-Psykisk helsepersonell bør reflektere over om praksis støtter recovery etter hvert eneste møte med den enkelte de skal hjelpe, sier Mike Slade i et foredrag på WAPR om hvordan måle recovery.
Det bør være helsetjenestenes oppgave å hjelpe folk til å ha så gode liv som mulig. Når tjenestene endres, må også måtene å måle på endres.
-Det er så lett å måle hva ting koster av tid og penger. Utfordringen nå er hvordan vi skal måle det som betyr noe for den enkeltes: Å ha noen å elske, noe å leve av, noe å leve for og noe å håpe på, sier Mike Slade, professor ved University of Nottingham og forfatter av 100 råd som fremmer Recovery.
På WAPR Norges konferanse om Recovery - hva betyr det egentlig? i Bergen 4. mai, 2017, holdt han et foredrag om måling av recovery og recoveryorienterte tjenester.
-Vi skal heller ikke måle om helsepersonell har hjulpet noen tilbake til en normaltilstand, men om helsetjenestene støtter den enkelte underveis på reisen mot recovery.
-Innen psykisk helsefeltet er ikke måling i seg selv nytt. Vi har vært opptatt av å måle symptomer, risiko vedkommende måtte utgjøre for andre, grad av funksjonsevne og funksjonshemning og så videre. Det som er nytt er at vi skal måle andre ting – og fra andre perspektiver - enn vi har gjort til nå, understreker Mike Slade.
Det finnes flere måleverktøy for recovery oversatt til norsk: INSPIRE, Recovery Assesement Scale (RAS) og Quality of Recovery (QPR).
Les mer om evalueringsverktøy for Recovery i Naphas kunnskapsbase.
Slade mener det er viktig å måle recovery på alle nivåer: Organisasjonens og helsepersonellets recoveryorientering i innstilling og praksis, og ikke minst hvordan den det gjelder opplever recoveryprosessen og recoverystøtten fra hjelpeapparatet.
-Lederskapet må legge til rette for og støtte endring av tjenestene i recoveryorientert retning, og da betyr det noe hvilke verdier ledelsen formidler til de ansatte. Å ha erfaringsmedarbeidere ansatt i tjenestene, er for eksempel et sterkt signal om hvor man vil, sier Slade.
Slike verdier må synes både på papiret og i praksis.
-Samtidig er det den enkelte medarbeider som virkelig skaper forandring av tjenesten, sier han.
Men, ledelsens måling av om den enkelte psykiske helsearbeider jobber recoveryorientert, har han ingen tro på.
-Forskning viser at den type målstyring fører til «gaming». Medarbeidene gir bare svarene som ønskes, så slik måling kan bli et villspor. Det vil for eksempel være mer relevant å belønne ønsket adferd, sier han.
Slade trekker frem et eksempel han har sans for:
-En hyggelig stund med feiring av godt arbeid, inklusive årets «Oscar-utdeling» til helsepersonell som brukerne av tjenestene mener har tatt et langt steg i riktig retning.
Dessuten bør helsepersonellet få konkrete verktøy, tid og ferdigheter til å reflektere over recovery i praksis. Her anbefaler han bruk av 100 råd som fremmer Recovery, som han er forfatter av. NAPHA har utgitt dette på norsk, og om kort tid kommer heftet i ny oppdatert utgave.
Slade presenterer dessuten 10 spørsmål som kan være hjelpsomme. Vi gjengir dem her på engelsk:
INSPIRE er ett av flere verktøy som er utviklet for å drive psykisk helsearbeid i retning Recovery. Det kan brukes til å evaluere recoveryprosesser og resultatmål. Det måler den enkeltes opplevelse av recoverystøtte fra psykisk helsetjenestene. Den finnes i to moduler, en kort og en mer omfattende. Den korte består av følgende spørsmål:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
