Viktig å knytte stemmehøring til den enkeltes erfaringer

Publisert: 23. januar 2017
Oppdatert: 23. januar 2017
Animasjon fra dokumentarserien Stemmene i hodet

SKREMMENDE: -Psykoser og stemmehøring kan være svært skremmende. Da er det viktig å bli møtt på en god måte, slik hovedpersonene i Stemmene i hodet beskriver at de ble på Bergfløtt, skriver Birgit Valla. Animasjon fra dokumentarserien. (Illustrasjon: Julian Vargas / Medieoperatørene).

SKREMMENDE: -Psykoser og stem...

Viktig å knytte stemmehøring til den enkeltes erfaringer

Skjellsettende møter med en forsker og en stemmehører endret for noen år siden psykolog Birgit Vallas forståelse av hvilken psykologisk betydning det har å høre stemmer, og hvorfor det er så viktig å bli møtt på en god måte.

Onsdag 25. Januar er det premiere på dokumentarserien Stemmene i hodet på NRK1, som også er omtalt i artikkelen Forteller åpent om å stemmehøring i ny dokumentarserie på napha.no.

I serien blir vi kjent med tre modige mennesker som forteller sin historie om hvordan det er å leve med å høre stemmer. Jeg har vært så heldig å få ta del i prosessen opp mot seriestart. Maria, Ruth Andrea og Benjamin formidler alle et ønske om å bli sett som et helt menneske, noe mer enn sine symptomer. Og det er nettopp slik de opplever å ha blitt behandlet på Bergfløtt, et privat behandlingstilbud for personer med psykoseproblematikk. De beskriver videre Bergfløtt som noe unikt, de har nemlig ikke fått denne gode behandlingen alle steder gjennom mange år med innleggelser.

Annerledes enn det jeg hadde lært

Første gang jeg hørte noen snakke om folk som hører stemmer på en måte som gjorde inntrykk på meg, var da jeg møtte forskeren Sandra Escher i 2008. Hun hadde et foredrag på Hvis vi kunne starte på nytt-konferansen på Hamar om stemmehøring, som var annerledes enn det jeg hadde lært på studiet. På studiet ble stemmehøring beskrevet som hørselshallusinasjoner, symptomer som var en del av en psykose og dermed en del av en psykisk lidelse. Videre lærte vi at en psykose var farlig for hjernen, og måtte derfor medisineres bort så fort som mulig.

Nøkkel til å forstå sammenhenger

I ettertid har jeg forstått at denne lærdommen ikke er riktig. Eschers foredrag handlet om å forstå sammenhengen mellom livsopplevelser og stemmehøring i hvert enkelt tilfelle. Når hørte en stemmer første gang? Hva utløser stemmehøring? Hva sier stemmene? Hvilken identitet har de? Hvordan påvirker de ens liv? Hvordan påvirker en selv stemmene? Stemmehørerens egne erfaringer ble viktige å utforske og kunne være en nøkkel til å forstå personens livserfaringer og problem. Escher har vært en viktig inspirator til The Hearing Voices Network,som ønsker å spre kunnskap om stemmehøring, syn, berøring og andre sanseopplevelser.

Ofte knyttet til traumatiske opplevelser

Undersøkelser viser at cirka 2- 2,5 % av befolkningen hører stemmer. Av disse er det under halvparten som får eller trenger hjelp fra helsevesenet. En stor del av stemmehørerne er altså i stand til å mestre sine stemmer og sine liv. Men 70 % av stemmehørere knytter selv stemmehøring til traumatiske opplevelser, og disse kan det være viktig å få bearbeidet slik at man kan håndtere stemmene på en god måte.

Tok kontroll over stemmene

Mitt neste sjelsettende møte med en stemmehører var da jeg hørte Debra Lampshire holde et foredrag på Sagatun Brukerstyrt senter på Hamar i 2014. Hun fortalte sin egen historie om hvordan hun hadde lært seg å leve med sine stemmer som hun hadde hatt helt siden barndommen. Hun beskrev stemmehøringen som en mestringsstrategi og en reaksjon på høy belastning og stress. Noen av stemmene var snille og hjelpsomme, mens andre var slemme og invaderende. Sistnevnte hadde hun tatt kontroll over. Hun hadde lært «dem» å uttrykke seg på mer hjelpsomme måter. Hun beskrev stemmene som en del av sin identitet, og ville ikke selv velge å bli helt fri for dem.

Tid til bedringsprosessen

Psykoser og stemmehøring kan være svært skremmende. Da er det viktig å bli møtt på en god måte, slik hovedpersonene i Stemmene i hodet beskriver at de ble på Bergfløtt. De fikk god tid til å være i sin bedringsprosess, de fikk bruke sine ressurser og opplevde mestring, og de ble sett på som hele mennesker.

BLOGGER: Birgit Valla, psykolog og spesialist i klinisk psykologi.
Birgit Valla
  • Psykolog og spesialist i klinisk psykologi, utdannet ved NTNU.
  • Forfatter av boken Videre - Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre.
  • Leder av Stangehjelpa, som baserer tilbudet sitt på tilbakemeldinger fra brukerne gjennom verktøyet KOR. Der er det én dør inn til hjelp, uavhengig av alder og alvorlighetsgrad på de psykiske helseproblemene.
  • Visjonen er å bygge opp Stangehjelpa som en modell for fremtidens kommunale psykiske helsetjeneste.
  • Valla blogger jevnlig om dette arbeidet på napha.no.

Kommenter:

Mer om

alvorlige.psykiske.lidelser blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen