Publisert: 28. august 2015.   Endret: 20. september 2015
Elisabeth Barret

PLANARBEID: Elisabeth Ovanger Barrett, Tromsø kommune, mener psykologene i større grad bør jobbe opp mot kommuneadministrasjonen i form av planarbeid for psykisk folkehelsearbeid. (Foto: Ragnhild Krogvig KarlseN, NAPHA)

Psykologer i kommunene: -Vi vil veilede og drive systemarbeid

Psykologer i kommunene: -Vi vil veilede og drive systemarbeid

NAPHA har spurt psykologer i kommunene om hvordan kompetansen deres kan brukes best mulig, og fått interessante svar.

Det blir stadig flere psykologer i kommunene, og de har en sentral rolle i å styrke helse- og omsorgstjenestene.  

Økt rekruttering av psykologer til kommunene trekkes i Folkehelsemeldingen frem som et tiltak for å styrke kompetansen i kommunale tjenester. Ifølge Primærhelsemeldingen var antall årsverk for psykologer i kommunene i 2014 324,5. Det er en oppgang på hele 46 prosent siden 2009.

I tilskuddsordningen for psykologer i kommunen heter det at det er et mål at psykologene skal bidra til å styrke kommunenes samlede arbeid på psykisk helse og rusfeltet. Dette arbeidet inkluderer forebygging, tidlig intervensjon og behandling, samt samarbeid med andre aktører og instanser.

Mange og sammensatte oppgaver

SINTEF`s vurdering av modellutprøvingen og tilskudd til psykologer i kommunene, påpeker at psykologenes oppgaver strekker seg fra klinisk arbeid til befolkningsrettet arbeid. Folkehelseinstituttet skriver videre i sin rapport om kommunepsykologsatsningen i Norge at det er mye som tyder på at psykologene i kommune opplever at de befinner seg i et krysspress mellom forebyggings og behandlingsoppgaver.

Bredden av psykologenes arbeidsoppgaver er stor, og NAPHA har gjennom oppfølgingen av Helsedirektoratets satsning på psykologer i kommune fått formidlet både positive og utfordrende faktorer rundt nettopp dette. Spørsmålet er hvordan en best mulig kan få utnyttet den kompetansen psykologene besitter.

NAPHA spurte psykologene

NAPHA valgte med bakgrunn i dette å spørre psykologene på de regionale samlingene for psykologer i kommunen i 2015 hvordan de selv mener at deres stillinger i størst grad kan utnyttes til det beste for kommunene.  

Dette ble gjort gjennom gruppebasert arbeid. Gruppene besto av fra tre til fem psykologer. Totalt 157 psykologer deltok på disse samlingene. Denne fremstillingen baserer seg på en analyse av psykologenes svar i grupper på dette spørsmålet.

Vil veilede andre

To tema gikk i størst grad igjen da psykologene skulle svare på hvordan kompetansen deres best kunne utnyttes i kommunene. Disse omhandlet veiledning og systemarbeid.

Å veilede andre faggrupper var helt klart det enkelttiltaket som ble trukket frem av flest grupper. Stort sett alle gruppene trakk frem veiledning som en god måte å utnytte psykologenes kompetanse på. Det ble blant annet foreslått systematisk veiledninger av ulike faggrupper, undervisning, deltagelse i tverrfaglige team og veiledning til andre faggrupper i enkeltsaker. Helsesøstre, skoler og barnehager ble særlig trukket frem som aktuelle grupper å veilede.

-Bør jobbe mot skoler, barnehager, PPT, helsestasjoner

Elisabeth Ovanger Barrett, som deltok på en av gruppene der veiledning ble drøftet, mener psykologene i større grad bør jobbe mot skoler, barnehager, helsestasjoner, barneverntjenesten og PPT.

-Psykologene bør jobbe direkte inn i mot ulike kommunale instanser som barnehage, skole, helsestasjon, barneverntjeneste og PPT. Til disse bør psykologen bidra med veiledning og rådgivning, samt kunne tilby lavterskel-intervensjoner direkte til de som trenger det, sier Barret.

Kan bidra i folkehelsearbeid og planarbeid  

Etter veiledning ble systemarbeid nevnt av flest grupper. De fleste gruppene nevnte at det å jobbe systemarbeid, med blant annet planarbeid og organisasjonsutvikling kunne bidra til en økt utnyttelse av deres kompetanse. En av gruppene trakk for eksempel frem at psykologene bør jobbe tett med folkehelserådgivere, da dette kan gi økt kunnskap om psykisk helse i folkehelsearbeidet.

Bidrag inn i forhold til kommunens planarbeid ble nevnt av flere grupper. Her skrev blant annet en av gruppene at psykologene selv må bli flinkere til å invitere seg inn i slike fora. Forankringen av psykologens stilling ble her også trukket frem som noe som påvirket denne muligheten. 

Kommuneledelsen bør få kunnskap

NAPHA har gjennom oppfølgingen av satsningen på psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester sett at det å få utnyttet psykologene på en god måte omhandler flere faktorer.

En av disse handler om ledelsesforankring, og det at ledelsen i kommunen og andre faggrupper har kunnskap om hvordan en kan nyttiggjøre seg psykologenes kompetanse på best mulig måte.

I noen av gruppene ble det trukket frem at det er et behov for å bidra til at andre faggrupper og ledelse i kommunene i større grad får kunnskap om hva psykologrollen kan innebære, at psykologer har kompetanse utover direkte klinisk arbeid. Denne kunnskapen bidrar positivt for god utnytting av psykologens kompetanse.

En tredeling - ideelt

I 2013 spurte Folkehelseinstituttet rundt hundre psykologer i kommunene om hva deres arbeidsoppgaver i hovedsak var. Det ble da trukket frem mange og sammensatte arbeidsoppgaver, og at de hovedsakelig jobbet med kliniske oppgaver.

Klinisk arbeid ble også drøftet gjennom gruppearbeidene, men da i størst grad i forhold til at en for å få utnyttet kompetansen til psykologene best mulig ikke bare kan jobbe klinisk.

Flere av gruppene nevnte en tredeling mellom direkte klientarbeid, systemnivå og veiledning som noe som kan bidra til bedre utnyttelse av psykologkompetansen. Gjennom den gruppebaserte jobbingen fremsto dette som det ideelle for flere. 

Viktig å samarbeide med andre faggrupper

Tverrfaglig samarbeid, særlig i enkeltsaker, ble også nevnt av flere grupper. NAPHA har gjennom sin oppfølging av satsningen sett hvor viktig det er at psykologene har et godt samarbeid med de andre faggruppene i kommunen for å få utnyttet psykologen på en god måte i kommunen.

Gruppene nevnte også andre punkt som kan bidra til at kompetansen til psykologene i kommunene kan utnyttes på en best mulig måte:

  • Tidlig innsats
  • Forebygging
  • Kartlegging av behov i kommunene
  • Samarbeid med fastlegene
  • Interkommunalt samarbeid

 Kilder:

Det kongelige helse- og omsorgsdepartement (2015). Stortingsmelding 19, Folkehelsemeldingen, mestring og muligheter

Det kongelige helse- og omsorgsdepartement (2015). Stortingsmelding 25, Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet. Tilråding fra Helse og omsorgsdepartementet 7.mai 2015.

Helsedirektoratet (2015) Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenester, https://helsedirektoratet.no/tilskudd/psykologer-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene

Heggland, Jon Erling; Gartner, Kristin; Mykletun, Arnstein (2013). Kommunepsykologsatsningen i Norge i et folkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (2015). Regionale samlinger for psykologer i kommunen, 2015.

Ådanes, Marian; Kaspersen, Silje; Husum, Tonje og Ose, Solveig Osborg (2013). Vurdering av Helsedirektoratets modellutprøving og tilskudd til psykologer i kommunen. SINTEF teknologi og samfunn.

 

 

 

Kommenter:

Mer om

lavterskeltilbud organisering.av.tjenester øvrige.artikler psykologer.i.kommunene

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen