Hopp til meny
Meditasjon

BOR I EGEN KROPP: Det som kan provosere meg er at noen tror de kan vite hva som er en annens beste. Hvem vet egentlig sitt eget beste? Det gjør faktisk den som bor i sin egen kropp, skriver Rigmor Galtung. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Erkjennelse gjennom kontakt med egen kropp

Jeg har begynt å tro på at alt henger sammen med alt. Etter ei uke med bevegelsestrening og meditasjon har jeg nå kommet hjem fra Italiatur til et regntungt Oslo. Lettere i kroppen, og med større tilstedeværelse enn jeg noen gang har hatt.
Rigmor Galtung

RIGMOR GALTUNG

Hver morgen har jeg stått opp før klokka sju, for å ta på meg treningstøy og i stillhet gå ut for å bevege meg. Men jeg har ikke vært alene. Vi var 19 mennesker som tilbrakte en fantastisk uke sammen.  Alle kom med det de hadde: Historier, opplevelser, og vi delte selve livet i et felles «nå».  Gjennom bevegelser, som kan fortone seg rimelig aparte for utenforstående, skjedde det store ting med de tilstedeværende.

Merker fremskritt

Selv har jeg vært med på treningskvelder på Grünerløkka i Oslo i et par år snart. Heldigvis er ikke dette noe som bare en eksklusiv gruppe mennesker har mulighet til å være med på. Tvert imot. Her kommer det mennesker fra alle sosiale lag og med ulik bakgrunn. En treningskveld på to timer koster 200,-. 

Hver onsdag har jeg delt meningsfylt tid med mange dedikerte deltakere, andre nysgjerrige, noen mistenksomme og kritiske. De sistnevnte blir gjerne borte ganske raskt. De nysgjerrige blir ofte interessert, og vi som har holdt på en stund, enda mer dedikerte til dette arbeidet. Det har vært helgesamlinger, workshops og fordypningskurs. Jeg har vært med på det meste. Men det er først etter denne turen at jeg har skjønt at jeg har beveget meg langt framover de siste årene, og at jeg er på vei inn i en ny fase av livet. Heldigvis er ikke denne reisen slutt ennå. Den varer fram til den dagen min kropp og mitt sinn forlater denne planeten. Til den dagen min sjel reiser et annet sted for å gjenoppstå i - eller som noe annet.

Kommer erkjennelser

Det kommer nye erkjennelser hele tiden, og jeg forstår at dette kommer av at jeg, gjennom ENNEAD-treningen har blitt kjent med min egen kropp. Når man blir kjent med egen kropp kommer det erkjennelser: Hvordan har jeg levd, hva vil jeg endre på? Hva forteller kroppen min meg hvis jeg for eksempel gjør noe som ikke er bra for meg?

Jeg kan love at jeg hadde dundrende hodepine etter å ha tatt tre glass vin den siste kvelden i Italia. Alkohol bør bare nytes i små mengder, og i hvert fall når man er proppfull av inntrykk fra alle erfaringene man har gjort i kroppen, sinnet og sjelen. En nyttig erfaring. Hadde jeg drukket det samme en kveld for et par uker siden, hadde jeg ikke kjent noe i det hele tatt dagen etterpå. Mennesker i utvikling og med sterk tilstedeværelse i livet tåler dårlig alkohol!

Ikke farlig

Etter at jeg begynte med ENNEAD, som denne formen for trening og filosofi kalles, har jeg hørt pasienter jeg har jobbet med, men også andre si at deres terapeut, lege, primærsykepleier osv har sagt at yoga og andre ting som minner om dette kan være «farlig» for den som er en såkalt «pasient». Tidligere ville jeg vært litt enig. Jeg har selv vært redd. Tenkte at nå kan det vel hende at jeg blir syk, siden noen har sagt at det kan være farlig, og fordi det er litt skummelt å skulle gjøre noe annerledes enn jeg hadde gjort før. Nå spør jeg meg heller: Hvorfor fortsette med noe som ikke virker når man kan prøve noe annet?  Jeg er usikker på hvor mye en som er i krise eller i en psykose får ut av denne type trening, men er det farlig? Aldri i verden! Og dessuten - når man er ute av krisen er det ingen grunn til ikke å prøve. Veldig få er syke absolutt hele tida.

Alt henger sammen med alt

Det som kan provosere meg er at noen tror de kan vite hva som er en annens beste. Hvem vet egentlig sitt eget beste? Det gjør faktisk den som bor i sin egen kropp. Og særlig hvis man lærer å kjenne etter i kroppen, og gjennom det etterhvert oppdager hvem man er. Dette er et arbeid som aldri slutter, men man blir ikke syk av å lete etter seg selv. Når man virkelig finner «hjem» til seg selv, kan man alltid «trekke seg tilbake» dit hvis man trenger styrke til å takle livet på «utsiden». Et liv man alltid lever sammen med andre mennesker, dyr, blomster, vann og fjell, jord og ild, og de og det må også få lov til å finne hjem til seg selv. Gjør man det, og jobber man med å erkjenne gjennom kroppslige erfaringer som igjen gir nye erkjennelser av at dyr, mennesker og alt som lever også er natur som påvirker alt, tror jeg jorda hadde blitt et litt fredeligere sted å bo på, og kanskje vi etter hvert også virkelig kommer lenger i en slags forståelse av at alt henger sammen med alt?

Hopp til meny