Senter for Krisepsykologi  har nylig utarbeidet det de kaller en mini- rapport basert på den tredje datainnsamlingen i forskningsprosjektet; Etterlatte foreldre, partnere, søsken og venner etter Utøya den 22.juli 2011.

Rapporten er en oppsummering av noen av resultatene fra den siste datainnsamlingen i forskningsprosjektet, 3 ¼ år etter Utøya. Studien baserer seg på svar gjennom spørreskjema fra 171 etterlatte. På det siste undersøkelsestidspunktet omhandlet dette 76 foreldre, 37 søsken, 2 partnere, 1 barn og 55 venner, fra ulike deler av landet.

Gradvis bedring av den psykiske helsen

Studien viser at det har vært en gradvis bedring i, både foreldres, søskens, partneres og venners,  psykiske helse i etterkant av Utøya. En stor del strever imidlertid fremdeles.

Omkring 18 måneder etter 22. juli, strevde 80 prosent av deltagerne i studien med komplisert sorg. Dette antallet hadde imidlertid gått ned til 70 prosent 10 måneder etter det igjen, og omkring tre år etter Utøya var dette tallet på 63 prosent.

Når det gjaldt symptomer på posttraumatisk stress gikk tallene ned fra 51 prosent ved første gangs undersøkelse til 37 prosent etter omkring 3 år.

I forhold til de generelle stressrelaterte plagene, som angst, depresjon og søvnvansker, rapporterte 82 prosent av deltagerne i studien at de strevde med dette 18 måneder etter Utøya, mens tallet ved de to neste undersøkelsestidspunktene lå på omkring 70 prosent.

Mange foreldre strever fremdeles

Den psykiske helsen til de etterlatte bedret seg som nevnt gradvis i etterkant av 22. juli 2011, men særlig blant de som var foreldre, og hadde mistet et barn på Utøya, strevde mange fremdeles tre år etter. I rapporten skriver Senter for Krisepsykologi at endringene til foreldregruppen har gått sakte.

Foreldrene lå høyest på utfordringer med sin psykiske helse tre år etter Utøya. Når det gjaldt komplisert sorg hadde 71 prosent av foreldrene fremdeles symptomer på dette, mens når det gjaldt symptomer på posttraumatisk stress var tallet på 43 prosent.  82 prosent av foreldrene hadde generelle stressrelaterte plager omkring 3 år etter Utøya.

Støtten fra nettverket ble mindre og mindre

Foreldrene var også de som beskrev å få minst støtte fra sin familie og sitt nettverk omkring 3 år etter Utøya. Alle gruppene rapporterte imidlertid en nedgang i støtten.  

De etterlatte ble videre spurt om de hadde noen nære å betro seg til. 69 prosent av foreldrene rapporterte å ha en slik person, mens for de som var søsken til noen som hadde mistet livet på Utøya, var dette tallet lavere. Kun halvparten av de som var søsken sa at de hadde en nær person de kunne betro seg til.

Påvirket daglig fungering

Vanskene mange av de etterlatte strevde med påvirket også den daglige fungeringen for flere. 59 prosent av foreldrene rapporterte for eksempel at de enten hadde vært delvis, eller helt ute av jobb i perioden mellom 28 måneder og i 3 ¼ år etter Utøya.

Også for de andre gruppene ble den daglige fungeringen påvirket for en del. 28 prosent av de som hadde mistet søsken, hadde i samme perioden hatt fravær fra skole eller jobb som de selv satte i relasjon til tragedien på Utøya.

Å snakke med noen som forstår

De etterlatte ble gjennom studien spurt om hva de opplevde som det viktigste de kunne gjøre for å bearbeide sorgen, og som hjalp dem videre i livet. Fordelingen av disse faktorene var som følger:

• Å snakke med noen som forstod deres situasjon (92 prosent)
• Dyrke hobbyer (83 prosent)
• Fysisk aktivitet (82 prosent)
• Delta i skole og arbeidsliv (76 prosent)
• Gråte (67 prosent)
• Ta ut sinne (50 prosent)

Hele rapporten kan leses her.

Kilde: Dyregrov, Kari; Kristensen, Pål og Johnsen, Iren. (2015). Etterlatte foreldre, partnere, søsken og venner etter Utøya- drapene 22.07.2011. Oppsummering fra forskningsprosjekt. 3 ¼ år etter. 3. minirapport. Senter for Krisepsykologogi.