Publisert: 10. september 2020.   Endret: 10. september 2020
mann ved skjerm

FAGLIGE FELLESSKAP PÅ NETT: Gruppene kan være store eller små, så lenge det er mulig for deltagerne å kommunisere godt med hverandre og delta aktivt. Praksisfellesskap er gjerne selvorganiserte og  uformelle. Og startet på initiativ fra de som er med. FOTO: www.colourbox.com

Ut av faglig isolasjon med digitale praksisfellesskap

Ut av faglig isolasjon med digitale praksisfellesskap

Oppsummert forskning viser til at digitale praksisfelleskap motvirker isoalsjon og styrker den profesjonelle tilhøringheten. I tillegg kan det være både tidseffektivt, og lede til samarbeid og ny kunnskap.

Praksisfellesskap eller communities of practice (CoP) ble først beskrevet av Lave og Wenger i 1991. Etterhvert er det blitt et begrep, og svært relevant for kompetanseutvikling i psykisk helsearbeid. I Canada for eksempel, er praksisfelleskap etablert som et ledd i implementering av Recovery.

En gruppe forskere i Storbritannia og Irland har sett på forskning som er gjort på digitale praksisfellesskap for helsepersonell. Deres oppsummerte forskning er publisert av National Library of Medicine – National Center for Biotechnology i 2017. Dette beskriver de blant annet:

Opplevelse av profesjonell samhørighet

Deling av kunnskap og erfaringer i digitale praksisfellesskap kan minske opplevelsen av profesjonell isolasjon. Dette gjelder særlig de som jobber i mye alene i mindre sentrale strøk. 

Mange kan også oppleve mer fellesskap og faglig tilhørighet innenfor et praksisfellesskap enn i egen organisasjon.

Gjennom å delta i praksisfellesskap kan man lettere fange opp, ta i bruk og videreutvikle kunnskap sammen med andre som er en del av det faglige fellesskapet.

Det er også en effektiv måte å samarbeide og utveksle kunnskap på. Gruppene lærer og forbedrer seg sammen og man utvikler felles, kollektiv kunnskap gjennom å ha hyppig kontakt.

Uformelle grupper på eget initiativ

Praksisfellesskap er gjerne egeninitierte, uformelle grupper som vokser fram i, eller på tvers av, organisasjoner. 

Gruppene oppstår ved at folk finner hverandre på eget initiativ, ut i fra felles engasjement, felles kunnskap, felles verdier, felles identitet, eller felles utfordringer.  

Praksisfellesskapene er som oftest selvorganiserte, selvvalgte og uformelle. Ledelsen bestemmes av gruppen. Det er sjelden en formell leder. Grunnpilaren er stor grad av gjensidig tillit medlemmene imellom og et felles ønske om å utvikle kunnskap sammen.

Både digitale og ikke-digitale

Møtene i praksisfellesskapene kan skje på ulike arenaer, både digitale og ikke-digitale.

Selv om praksisfellesskap som oftest er små, tette grupper med mennesker, er det i prinsippet ingen grenser for hvor stort et praksisfelleskap kan være. De kan være ganske store, så lenge det er mulig for deltagerne å kommunisere godt med hverandre og delta aktivt. Eksempel på praksisfellesskap kan være alt fra små, faste«lunsjgrupper» til mer strukturerte nettverk av ulike størrelse, som møtes jevnlig. 

Praksisbasert kunnskapssyn

Det kan være interessant å forklare noe av det som skjer ved hjelp av teorier om læring eller kunnskapsutvikling: 

Læring gjennom praksisfellesskap er forankret i et praksisbasert kunnskapssyn og et sosiokulturelt perspektiv. Her betraktes kunnskap som delt sosial ekspertise og noe som utspiller seg og utvikles gjennom handling. Dette står i kontrast til et mer tradisjonelt og objektivt kunnskapssyn hvor kunnskap oppfattes som sannheter som lettere kan beskrives, kommuniseres og overføres til andre.

I et praksisbasert kunnskapssyn vil kunnskap beskrives som mangfoldig. Kunnskap kan være både dynamisk, taus, eksplisitt, individuell og kollektiv. Ettersom kunnskap i et praksisbasert perspektiv ikke kan skilles fra praksis, skjer utviklingen av kunnskap gjennom at personer møtes og sammen skaper, deler og utvikler kunnskap og praksis, for eksempel gjennom praksisfellesskap.

Nyttige når alle tar eierskap

Siden deltagelse i praksisfellesskapene ikke er noe man pålegges, er nytteverdien i stor grad avhengig av at de som deltar tar felles eierskap til fellesskapet, deltar på jevnlig basis, og tar sitt ansvar for å bidra med innhold og deler kunnskap.

Fellesskapet er lite tjent med at flertallet først og fremst ønsker å være «gratispassasjerer». Det er særlig viktig å være oppmerksom på dette i digitale praksisfellesskap, siden potensialet for å unndra seg ansvar også er større når samarbeidet foregår på nett. På den andre side kan det være nyttig for noen å være «gratispassasjer» en kort periode, særlig i starten for de som ikke føler seg helt trygg med å bruke digitale virkemidler.

På samme måte som hos andre praksisfellesskap er det viktig å prioritere deltagelse i de digitale praksisfellesskapene og sette av og tid nok til å bli godt nok kjent. Psykologisk trygghet og tillit deltagerne imellom er selve bærebjelken i praksisfellesskapene.

 

Kilder:

Lave, J. og Wenger, E (1991). Situated Learning: Legitimate Peripheral Paticipation. Cambridge: Cambridge University press.

McLoughlin, C., Patel, K.D., O’Callaghan, T. og Reeves, S (2018). The use of virtual communities of practice to improve interprofessional collaboration and education: findings from an integrated review. J Interprof Care, 32 (2): 136-142.

 

Kommenter:

Mer om

kompetanseutvikling nettverk faglig.kvalitet forskning kunnskapsoppsummering

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen