også det var fint å høre Frahm Jensen lese sitt eget dikt i forkant av foredraget sitt.
– Følelser kan være vanskelige og snakke om. Et dikt kan for eksempel lettere beskrive hvordan man har det, sier Steffensen.
Hun ser også på dette som en peker mot den nasjonale recovery-konferansen «Ingenting om oss uten oss» på Gardermoen 16. og 17. februar 2022. Til den har folk på oppfordring sendt inn ulike kunstneriske bidrag. Målet er en levende konferanse som preges av deltagelse og medvirkning – hvor kultur,
kunst og musikk også er sentrale elementer.
– Bli med i et fellesskap der du bidrar for deg selv og andre. Det kan ha større ringvirkninger enn du tror!
Den nasjonale ABC-kampanjen er rulla ut. Tre grep er sentrale, seier minister Vestre: Gjer noko aktivt, meiningsfullt og saman med andre
Koret, som får stadig flere medlemmer og drives av Frivillighetssentralen i bygda, rimer godt med ABC for god psykisk helse-modellen.
ABC for god psykisk helse er nå på full fart ut i kommunene
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?