Hopp til meny
ACT Moss
FRA MOSS: Her er Roald Engman, Birgit Rød og Dag T. Hanoa fra ACT-teamet i Moss. Foto: Tone Fagerholt.

ACT-team skal gi bedre tjenester til de dårligste

I alt 18 steder i landet arbeides det nå på høygir for å etablere ACT-team – aktivt oppsøkende behandlingsteam. Nylig var over 40 etablerere og ledere på sin første opplæringssamling i Trondheim i regi av NAPHA.
Anette Mjelde
PROSJETKLEDER: Anette Mjelde i Helsedirektoratet.

- De aller dårligste får ikke et godt nok tilbud, mener prosjektleder Anette Mjelde fra Helsedirektoratet.   Hun viste til rapporten fra 2008 ”Mennesker med alvorlig psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud” da hun innledet på NAPHAs første opplæringssamling om ACT.  Rapporten er bakgrunnen for den store satsingen på  ACT-team over hele landet.  Hele 14 miljøer har fått midler til å starte team. I tillegg er det bevilget penger til 4 forprosjekt

Spesifikk modell
ACT er en måte å organisere tjenesten på der både første og andrelinjetjeneste er med. ACT-teamet  kjennetegnes ved at det er aktivt oppsøkende, tverrfaglig og at det også leverer basistjenester. Teamet skal ha både psykolog og psykiater i tillegg til personell som vernepleier, ergoterapeut, sosionom, psykiatrisk sykepleier og lignende. Målgruppen er de som i liten grad er i stand til å nyttiggjøre seg de ordinære tjenestene og som  har ulike typer psykoselidelser.

 Moss var først ut med å teste ACT-modellen i Norge. Deltagerne på samlingen fikk innblikk i deres erfaringer med å etablere og drive et ACT-team- .  Fidelity,  eller på norsk  modelltrohet, er et nøkkelord som gikk igjen i innleggene fra teamleder Birgit Rød, prosjektkoordinator Roald Engman og psykiater Dag Hanoa fra teamet i Moss.  ACT-modellen er en mye mer spesifikk team-modell med helt klare kriterier, enn mange av de andre ambulante tjenestene som fins i Norge.  Og når det satses så pass sterkt fra sentralt hold på ACT er det bl.a. fordi det er et evidensbasert tiltak med dokumentert effekt. 

De nye ACT- teamene som nå etableres skal også evalueres, og det skal utarbeides en håndbok for teamene, sa Anette Mjelde fra Helsedirektoratet .  Direktoratet forutsetter at det  opprettes gode samarbeidsavtaler mellom kommunene og DPSet i forbindelse med ACT-etableringen, som sikrer et økonomisk fundament og er basert på likeverdighet mellom partene.  

Organisatorisk forankring
De fleste av de nye teamene har en organisatorisk forankring ved DPSet. I Tromsø og  Kristiansund har de imidlertid valgt en annen løsning der teamet  er kommunalt forankret. Teamene i Oslo har en delt løsning der folk er ansatt enten ved DPS eller i bydelen/kommunen.  Trude Boldermo,  enhetsleder i Tromsø kommune og leder i styringsgruppen mener det er lang tradisjon for samarbeid mellom kommunen og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

- Denne gangen  og sett i lys av samhandlingsreformen var det naturlig for oss å velge en kommunal forankring.

 I Tromsø er de nå i ferd med å ansette folk til teamet, og Ingebjørg Gjesvik er prosjektleder. Både Boldermo og Gjesvik ser fram til flere samlinger.  – Vi hadde mange spørsmål før vi dro hit, og underveis dukker det opp enda flere. Det er bra at det blir flere samlinger slik at vi kan møte andre og diskutere felles utfordringer, sier de.

- Det blir viktig å synliggjøre og markedsføre det spesielle ved ACT i tida framover, likeså det å være tro mot modellen, sier Marianne Rønberg er enhetsleder ved DPS Solvang.  ACT-teamet er et samarbeid mellom dem og Kristiansand kommune med organisatorisk tilknytning ved DPSet.  De håper å være klar til oppstart i november. Hun mener samlingen har vært nyttig og ser fram til flere.

Det er planlagt i alt fem samlinger  for etablererne og lederne, den siste våren 2010. NAPHA som har ansvar for opplæringa understreker betydningen av at deltagerne blir godt kjent gjennom samlingene. Det er også en hensikt å danne nettverk for kompetanse- og erfaringsutveksling.

Hopp til meny