Samhandling undersøkt i ny studie - hva er viktig for recovery?

Publisert: 24. januar 2018
Oppdatert: 26. januar 2018
artikkel recovery samhandling

KVALITATIV STUDIE: Recoverystøttende tjenestetilbud bør organiseres etter prinsippet om kontinuitet, likeverdig samarbeid og fleksibilitet. Dette forteller en studie der personer med brukererfaring er intervjuet. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com) 

KVALITATIV STUDIE: Recoveryst...

Samhandling undersøkt i ny studie - hva er viktig for recovery?

Kontinuitet, fleksibilitet og medbestemmelse fremheves som viktig i en ny norsk studie. Personer med brukererfaring har delt sine erfaringer, og gir råd om samhandling som støtter bedringsprosessen.

Ti personer i alderen 18-54 år har deltatt i den kvalitative utforskende studien, som er presentert i den vitenskapelige artikkelen Continuity of care as experienced by mental health service users - a qualitative study (Eva Biringer, Miriam Hartveit, Bengt Sundfør, Torleif Ruud, Marit Borg) publisert i BMC Health Service Research i 2017. Deltagerne i studien hadde erfaringer med bruk av ulike helse- og sosialtjenester på grunn av ulike former for psykisk helse- og/eller rusproblemer. 

Til sammen peker fem områder seg ut som viktige i recoveryorientert samhandling: Relasjoner, timing, gjensidighet, valgmuligheter og informasjon.

Positivt med samme kontaktperson over tid

Kontakten med hjelperne ble fremhevet som særlig positiv når kontaktpersonen var den samme over tid.

Derimot, når mulighetene for å kontakte noen man tidligere har fått god hjelp av, men som arbeidet i en annen del av systemet er små, ble dette til hinder for bedringsprosessen. For noen medførte dette tilleggsbelastninger, som økt angst, frustrasjon og en følelse av å bli avvist.

Det å måtte fortelle sin historie gjentatte ganger til stadig nye behandlere/kontaktpersoner, samt gjennomgå de samme testene mange ganger kunne også oppleves som en tilleggsbelastning.

Hjelp til riktig tid

Det er viktig at man får hjelp når man trenger det, for å unngå å bli verre. Blant deltagerne i studien var det kun en som ikke hadde erfart å måtte vente på behandling. I ventetiden opplevdes det strevsomt å håndtere hverdagen og det var stor spenning knyttet til den behandlingen man ventet på. Mange mente de kunne unngått «stopp» i bedringsprosessen, hvis tjenestene hadde vært mer tilgjengelige når de trengte det. De ville også følt seg tryggere på hva de selv kunne gjøre for å bli bedre, hvis de hadde blitt bedre informert om planlagt behandling.

Gjensidig kontakt

Deltagerne opplevde det slitsomt og krevende når det kun var opp til dem selv å ta kontakt med tjenestene. Mange manglet energi, og følte seg utslitt på grunn av problemene de hadde. De mistet tillit til fagpersoner som ikke holdt avtaler, og ble skuffet når dette skjedde. Når derimot behandlere på eget initiativ tok kontakt utenom avtaletidene, opplevde de dette veldig positivt.

Mulighet til å velge

Der de selv hadde fått mulighet til å delta i beslutninger om behandling og behandlingssted, var dette recoverystøttende. Det bidro til behandling nært der de bodde, nært familie og andre støttepersoner, og dette fikk stor betydning for bedringsprosessen.

De aller fleste hadde gode erfaringer med å få ta del i beslutningen om når behandlingen skulle avsluttes. Det satte de veldig pris på.

Recoverystøttende tjenester

Å ikke få tilgang til tjenestene når de trengte det, opplevdes som en risiko for å bli verre. Hyppige «brudd» i kontakten med hjelpere ble til hinder for bedring.

I studien etterlyses organisatoriske endringer som i større grad enn i dag setter et likeverdig forhold mellom den som trenger hjelp og den som skal hjelpe i sentrum.

Mer informasjon

Noen opplevde også å ha for lite kunnskap om planlagt behandling, og var på grunn av dette veldig utrygge i rollen som bruker/pasient.

De etterlyste kommunikasjonsverktøy som kunne gjøre det lettere for brukerne og tjenesteutøverne å kommunisere med hverandre. 

Råd til tjenestene

På bakgrunn av sine erfaringer gir studiedeltagerne følgende konkrete råd til tjenester som ønsker å støtte recovery bedre:

  • Snakk mer sammen på tvers av ulike tjenestetilbud
  • Involver brukere og pårørende mer
  • La kontinuitet og personlige relasjoner få større betydning, også på tvers av tjenestetilbud
  • Gjør tjenestetilbudene mer fleksible

Referanse:

Biringer, E., Hartveit, M., Sundfør, B., Ruud, T. & Borg, M (2017). Continuity of care as experienced by mental health service users- a qualitative study. BMC Health Services Research, 17, 763-.

 

Kommenter:

Mer om

recovery samhandling vitenskapelige.artikler forskning

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen