Det startet med en fastlege som spurte om råd. Han hadde sett at mange av pasientene som kom, levde usunt inaktive liv, led av overvekt og strevde med langvarige psykiske helseplager. Hvordan skulle han gripe det an?

-Hvorfor ikke spørre dem det gjaldt, pasientene selv, svarte Julie Repper.

Erfaringskunnskap og organisering

Ballen begynte å rulle. Det gitt raskt, fordi et system for bruk av erfaringskunnskap og peer-support-workers allerede er etablert i Nottinghamshire i England. Rushcliff er et landlig forstadsområde sørøst for Nottingham by og har 125 076 innbyggere. Repper er dessuten en dreven fascilitator som kjenner betydningen av lederskap, finansiering, metodikk og evaluering i samskapingsprosesser. 

-I løpet av et år har Let's live well in Rushcliff ført til endring for mange mennesker lokalsamfunnet, sier hun. 

Prosjektet og modellen er  beskrevet i rapporten Developing Primary Care Networks and Community Focused Approaches: A Case Study.

Ga målbare resultater

Julie Repper er direktør for ImROC, et selvfinansiert senter som arbeider med implementering av recoveryorientert praksis og brukerinvolvering, ikke bare i Storbritannia, men etter hvert mange steder i verden. Da hun som hovedforeleser på WAPR-konferansen i Bergen 9. mai, 2019, fortalte om Let's live well in Rushcliff-prosjektet, kunne hun referere til evalueringen som er gjort av Nottingham Trent University. 

Resultatene viser økt deltakelse i aktive grupper i lokalsamfunnet, økt fysisk og mental trivsel og velvære blant pasienter og en nedgang i bruk av både primær- og sekundærhelsetjenester. Modellen (Live Well), som er utviklet av prosjektet, implementeres nå forskjellige steder i England, og noen steder i USA. 

Hele lokalsamfunnet

-Kraften som ligger i et lokalsamfunn, gjør slikt som dette mulig, mener Repper. 

Samskapingen, eller co-produksjonen, og måten dette ble gjort på, var også avgjørende.

Live Well-modellen ble til ved å involvere mange deler av samfunnet, ikke bare helsetjenestene, i utviklingen.

-Vi inviterte brukere av helsetjenestene, fastleger, ansatte i helsevesenet forøvrig, ansatte i andre kommunale tjenester, næringsdrivende og medlemmer av frivillige organisasjoner og grupper til idédugnad: Hva bidrar til at vi kan leve gode liv i Ruchcliff? var spørsmålet. Samtidig var det viktig å fylle gruppen med nok ressurser, det vil si mennesker med kjennskap, roller og tid til å finne ut hvordan ønsker og drømmer kunne oppfylles i praksis, forteller hun.  

Gruppen møttes jevnlig. Tanker ble satt i bevegelse, små deler her og der i lokalsamfunnet begynte å bevege seg, som kroppsdeler, tannhjul i tannhjul, mennesker og organisasjoner ble satt i forbindelse.  

Felles for deltakerne, som etter hvert ble flere og flere, var et engasjementet for lokalsamfunnet og et ønske om å ta ansvar for å finne måter samfunnet kan inkludere og støtte personer som i dag er ensomme, inaktive og/eller har langvarige helseproblemer. 

Hvordan få det til

-Fascilitering, snarere enn instruksjon og styring, er stikkordet for å at co-produksjonen skal føre til noe. Man må la prosessen få være åpen og utvikle seg organisk, sier Repper. 

Like viktig var det å bruke ekspertisen i rommet klokt. Ulike deltakere bidrar på ulike områder og i ulike former.

-Et enkelt, men viktig grep, er å alltid be hver deltaker om å fortelle hvem de er og hvorfor de er der. Vi ga dessuten plass til både presentasjoner, diskusjoner, analyser og kommentarer, fortsetter Repper. 

Stadig flere grupper

Co-produksjonsgruppen i Rushcliff utviklet en modell bygget på tre grunnverdier: 

• Håp: Inspirere til håp ved å vise tro på den enkeltes potensial
• Empowerment: Støtte folk i å ta kontroll over egen situasjon
• Muligheter: Gi folk tilgang til aktiviteter og mennesker som kan hjelpe dem å nå sine mål. 

Gruppen satte i gang aktiviteter og knyttet kontakter som ellers ikke ville oppstått. Og, etter hvert dannet det seg nye selvstendige grupper.

-Jeg kan telle 37 grupper nå, sier Repper. 

Det viser seg også at tilgjengeligheten til aktivitetene, som spenner fra kaféopplevelser, sport og vandring, biblioteket og mye annet er blitt større, ikke bare for de som får hjelp gjennom Live Well, men også for befolkningen for øvrig.  

Link-workers og fastlegene

Modellen er satt inn i helsesystemet og ut i praksis.

I dag er Let's live well in Ruschcliff  i seg selv en tjenestene (Living Well), som fastlegene kan henvise til. Det kan skje på flere måter, i følge rapporten: 

• I en konsultasjon med fastlegen kan man få tilbud om å møte en helsecoach
• I forbindelse med den årlige helsesjekken ved legesenteret kan man få en henvisning
• En analyse av registrerte opplysninger hos fastlegene, kunne gjøre det mulig å foreslå personer tjenesten kunne  være relevant for. 
• Fastlegene vurderer også løpende om pasienter de er i kontakt med, kanskje kunne ha nytte av tjenesten. 
• Det er fullt mulig å ta kontakt selv, uten henvisning fra noen andre. 

Helsecoach- og linkworker-stillinger er knyttet til legesentrene. Helsecoach'en kartlegger ønsker, behov og muligheter og kan sette den enkelte i kontakt med en linkworker, som finner arbeidsplasser, aktiviteter, organisasjoner og enkeltmennesker og bygger bro til personen som trenger en start.

Alle ansatte har erfaringskompetanse

I prinsipp skal alle som ansettes i Live Well ha erfaringskompetanse. 

-Det er så viktig, blant annet fordi de kan ha opplevd lignende situasjoner, og kan sette ord på mye av det personene de skal støtte føler. Samtidig har de opplevd å komme i gang med en jobb de synes er meningsfull, og det kan i seg selv gi håp og motivasjon til andre, sier Repper. 

Ti tips for samskaping (ImROC)

1. Gather the right people for the job.
2. Just get started and build momentum around your shared purpose.
3. Spend time agreeing the structure and the values of meetings.
4. Support every member to contribute to their full potential.
5. Tackle the challenge in small steps.
6. Listen, listen, listen.
7. Back up decisions with evidence.
8. Beware the comfort zone.
9. Look to the bigger picture.
10. Cherish what you create.