Endret: 22. februar 2017
hus 6035306

VIKTIGE INNSPILL FRA BEBOERNE: Det forskerne fant da de studerte utvillingen av et boligområde i Kristiansund, har overføringsverdi til andre kommuner. (Ill. foto: www.colourbox.com).

Boligområde endret karakter etter innspill fra beboerne

Boligområde endret karakter etter innspill fra beboerne

Før ble boligområdet i Kristiansund betraktet som en ghetto. Nå har beboerne fått et ord med i laget, og de er stolte av å bo der.

Oppgradering av Tollåsenga er et boligprosjekt beskrevet i den boligsosiale handlingsplanen i Kristiansund for perioden 2011-14. Området er stort, med ca. 100 kommunalt eide leiligheter. 

Forskerne Melina Røe, Ruth Woods og Irene Jæger ved NTNU Samfunnsforskning ønsket gjennom prosjektet Stolt beboer å skaffe praksiskunnskap om hvor viktig brukermedvirkning er i en slik prosess. De ville også se på hvordan brukermedvirkning kunne bidra til økt bokvalitet.

Andre prosjekter kan dra nytte av erfaringene som kom frem, både når det gjelder brukermedvirkning og hvordan utforming av tjenester og fysiske omgivelser virker inn på trivsel og samhold.

Ble kalt ghettoen

Før prosjektstart var boligmassen svært slitt. Boligområdet og beboerne ble møtt med fordommer. På folkemunne hadde området betegnelsen ghettoen.

Målet for kommunen i prosessen var at fordommer mot boområdet og beboerne skulle endres til et positivt syn. For å få til dette ble det satset på en helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Man ville utvikle tjenestesiden og de fysiske omgivelsene parallelt.

Masse aktiviteter ble etablert

De fleste beboerne falt inn under kategorien «vanskeligstilte på boligmarkedet». Dette er definert som personer som av ulike årsaker må ha hjelp av det offentlige til å skaffe seg og/eller beholde en bolig.

Husbanken støttet et prosjekt som ble kalt «Tollåsengaakademiet». Man etablerte mange aktiviteter som skulle styrke beboerne, de ansatte og boligområdets omdømme. Det ble arrangert arbeidsverksteder der beboerne deltok aktivt i utviklingen av boomområdet.

Gjennom et slikt verksted ble «beboerakademiet» til. Beboerne mente dette var en god prosess. De ble spurt om forslag til endringer og fikk si meningen sin. Innspillene deres ble tatt på alvor.

-Tempokjelleren redder liv

Treffstedet Tempokjelleren ble etablert samtidig som planarbeidet for området begynte. Dette var et resultat av samarbeidet i arbeidsverkstedet. Tempokjelleren fikk raskt positiv betydning for beboerne i området. En av beboerne som ble intervjuet sa det så sterkt:

-Tempokjelleren redder liv. Vi har mye mindre politiutrykninger hit, det er tryggere og roligere enn det var for bare ett år siden eller to.

Rapporten slår fast at både beboere og tjenesteutøvere syntes Tempokjelleren ble et positivt, miljøskapende treffsted.

Relasjonsbygging og tillit

Gjennom prosessen fikk beboerne og de ansatte et felles ønske om å bevare og forbedre det som var positivt i miljøet.

-Vi ønsker tid til å tenke og til å løse opp firkantene våre, og tid sammen, sa en ansatt. Det er viktig å ha et ønske om å jobbe tett på beboerne. Relasjonsbygging og tillit er viktig for å lykkes. 

Mer integrert og mangfoldig boområde

En ansatt sa i intervju med forskerne at man i Tollåsenga kunne satset på å utvikle en enda sterkere tverrfaglig modell eller enhet, og at miljøarbeid er svært viktig for å lykkes.

Det viste seg at beboerne og de ansatte var svært positive til boområdet, og hadde håp for den videre utviklingen.

Tre viktige områder

Forskerne i prosjektet "Stolt beboer" peker på tre områder det må jobbes mer med:

  1. Oppgradering av boligene og de fysiske omgivelsene.
  2. Mer samkjørte tjenester med fokus på tverrfaglighet og miljøarbeid.
  3. Fortsatt dialog om hvordan man ønsker boområdet skal utvikle seg, hvem som skal bo der og graden av mangfoldighet blant beboerne.

De tre spørsmålene henger sammen. Forskerne sier større klarhet her er viktig for videre utvikling av boområdet.

Gir stolte beboere

For øvrig viste det seg at Kristiansand kommune og Husbanken ikke ønsker en opphopning av kommunale boliger for vanskeligstilte i Tollåsenga, men at det utvikler seg til et mer integrert og mangfoldig boområde. 

Forskerne slår fast at brukermedvirkning og brukerstemmen er med på å skape stolte beboere i Tollåsenga!

 

 

 

 

 

Forskningsprosjektet "Stolt beboer"
  • Ble gjennomført av NTNU Samfunnsforskning og SINTEF Byggforsk i samarbeid med Kristiansund kommune.
  • Husbanken finansierte prosjektet.
  • Varighet: Høsten 2012 - høsten 2014.
  • Medvirkningsprosessene til beboerne ble sett i sammenheng med kommunale og strukturelle prosesser.
  • Tok utgangspunkt i et tidligere Husbank-prosjekt: "God boligkvalitet for alle-utfordringer og løsninger for etterkrigstidens boliger" ,med kortnavnet REBO. REBO hadde fokus på energieffektivisering, universell utforming og brukermedvirkning som viktige prosesser i oppgradering av etterkrigsblokker. Tollåsenga var et av pilotprosjektene i REBO.

Kommenter:

Mer om

brukermedvirkning forskning forskningsrapporter bolig

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen