Endret: 19. september 2016
Ingunn Amble, fagdirektør og psykiater, Modum Bad

SELVRAPPORTERING: -Allerede fra time tre så vi at de som hadde fått bruke systemet hadde fått en signifikant bedre effekt av behandlingen, sier Ingunn Amble, som har disputert med avhandling om feedback-systematikk. (Foto: Kristin Trane/NAPHA)

Systematisk tilbakemelding gir bedre behandling

Systematisk tilbakemelding gir bedre behandling

Brukere som får mulighet til å gi systematiske tilbakemeldinger, og sammen med terapeuten bruker disse aktivt i terapien, får bedre utbytte av behandlingen. Det viser en ny doktorgradsavhandling.

31. august disputerte Ingunn Amble, fagdirektør og psykiater ved Modum Bad, med sin avhandling;

Will patient feedback improve quality and outcome in Psychotherapy? Implementation and validation of the online feedback system OQR- Analyst in Norway: A multi- site RCT study”. (lenke)

Bedret effekt

Denne tar for seg effekten det har for brukere å gi systematiske tilbakemeldinger om hvordan de har det underveis i behandlingen.

-Når pasientene brukte tilbakemeldingene sammen med sin behandler, ble effekten av behandlingen bedre, sier Amble.

Anbefaler bruk av systematiske tilbakemeldinger

Hun sier at det var en moderat effekt, men at den var tydelig nok til at hun i avhandlingen kan konkludere med å anbefale bruk av systematiske tilbakemeldinger i behandling.

-Jeg vil anbefale bruk av systematiske tilbakemeldinger. Dette både for å kunne følge med på om behandlingen har effekt og for å kunne justere eller forsterke tiltakene den enkelte mottar, sier Amble.

Prøvd ut både på døgnavdelinger og i poliklinikk

Amble har sammen med medarbeidere ved Modum Bad, Drammen DPS og Bærum DPS prøvd ut tilbakemeldingssystemet OQ- 45 ved fire allmennpsykiatriske poliklinikker og to døgnavdelinger for voksne.

Studien er gjort ved Universitetet i Oslo- Medisinsk fakultet. Professorene Bruce Wampold og Tore Gude ved Forskningsinstituttet, Modum Bad, har vært hovedveiledere.

Tilbakemeldingsskjema

Studien viser til at det var tre aktuelle feedback-systemer som ble vurdert å bruke, OQ -45, CORE og ORS.

De valgte å bruke den norske versjonen av tilbakemeldingssystemet OQ (Outcome Questionnaire)®-Analyst. Spørreskjemaet som er grunnstammen i dette systemet har totalt 45 spørsmål, og er et selvrapporteringsskjema utviklet av Michael J. Lambert og Gary M Burlingame. Skjema kan brukes på tvers av diagnoser og behandlingsmetoder, og fylles ut av pasient rett i forkant av en behandlingstime.

Innen FIT (Feedback-informerte tjenester), som NAPHA samler fagstoff om på et eget område på napha.no, brukes et av de andre tilbakemeldingssystemene, ORS (Outcome Rating Scale).

Metode

259 pasienter deltok i studien. Alle disse fylte ut skjema OQ- 45 i forkant av hver samtale. Bare halvparten av pasientenes skjema ble sett på og brukt i behandlingen, slik at de som ikke brukte dette aktivt ble kontrollgruppe.

I studien ble det så gjort sammenligninger mellom disse to gruppene, for å se om de som brukte tilbakemeldingene hadde samme type progresjon som de som ikke gjorde det.

Opplevd som nyttig

De pasientene som brukte skjema aktivt i behandlingen kunne se på hvordan de hadde skåret, og dernest sammen med behandler følge hvordan de selv opplevde å ha det fra gang til gang. Dette ble fremstilt i en kurve som både pasient og behandler kunne følge med på og drøfte i samtalene.

Studien viser at både pasienter og behandlere opplevde det som nyttig å kunne se på denne kurven sammen.

-Særlig det å kunne følge systematisk med på utviklingen og det å diskutere endringskurven sammen ble opplevd som nyttig av både pasienter og behandlere, sier Amble.

Kunne se bedringen tidlig

Allerede etter tre konsultasjoner kunne en se at det bedret behandlingsutbyttet, formidlet Amble i sin disputas. Effekten gjaldt både for dem som hadde en god utvikling i behandlingen, og de som i mindre grad hadde en positiv bedring.

-Allerede fra time tre så vi at de som hadde fått bruke systemet hadde fått en signifikant bedre effekt av behandlingen, sier Amble.

Behandlerne fornøyde

Studien fant også at når brukere og terapeuter sammen så på skåren i skjemaet, så de at den i høy grad stemte med hvordan de selv opplevde å ha det.

Behandlere rapporterte at det var nyttig å kunne følge systematisk med på hvordan pasientene opplevde forandring, både i forhold til fungering i hverdagen og sine plager.

-Kurven viser både hvordan pasienten har det i forhold til sine utfordringer, og hvordan han eller hun fungerer i hverdagen. Dette gir et godt utgangspunkt for å forsterke eller justere behandlingstiltakene, sier Amble.

Enkelt for behandlerne

Hun mener det er helt avgjørende at verktøyet som skal brukes for å gi systematiske tilbakemeldinger er enkelt for terapeutene å bruke.

-Det at terapeuten på sin PC enkelt og umiddelbart får tilgang til det pasienten har fylt ut, og at det bare er noen knapper å trykke på for å se utviklingen, mener jeg har vært helt avgjørende for implementeringen, sier Amble.

Noen skeptiske terapeuter

Hennes erfaring gjennom studien har vært at brukerne liker tilbakemeldingssystemet godt. Skepsisen hun har møtt, har i størst grad kommet fra terapeuter.

-Noen er for eksempel bekymret for at brukerne, særlig de dårligste pasientene, ikke skal klare å fylle ut skjemaet.

Ingen av pasientene formidlet i midlertid vanskeligheter med selve skjema, og nesten ingen syntes det var for vanskelig.

-Noen få brukere har uttrykt at de ikke har ønsket å bruke tilbakemeldingsverktøyet. Mange opplever at behandler er oppriktig interessert i hvordan de går med dem når en bruker systemet aktivt, sier Amble.

Mange positive elementer

Det at brukeren får være med å se på sin egen utvikling kan ha mange positive elementer ved seg ifølge studien.

-Det kan for eksempel gjøre det enklere å avslutte behandlingen når ting går bra. Da kan brukere selv se at de har rapportert en positiv utvikling, og dette kan redusere eller fjerne eventuelle følelser av at behandler avviser dem for eksempel, sier Amble.

 

Avhandlingen kan leses i sin helhet her.

 

Kilde:

Amble, Ingunn Agathe. (2016). Will patient feedback improve quality and outcome in Psychotherapy? Implementation and validation of the online feedback system OQR- Analyst in Norway: A multi- site RCT study”. Universitetet I Oslo.

Kommenter:

Mer om

fit kor klient.og.resultatstyrt.praksis doktorgrader nyheter feedback-informerte.tjenester

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen