Erfaringskonsulenter har kvalifikasjoner man ikke kan lese seg til, og er et viktig bidrag til økt brukermedvirkning i praksis.
GJENKJENBART: Erfaringskonsulenter som deler av egne erfaringer, kan være verdifulle støttespillere og hjelpere. (Foto: Astid Weber)
GJENKJENBART: Erfaringskonsulenter som deler av egne erfaringer, kan være verdifulle støttespillere og hjelpere. (Foto: Astid Weber)
Astrid Weber er erfaringskonsulent ved Psykisk helse og rusklinikken, UNN Helseforetak. I siste utgave av Dialog (nr.3 2015) har hun skrevet artikkelen "Et liv å leve", hvor hun deler av sin erfaringskunnskap.
Weber skriver at å jobbe som erfaringskonsulent innebærer at du bruker kunnskap fra egne pasient-, bruker- eller pårørendeerfaringer innen psykisk helse og/eller rus. Det kan være erfaringer fra møter med tjenesteapparatet, samt erfaringer med lidelsene, med behandling, og med bedringsprosesser.
For at denne brukererfaringen skal kunne kalles kompetanse, må den være reflektert og satt i sammenheng med andres erfaringer, mener Weber.
I artikkelen deler Weber av sin erfaring som erfaringskonsulent i praksis, og tar utgangspunkt i sine møter med brukere. I sine beskrivelser av møtene viser Weber hvordan det å være erfaringskonsulent, og å ta i bruk egne erfaringer på en åpen og likeverdig måte, kan føre til fortrolighet og tillitt hos bruker. Man bygger et slags likeverdig fellesskap, bidrar til å gi håp, og kan være en håpsbærer i brukers hverdag. Hun viser hvordan en god dialog og relasjon mellom bruker og erfaringskonsulent kan bidra til å bygge opp gode selvbilder og selvforståelse hos brukeren.
Weber deler raust av sin kunnskap, og forteller blant annet om hvordan det å være en medvandrer kan arte seg i praksis. Hun beskriver også hvordan hun selv opplevde å bli invitert med i et fellesskap der målet var "et liv verdt å leve".
Weber skriver videre om hvordan en medvandrer kan bidra til at brukeren selv gjør framgang og derigjennom får økt selvrespekt. Hun stiller kritiske og betimelige spørsmål til dagens psykiske helsearbeid som fag og praksisfelt, og mener at det å skape meningsfull identitet er like viktig som behandling.
Weber undrer seg også over hvorfor fagfeltet ikke er mer opptatt av å finne ut hvordan tjenestene skal utformes for å møte folks behov? Hun viser til at helsepersonell ofte snakker om "de som ikke klarer å nyttiggjøre seg tilbudet", eller de "behandlingsresistente". Weber poengterer at vi må snu tankegangen; Hvordan skal vi utforme tjenestene, slik at de blir nyttige også for disse brukerne?
Weber trekker fram at erfaringskonsulenter målbærer brukerstemmene og tilfører tjenestene verdifull erfaringskompetanse. Det gir brukere mulighet til å møte noen med erfaringsbasert kunnskap, en som har gått veien selv. Det gir økt fokus på brukermedvirkning, både på system- og individnivå, og er et bidrag til tjenesteutvikling og endring på system- og tjenestenivå.
Kilde:
Weber, A. Et liv å leve. Dialog nr.3 2015, Årg.25
På den andres banehalvdel – en erfaringskonsulents hverdag
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?