Endret: 15. oktober 2019
Lars Bergesen, rådgiver, Bergen kommune

KOMMUNEFORSKNING I HORDALAND: Rådgiver Lars Bergesen jobber med å rigge til for nyttig forskning. 11 kommuner, en rekke forskningsinstitusjoner og flere rådgivere er med. (FOTO: Ragnhild Krogvig Karlsen/NAPHA).

Forskning med Bergen som motor og de mindre kommunene med

Forskning med Bergen som motor og de mindre kommunene med

Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest har ambisjoner om å forsyne tjenestene med mer relevant kunnskap.

Man må drive med kunnskapsarbeid for å kunne tilby de beste tjenestene til innbyggerne, mener Lars Bergesen. 

Bergesen har bakgrunn som rådgiver i Forskningsrådet. Han er ansatt i en prosjektstilling i Bergen, for å bidra til at kommunene deltar i og bruker forskning. 

–Vi er stolte av alle de 11 kommunene som er med i dette samarbeidet. Kommunene skal i større grad sette agenda for forskningsaktiviteter innenfor sine tjenester, sier Lars Bergesen i sitt foredrag om Kunnskapskommunen på NAPHAS forskningskonferanse 2.-3. oktober.

Lite forskning på primærhelsetjenester

Behovet er dokumentert. Bare 10% av forskningsinnsatsen på helsetjenestene går til primærhelsetjenestene, mens 90% går til spesialisthelsetjenestene, i følge en NIFUs rapport fra 2016. En forsvinnende liten andel av forskningen som gjøres er initiert av kommunene.

Det er lite proposjonalt med de store samfunnsoppgavene kommunene har, og vi ønsker å snu på dette, sa Bergesen.

Kommuner i forskning

Det store spørsmålet har lenge vært hvordan. Forskningsrådets programmer FORKOMMUNE og HELSEVEL gir insentiver og muligheter til finansiering. Men deretter?

Satsingen i Bergen og kommunene rundt, er langsiktig. Voss, Meland, Masjorden, Lindås, Os, Austrheim, Askøy, Radøy, Vaksdal og Osterøy deltar. Forskningsinstitusjoner som Høgskolen på Vestlandet, Universitet i Bergen, Norce og en rekke andre er med.

–Det vi har fått til, er å etablere et system og en struktur for å involvere kommunene i forskning, og vi ser en holdningsendring til forskning, fra litt laber interesse, til at forskning nå etterspørres i mye det strategiske arbeidet i kommunen, sier Bergesen.

Hvordan organisere

Han anbefaler andre kommuner og regioner å bruke samme modell. La en ressurssterk kommune være motor, og bygge en struktur som involverer de andre.

Det er etablert en styringsgruppe, samt tre rådgivere i full stilling som jobber med å skape kultur for forskning i kommunene. Bergen har en FoU-kontakt i hver av de seks etatene. Dette er de 10 andre kommunene også i ferd med å få på plass. En gruppe av forskere og forskningsledere fra de involverte forskningsinsitutsjonene er også tilknyttet som faglige rådgivere. Se illustrasjon:

Kunnskapskommunen (Bergen m/flere) organisering

Relevant ny kunnskap

-Partene vil kunne høste av dette i lang tid fremover. Mange ser allerede nytten, selv om forskning og implementering av resultatene av natur er langsiktige prosesser, sier Bergesen.

Oppsummert kunnskap er blant det han og de andre særlig vil stimulere til. De vil både løfte svakere miljøer og involverer seg i miljøene som allerede er sterke på praksisnær forskning som for eksempel Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen på Vestlandet og musikkterapiforskning, for å nevne noe.

Verdt å nevne er også at alle ansatte i kommunene kan melde inn hva de ønsker kunnskapsoppsummeringer om via en nettside. 

Tips for bedre prosjekter

Henvendelsene fra forskningsmiljøene strømmer inn. Men, Kunnskapskommunen har ikke kapasitet til å si ja til alle.

Vi må prioritere det som er relevant og mulig å få til. 

For å få til gode forskningsprosjekter i samarbeid med kommunene, er dette nyttige tips: 

  • Nyttig tilbakeføring av kunnskap til kommunene 
  • Medvirkning og eierskap for medarbeidere i kommunene
  • Tidlig planlegging av prosjektet 
  • Det må være kapasitet i kommunen 
  • Brukerperspektivet bør være ivaretat

Finansiering

Den store utfordringen for kommunene er å finansiere og frigjøre ressurser til forskningsarbeidet. 

–Så, vi jobber mye med å skaffe ekstern finansiering, gjerne frikjøpe stillingsprosenter og legge gode strukturer for å involvere både Bergen og de mindre kommunene, sier Bergesen.  

 

 

 

Forskningskonferanse i Trondheim: «Pakkeforløp – kunnskapsbehov og kommunalt evalueringsarbeid»

Tid: Foregår i Trondheim, 2.-3. oktober 2019

Arrangører: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT), Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NROP), Rådet for psykisk helse, Helseetaten i Oslo kommune, Asker kommune og Universitetet i Sørøst-Norge.

Målgruppe: Ledere og fagfolk i psykisk helse- og rustjenester i kommunene – som jobber med å utvikle det faglige grunnlaget for å skape bedre tjenester for personer med rusproblemer og psykiske lidelser. I tillegg kan konferansen også være relevant for forskningsinstitusjonene, universitet- og høgskolesektoren, bruker- og frivillige organisasjoner, samt kompetansemiljøer.

Kunnskapkommunenen har vært navnet på et prosjekt, men er også en visjon og et mål. (Illustrasjon: Lysark fra foredrag om Kunnskapskommunen)

Kommenter:

Mer om

forskning konferanse hordaland

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen