Nå vet vi mer om et potensial i kommunale psykisk helsetjenester til å kunne redusere antallet tvangsinnleggelser ved sykehus. NAPHA har delansvar i ReCoN-prosjektet, som nå slipper sine aller første resultater.
Den vitenskapelige artikkelen Professionals’ perspectives on factors within primary mental health services that can affect pathways to involuntary psychiatric admissions, ble nylig publisert i International Journal of Mental Health Systems (2020).
Studien er en del av det omfattende forskningsprosjektet ReCoN, som først kartlegger mulighetene. Deretter skal det prøve ut forbedringstiltak i kommunene og undersøke effekten.
PhD-stipendiat Irene Wormdahl (NAPHA og Institutt for psykisk helse ved NTNU), og medforfatterne Tonje Lossius Husum (Senter for medisinsk etikk, UiO), Jorun Rugkåsa (Avdeling for helsetjenesteforskning, A-hus) og Marit B. Rise (Institutt for psykisk helse, NTNU), har i denne omgangen intervjuet 32 ledere og ansatte i psykisk helsetjenester i fem kommuner.
–Basert på sine erfaringer, forteller de om hva ved tjenestene de mener bidrar til risiko for tvangsinnleggelser og hva det kan være relevant å endre på, for å forebygge, sier Wormdahl.
Mangel på tid, ressurser, fleksibilitet, kriseplaner, individuelt tilpassete boligløsninger og arbeidsplasser, lite mangfold i aktivitetstilbudet, lite samhandling mellom tjenestene og manglende kompetanse, pekes på som risikofaktorer, det vil si, opplevde svakheter i tjenestene som gjør det vanskelig å unngå tvang.
–I mangelen på frivillige og relevante tilbud, fortalte noen, ble de stående mer eller mindre passivt og observere at personers psykiske helse forfalt så mye, at tvang ble løsningen. Det er bekymringsfullt, sier Wormdahl.
En tvangsinnleggelse er ofte traumatisk for den det gjelder. For helsepersonell som setter det i verk, er det heller ingen lystig opplevelse. Retten til å bestemme over eget liv og helse står sentralt i menneskerettighetene.
I likhet med de fleste andre land i verden, har Norge forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen som fremmer rettighetene for mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer. Men, til tross for helsepolitiske føringer om å få ned bruken av tvang, har antallet tvangsinnleggelser holdt seg relativt stabilt i Norge. I 2018 var det rundt 8000 tvangsinnleggelser etter psykisk helsevernloven §§ 3-2 og 3-3 (tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern). Antallet henvisninger til tvangsinnleggelser var nærmere 12 000, i følge Helsedirektoratets statistikk.
–Forskningen til nå har mest sett på spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten kan det være muligheter til å forebygge tvangsinnleggelser. Kanskje kan tiltak i kommunen være med på å forhindre at behovet i det hele tatt oppstår, sier Wormdahl.
Kommunale tjenester har et ansvar for følge opp voksne med alvorlige psykiske helseutfordringer. Mange er i kontakt ofte og gjennom flere år. Fastlege eller legevakt er de som henviser til innleggelse. Derfor spiller de en nøkkelrolle.
Studien fremmer en rekke forslag til forbedring i det kommunale tilbudet, for om mulig å bidra til å redusere tvang.
– Kanskje kunne flere av tvangsinnleggelsene vært unngått, hvis tjenestene hadde hatt andre eller flere alternativer å spille på. Det er, slik de opplever det, rom for forbedringer i dagens praksis, sier Wormdahl.
–Levekår og meningsfull hverdag, er mulige innsatsområder. Arbeids- og aktivitetstilbud og botilbud som er tilpasset den enkeltes situasjon, problematikk og preferanser likeså, forteller Wormdahl.
Selv de fra kommuner som hadde alternativer å by på her, mente at forbedring og enda mer mangfold var viktig for treffe med et tilbud til den enkelte med alvorlige psykiske helseutfordringer.
–Fastlegenes og legevaktens kjennskap til hva kommunen tilbyr som alternativ til tvang, peker de på som viktig for å forebygge, sier Wormdahl.
Bedre tverrfaglig samarbeid ble også pekt på som viktig. FACT-modellen ble trukket frem. Annen norsk forskning har allerede vist at den har bidratt til å senke behovet for tvangsinnleggelser.
Forskerne oppdaget også at ingen av de som deltok i studien hadde oversikt over omfanget av tvangsinnleggelser i kommunen, selv om de selv var bevisst på å forebygge tvang.
–Når ingen har oversikt over antallet innleggelser, tyder det jo på at det ikke jobbes systematisk med å få tallene ned.
Les mer om funnene og diskusjonen omkring dem i den nylig publiserte vitenskapelige artikkelen.
Et forskningsprosjekt med flere delstudier
NAPHA leder delstudien som utvikler og tester en intervensjon for det kommunale tjenestenivået med mål om å redusere antall tvangsinnleggelser av voksne etter lov om psykisk helsevern §§ 3-2 og 3-3. Fem kommuner deltar.
Disse er med i prosjektet:
Mental Helse har deltatt i utarbeidelsen av forskningsprosjektet og er representert i styringsgruppen for prosjektet.
Forskningsprosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, HELSEVEL prosjekt nr.273546
Studien er kvalitativ.
Transkriptene fra intervjuer med 32 ledere og ansatte i psykisk helsetjenester i fem kommuner har blitt analysert med systematisk tekstkondensering (Malterud, 2017).
Resultatene gjenspeiler erfaringer fra kommunene som er med i studien, og alle forhold vi ikke gjelde alle andre steder i landet. Men, det meste som beskrives i denne artikkelen, er faktorer som gikk igjen på tvers av kommunene. Derfor er det grunn til å anta at de vil være gjenkjennbare også for personer som jobber andre steder.
Nettverksarbeid foregikk ved Feragen i Røros i null grader nylig. Naturen var konferanserom, og folk lå i telt.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
Helseenheten i Dovre kommune samarbeider med spisesteder og Frivilligsentralen om et sosialt middagstilbud for innbyggerne
– Noen ganger kan en slå flere fluer i en smekk, sier helserådgiver i Dovre kommune, Gunn Sverdrup. – Det har vi gjort med Eta i lag.
