Kapittel 6 i heftet "100 råd som fremmer recovery. En veiledning for psykisk helsepersonell" tar for seg hvordan helsepersonell kan støtte utviklingen av ferdigheter som fremmer selvstyring og empowerment. Det gis også råd for hvordan ansatte i de psykiske helsetjenestene kan øke motivasjonen for endring, fremme bruken av legemidler som et recoveryverktøy og hvordan positiv risikotaking kan bidra til recovery.

Originalutgaven av heftet, 100 ways to support recovery, er skrevet av Mike Slade, professor i helsetjenesteforskning ved Health Institute of Psychiatry ved King's College i London og klinisk psykolog ved South London and Maudsley NHS Foundation Trust. Våren 2015 har NAPHA oversatt og publisert heftet på norsk. Heftet gir 100 råd for hvordan psykisk helsepersonell kan jobbe på en personsentrert og recoveryorientert måte.

Å gi behandling er ikke hovedmålet med psykiske helsetjenester

En recoveryorientert psykisk helsetjeneste støtter personer når de bruker behandlinger og andre tjenester som en ressurs i personens egen recovery. Kompetent utførte og effektive behandlingstilbud er en viktig støtte for mange i deres recoveryprosess, men å gi behandling er ikke hovedmålet med psykiske helsetjenester. Man støtter recovery ved å tilby behandlinger og tiltak som forsterker personens ferdigheter til selvstyring. Slade sier at recovery blant annet støttes når brukeren opplever at behandlingen er personsentrert og en naturlig støtte. Dette kan fremmes ved å skape hyggelige, respektfulle og imøtekommende omgivelser der man møter brukere. Vis til historier om recovery og server fersk frukt og drikke, er et av rådene.

Støtte utviklingen av selvstyring og empowerment

Psykisk sykdom fratar ofte personer troen på seg selv. Det kan derfor være en vanskelig prosess å skulle finne troen på at mennesket kan påvirke sitt eget liv, og å bli aktør i eget liv. Det vil ikke gagne noen å bli bedt om å ta ansvar for livet sitt før de er i stand til det. Derfor må hjelpen stemme overens med personens recoverystadium. Noen av rådene som de ansatte i psykiske helsetjenester kan bruke for å fremme utviklingen med å bli aktør i eget liv er;

• å forberede personen på å oppleve mestring,
• støtte personens streben etter å oppnå sine mål og
• forsterke personlig suksess og bidra til å integrere positive erfaringer i den personlige identiteten.

"Den tradisjonelle tilnærmingen har vært å betrakte personen som problemet. Den grunnleggende endringen i et recoveryperspektiv er å se på personen som en del av løsningen."

For å fremme utviklingen av empowerment kan man blant annet gi øvelser for selvsikkerhet, anerkjenne forsøk på selvstyring og støtte tilgang til selvhjelpsressurser. Man kan også fremme kontakt med personer i recovery som kan være gode rollemodeller for myndiggjøring og vise til erfaringer med selvstyring.

Hvordan øke motivasjon

I arbeidet med å øke motivasjon for endring fremheves motiverende intervjuer som en egnet tilnærmingsmåte. Motiverende intervjuer er en personsentrert tilnærming som legger opp til å utforske hvordan en kan sette i gang en bevegelse mot recoverymål. For å øke motivasjon rådes ansatte i psykiske helsetjenester til å fokusere på motivasjon for forandring. Utforsk hvorfor personen ønsker å forandre seg, isteden for hvordan de vil forandre seg. Det kan også være virksomt å etablere belønningsritualer for å forsterke og vedlikeholde suksess.

Medisineringens bidrag til recovery

For noen kan bruk av legemidler være en støtte i deres personlige recovery. Ansattes oppgave er ikke å sørge for at legemidler blir brukt for enhver pris, men å støtte personlig recovery. Legemidler er en av mange typer recoverystøtte. Ansatte kan støtte personer som er usikre på om de vil ta legemidler ved hjelp av klargjørende spørsmål. Et råd er å fokusere diskusjonen på om medisinene bidrar til recoverymål, gi objektiv informasjon om virkninger og bivirkninger, og å støtte personen med å planlegge og gjennomføre utprøving.

Å ta sjanser - en nødvendig del av det å være menneskelig

Mennesker trenger å ta risiko for å vokse, utvikle og endre seg. Slade trekker frem to betydninger av ordet risiko - som noe nødvendig og som noe som må unngås. En sammenblanding av disse to måtene å bruke ordet på er ikke hensiktsmessig og i en recoveryorientert tjeneste skiller man mellom de to betydningene.

Skadelig risiko må unngås. Dette er atferd som er ulovlig eller ikke sosialt akseptert. Behandlingsmål fokuserer ofte på å redusere skadelig risiko. Det å unngå skadelig risiko kan også være en del av et recoverymål. Positiv risiko er nesten alltid fordelaktig. Det innebærer at personen tar på seg utfordringer som fører til personlig vekst og utvikling. For eksempel utvikle nye interesser, prøve noe du ikke er sikker på at du får til, ta på deg nye roller. Positiv risiko er nødvendig for å oppfylle mange recoverymål.

• Les mer i kapittel 6: Klikk på bildet øverst i artikkelen og kom direkte til kapittel 6 om hvordan støtte utvikling av ferdigheter som fremmer selvstyring.
• Denne artikkelen inngår i en serie artikler på www.napha.no som gjengir deler av innholdet fra dette heftet.

Kilde: Slade M (2015) 100 råd som fremmer recovery - en veiledning for psykisk helsepersonell, oversatt av I. Wormdahl og L. B. Ødegaard, Trondheim: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).