Hopp til meny
Skyskrapere New York
-Tenk hva menneskene for bare et par århundrer siden ville tenkt om hvordan vi lever i dag. De hadde kalt oss fullstendig sprø alle sammen, skriver Rigmor Galtung i sitt siste blogginnlegg på NAPHA.no Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.

New York, New York

-Kanskje er de såkalt gale menneskene man ser i New Yorks gater de menneskene som er minst gale i en gal verden, spør NAPHA-blogger Rigmor Galtung i en sommerhilsen fra New York.
Rigmor Galtung
NAPHA-blogger Rigmor Galtung

RIGMOR GALTUNG

Gule drosjer, larmen fra titusener av mennesker og biler i full fart nedover 5th avenue. Trøtte bein,men kropp og sjel full av opplevelser. Butikker i 30 etasjer. Forretningsbygg høyere enn alle Oslos høye bygninger til sammen. Plutselig ser man en kjendis, en du har sett på film. En hollywoodstjerne.

Byen som aldri sover

Alt dette er New York, og veldig mye mer. Dette er byen som aldri sover, byen der man finner absolutt alt! Også de menneskene som ikke går rundt og handler alt de har lyst på i de dyreste butikkene i verden.

Mennesker som går langs gata, møkkete, med handlevogner der hele livet deres er. Poser og tomflasker, pledd og råtten mat. Tenner som ikke har sett en tannbørste på ukesvis, og det er på de som har tenner! Mange smiler tannløst mot deg, eller snakker med seg selv.

Verdens siste dager

Jeg går forbi en mann i svarte klær. Han sitter på fortauet, omgitt av en sovepose og massevis av bøker. Han er i dyp konsentrasjon og leser en av dem - «The last days of the world». Tittelen får det til å gå litt kaldt nedover ryggen min - verdens siste dager. Jeg kan se at mannen er full av angst der han sitter og leser om verdens undergang. Det svette håret henger ned i ansiktet hans, og klærne henger i laser rundt den magre kroppen. Man kan lett se at denne mannen ikke er i det vi kaller balanse. Han snakker lavt til noen som ikke er der. Han ser tydeligvis noe eller noen vi andre ikke enser.

Det er da jeg kommer på det gamle uttrykket som heter:

-Det er de normale som er de gale, og de gale som er de normale.

De såkalte normale

Er det noe i det? De såkalte normale løper ufortørnet rundt i byer og kjøpesentere som ligger hundrevis av meter over bakken. I følge med tusenvis av andre lever vi midt i en fullstendig fremmedgjort verden. Tenk hva menneskene for bare et par århundrer siden ville tenkt om hvordan vi lever i dag. De hadde kalt oss fullstendig sprø alle sammen.

De som sitter på gata og ikke klarer å være en del av det kaoset vi andre manøvrerer oss rundt i hver dag, er det kanskje de som har en normal reaksjon på en unormal situasjon? At man tror verden skal gå under, og er redd for framtida, og det vi lever oppi hver dag, er kanskje ikke så rart?

En klok psykolog

Jeg husker en klok psykolog sa til meg, en gang jeg hadde vært utsatt for et angstanfall inne i et stort kjøpesenter:

-Rigmor, hvor naturlig er det å gå rundt i en diger murblokk med rulletrapper, hundrevis av butikker og mennesker hvor enn du snur deg? Det er ikke naturlig for et menneske å være utsatt for den slags. Du gikk inn i alarmberedskap da du var på Oslo city. Egentlig var vel du den som responderte slik mennesket tidligere ville reagert i den situasjonen. Du var normal i en unormal setting.

Det betyr vel egentlig at vi alle stadig utsetter oss for ting som ikke er sunt for vår menneskelige natur?

De minst gale i en gal verden

Kanskje er de såkalt gale menneskene man ser i New Yorks gater, eller her hjemme for den saks skyld, de menneskene som er minst gale i en gal verden?

Med disse bevingede ord ønsker jeg god sommer, og håper dere alle finner litt rekreasjon og ro ute i den vakre naturen, der vi egentlig hører hjemme!

Hopp til meny