Publisert: 15. november 2019.   Endret: 06. februar 2020
Fredrik Walby ved NSSF

VI KAN GJØRE NOE: Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging, mener det er viktig at psykologer jobber med tiltak som forebygger selvmord.

-Ikke vent med tiltak som forebygger selvmord

-Ikke vent med tiltak som forebygger selvmord

-Fremfor stadig å henvise til videre vurdering i spesialisthelsetjenesten, er det viktig at dere setter inn tiltak som forebygger mot selvmord, sier ekspert.

Nesten 50 prosent av de som begår selvmord i Norge, er i kontakt med spesialisthelsetjenesten det siste året de er i livet. Hele 50-70 prosent er i kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av psykiske helseplager. 

Det gir oss mange muligheter til å intervenere på et tidligere tidspunkt, kommenterer sier Fredrik A. Walby, psykologspesialist og forsker.

Psykologene bør ta tak

Fredrik Walby jobber ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, som er en del av Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Universitet i Oslo.

Under konferansen Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 2019 14. november la han vekt på at psykologene er svært viktige for de kommunale tjenestenes vurdering, oppfølging og behandling av mennesker i selvmordsfare. 

Risikovurdering er viktig, men jeg vil understreke betydningen av å sette i gang virksomme intervensjoner, fremfor å bare henvise til nærmere vurdering i spesialisthelsetjenesten, sier Walby.

Enkel kartlegging

Han mener det er viktig å spørre om selvmordstanker, og eventuelle planer, samt å kartlegge om det har vært tidligere selvmordsforsøk.

Dette krever bare noen få minutter, og er noe vi kan gjøre ofte, sier han.

Deretter må behandlingsbehovet avklares, for å kunne sette i gang relevante tiltak. 

Tiltak viktigst

Vi kan ikke forutse hvem som vil dø i selvmord. Derfor skal vi legge mindre vekt på risikovurdering, og mer vekt på tiltakssiden, sier Fredrik Walby.

Han mener det ikke nødvendigvis er langvarige intervensjoner og årevis med behandling som må til, men kortere, effektive tiltak.

– For noen kan en støttesamtale, som validerer at man har selvmordstanker, og hvor pasienten får vite at slike tanker er ganske vanlig blant oss mennesker, være nok til å forhindre at tanker blir til handling, sier Walby.

Hvor vanlig er det?

Walby fremhever at så og si alle vil ha noen filosofiske selvmordstanker i løpet av livet. Dette er helt normalt. 

Når det gjelder selvmordsforsøk finnes det ingen registrering, men man antar at det skjer 10 - 20 ganger flere forsøk på selvmord enn selvmord i Norge. (Folkehelseinstituttets tall viser at 600 tok sitt eget liv i 2017). 

Fremme håp og mestring

Stedet å begynne, er å finne ut HVA personen sliter med, hva som har skjedd, og deretter å kartlegge stemningsleiet, eventuelle psykotiske symptomer, og hvordan impulskontrollen og virkelighetskontakten er. 

– De med de aller tyngste depresjonene, kan trenge psykiatrisk behandling. Men de aller fleste med selvmordstanker kan få hjelp av psykologer, gjerne sammen med pårørende, sier Walby. 

Han peker på følelsen av håpløshet som den kanskje viktigste drivkraften i selvmordsproblematikk.

- Å dempe psykisk smerte og fremme håp, er derfor noe av det viktigste vi psykologer kan gjøre. Vi kan stimulere til økt aktivitet og mestring. Det er mye viktigere enn å sende alle ut til dypet av spesialisthelsetjenesten, sier Walby. 

Start forebygging tidlig

– Vilje til egenskade, selvskading og selvmordsforsøk, er vanlig blant ungdom, særlig blant unge jenter, sier Walby. Vi frykter også at dette er handlinger som øker.

Walby mener vi bør ta dette som signal på at vi bør gjøre noe mer på et tidlig tidspunkt.

Flere undersøkelser viser at systematisk forebyggende arbeid tidlig i skolegangen, har preventiv effekt mot selvmord senere i livet. 

Vær på vakt

– Å nå voksne menn i krise er en av de største utfordringene, fordi disse i mindre grad oppsøker hjelp, sier Walby.

Og ved alvorlig psykisk sykdom er noen spesielt sårbare. De fleste selvmordene skjer i den første tiden etter utskriving fra døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Da trengs det systematisk oppfølging, og der har de kommunale psykisk helse- og rustjenestene en viktig rolle, sier Walby. 

 

 

 

Lær mer om selvskading og selvmord:

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for kommunene, om selvskading og selvmord.

Direktoratet har også lagd Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern, rettet mot kommunene.

NSSF har utarbeidet et E-læringskurs i selvmordsrisikovurdering - for leger og psykologer i primærhelsetjenesten.

Så mange tar livet sitt:

Hvert år tar rundt 600 mennesker livet sitt her til lands. Selvmordsraten i Norge er stabil og på snittet i forhold til selvmordstallene som WHO opererer med. Selvmordsraten hos menn i Norge er på 18 personer pr. 100 000 personer. Selvmordsraten hos norske kvinner er på 7 personer pr. 100 000 personer.

 

 

 

 

Kommenter:

Mer om

selvmord psykologer.i.kommunene selvmordsforebygging nyheter konferanse folkehelse

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen