Hopp til meny
Ung person som sitter med ryggen til kamera, tankefull

STENGSLER: Det er alt for mange som møter hverdagene sine med stengsler som hindrer den frie livsutfoldelsen, og dermed bidrar til å redusere gleden ved det å leve, mener Kurt Lyngved. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.

Noen ganger nok å snakke med en voksen

Høy psykisk helsekompetanse er viktig for å forebygge psykiske problemer blant barn og unge. Men i en del tilfeller vil bare det å få snakke med en voksen med mer livserfaring hjelpe, mener NAPHA-blogger Kurt Lyngved.
Kurt Lyngved

NAPHA-blogger Kurt Lyngved. FOTO: Ragnhild Krogvig Karlsen/NAPHA.

KURT LYNGVED

Den ene overskriften etter den andre skriker mot oss, og forteller at det står dårlig til med den psykiske helsen til barn og unge.  Fagblad og aviser synliggjør et fenomen som er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem.  Denne utfordringen får mange ansikter, som tilbaketrekning fra miljøer det er naturlig å vanke i, rus og drop-out fra skole.  Dersom dette ikke blir tatt på alvor, og de unge ikke blir møtt av et system de får tillit til, vil det sannsynligvis medføre at problemene blir stadig større. 

En av fem sliter

Tidsskriftet “Sykepleien” referer til Folkehelserapporten 2014, som viser at 15-20 prosent av barn og unge mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av angst, depresjon og atferdsvansker. Dette er høye tall, og sier at opp til hver femte person i denne aldersgruppen sliter med å takle livet sitt på en god måte.  Det er alt for mange som møter hverdagene sine med stengsler som hindrer den frie livsutfoldelsen, og dermed bidrar til å redusere gleden ved det å leve.

Det har sannsynligvis alltid vært slik at noen har opplevd sin barndoms- og ungdomstid som vanskelig og utfordrende.  Årsakene til dette er ofte sammensatte og mange, og de har kanskje en relasjon til den samtid en lever i og det som rører seg i den.  Fra tidligere tiders fattigdom til nåtidens overflod går det en rød tråd gjennom historien, som forteller oss om menneskenes utfordringer og opplevelser i det å skulle leve sitt liv. 

Mening og sammenheng

Slik jeg ser det har ofte angst og depresjon noe med mening å gjøre.  Det å kjenne at livet mitt står i en meningsfull sammenheng med meg selv og omgivelsene er helt essensielt.  I en verden der alt skjer så hurtig kan det være vanskelig å manøvrere for noen hver.  Informasjonen strømmer mot oss fra alle kanter. Hodet og hjertet skal klare å bearbeide dette, og sette det inn i sine meningssammenhenger. Jeg tenker at erfaring i denne sammenheng er svært viktig for nettopp å finne mening med det en står i, både i sine nære omgivelser, men også i større sammenhenger.

Usikkerhet, og alle de problemstillinger som eksisterer i verden i dag og som kastes inn i våre stuer, er et at av mange fenomener som kan være med på å redusere opplevelse av mening og sammenheng.  Utrygghet for fremtiden og det som skal møte en der er en viktig faktor i alles liv.

Høye krav om hva du skal bli og hva du skal gjøre fra tidlig alder gjør nok også sitt.  Kanskje fokuseres det i for liten grad på hvem barnet og ungdommen er.  Vi glemmer kanskje å se den enkelte i øyeblikket, og la dem få sin plass uten krav om å skulle være noe til enhver tid, men bare la dem være seg selv.

Vår tid er kompleks på så mange måter.  Tidstyven er et kjent begrep.  Rommet for de gode fortellinger og for den gode refleksjon kan ha blitt for trangt.   Barna og de unge får ikke den plass de trenger til denne type formidling, og blir gående for seg selv med sine tanker og grublerier alt for lenge.

Lavterskeltilbud i alle kommuner

Vi må ta de unges opplevelser på alvor, uten å “skyte spurv med kanoner”.  Med det mener jeg at ungdom ofte kan se problemene som mye større enn de er fordi de mangler livserfaring. Da trenger de hjelp til å ta det ned på bakken og se realismen i det de er bekymret for. Til dette trengs ikke nødvendigvis hjelpere med høy psykisk helsekompetanse.

Enhver kommune med respekt for seg selv burde opprette et lavterskeltilbud hvor de unge kunne komme om de følte behov for det.  Her kunne de møte voksne som kunne høre på dem, og være gode rollemodeller og veiledere i deres eksistensielle utfordringer og med de spørsmål de måtte ha.  Forebygging av psykiske helseproblemer er det mest sentrale.  Det vet vi, og det må vi ta på alvor.  Og det må starte NÅ!

Hopp til meny