Endret: 25. april 2019
hender, pride, regnbueflagget, lhbt

GJØR DET TRYGT Å VÆRE ÅPEN: Ha regnbueflagget synlig på kontoret, på inngangsdøren, i resepsjonen og på nettsidene. Helsetjenestene kan bidra til bedre helse for LHBTIQ-personer ved å gjøre det tryggere å være åpen om seksuell identitet og kjønnsidentitet. 

Levekårsrapport om skeive innvandrere anbefaler at helsetjenestene bidrar til åpenhet

Levekårsrapport om skeive innvandrere anbefaler at helsetjenestene bidrar til åpenhet

Innvandrere som er skeive, kan oppleve dobbel stigmatisering. Mange lever med traumer, skam og frykt for diskriminering, viser en rapport fra 2018. Forsker Elisabeth Stubberud kommer med konkrete anbefalinger til helsetjenestene.

Det å skjule sin identitet er tungt. Å være trygg som åpen LHBTIQ-person vet vi at fremmer psykisk helse. For innvandrere kan det være ekstra vanskelig. Dette kommer fram i rapporten Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge, fra Nordlandsforskning og KUN. 

Av frykt for diskriminering synes mange av disse at det er vanskelig å stå fram. Mange har opprinnelse fra land der det er enda mer tabubelagt å ha en annen seksuell identitet eller kjønnsidentitet enn det som er normen enn her i Norge. Det er viktig å arbeide for at denne gruppen får tillit til helsetjenestene, sier Elisabeth Stubberud, i dag postdoktor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU.

Stubberud er en av forskerne bak rapporten, som ble presentert i desember 2018. Hun mener helsetjenestene kan gjøre en forskjell.

På bakgrunn av denne undersøkelsen og andre rapporter, kommer Stubberud med fire anbefalte grep helsetjenestene om å gjøre for bidra til bedre helse og inkludering for LHBTIQ-personer: 

Dette kan du gjøre:  

  • Organiser kompetanseheving i ditt foretak, eller les deg opp. Lær deg viktige ord og begreper for kjønn og seksualitet. Sett deg inn i hvordan flere sosial kategorier og identiteter virker sammen, for eksempel kjønn, seksualitet, innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelse, og så videre. Gjør deg kjent med levekårsforskningen for ulike grupper.
  • Vis at ditt foretak kan noe om LHBTIQ-rettigheter. Ha regnbueflagget fremme på kontoret, på inngangsdøren, i resepsjonen og på nettsidene.
  • Ikke anta noe om kjønn og seksualitet før en person sier noe om det selv. Mange skeive med innvandrerbakgrunn skjuler sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet i møte med helsepersonell. Bruk det navnet og kjønnspronomenet personen selv bruker, og ikke anta at alle har en partner av motsatt kjønn.
  • Problemer i livet handler ikke alltid om seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Det kan også handler om andre ting. Helsetjenestene må være oppmerksom på at å bli utsatt for rasisme, ha traumer fra flukt, krig og konflikt, samt erfaringer med seksuelle overgrep er vanlig blant skeive med innvandrerbakgrunn.

Ikke bare ett stigma

– Samtidig som mange lever gode liv som skeive med innvandrerbakgrunn, er gruppen også belastet av ikke bare ett men flere stigma, fra ulikt hold. Mennesker som både er skeive og har innvandrerbakgrunn kan oppleve dobbel diskriminering, sier Stubberud.

Mens de i innvandrermiljøene opplevde diskriminering på grunn av kjønns- og seksuell identitet, opplevde de i storsammfunnet diskriminering på grunn av innvandrerbakgrunnen.

Det er viktig for god psykisk helse å kunne være åpen om hvem man er. En tosidig fortielse, både av  identiteten knyttet til innvandrerbakgrunnen og identiteten knyttet til seksuell orientering og kjønn, gjør ikke situasjonen bedre.

Hvem diskriminerer

Ifølge rapporten opplever mange mer diskriminering fra samfunnet generelt på grunn av innvandrerbakgrunn enn på grunn av kjønnsidentitet og seksuell orientering.

Samtidig forteller mange om diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og seksuell orientering i miljøer med andre med innvandrerbakgrunn. Dette gjelder særlig når de kommer fra land med lover som ikke anerkjenner likekjønnsrelasjoner.

Møtet med helsevesenet

Vi ser også at personer som kommer fra land med forbud mot for eksempel homofili, ikke har kunnet være åpne i hjemlandet, og heller ikke nødvendigvis tør å åpne seg når de kommer til Norge. Dette kan være et problem i møte med helsevesenet for eksempel, forklarer Stubberud.

Trans-personer særlig utsatt

Psykisk helse var en viktig problemstilling i rapporten. Over 50 prosent av deltakerne i undersøkelsen sa de hadde selvmordstanker. Mer 20 prosent hadde forsøkt å ta selvmord, og flest blant trans- og interkjønn-personer. Disse tallene er høyere enn både LHBTIQ-befolkningen og innvandrerbefolkningen for øvrig.

-Ansatte i offentlige helsetjenester må ha i bakhodet at dette er en særlig sårbar gruppe. Det gjelder spesielt trans-personer, og personer med kort botid i Norge. Disse kan også ha dårlig kjennskap til både helsevesenet, og til rettigheter som skeive har i Norge, sier Stubberud.

Synlig aksept og kunnskap

Stubberud viser til at enkle grep kan gjøres av helsetjenestene for å skape en bedre helsetjeneste for skeive med innvandrerbakgrunn.

-Det er viktig å være bevisst på at vi kan bidra til å gjøre en forskjell. Alle ansatte bør ha grunnleggende kompetanse om ulike minoriteters mulige utfordringer, ressurser og behov. Dette inkluderer kompetanse i kjønns- og seksualitetsmangfold blant personer med innvandrerbakgrunn. Synlig aksept er med på å fjerne fordommer. Alminneliggjøring fremmer åpenhet. 

Kilder:

Eggebø, Helga, Elisabeth Stubberud og Henrik Karlstrøm (2018) ‘Levekår for skeive med innvandrerbakgrunn i Norge’. Nordlandsforskning.

Stubberud, Elisabeth, Lin Prøitz og Hasti Hamidiasl (2018) ‘Den eneste skeive i bygda? Unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester’. Forlaget Nora.

Stubberud, Elisabeth og Deniz Akin (2018) ‘Alene og skeiv. En studie av livssituasjonen for skeive enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre og asylmottak’. Forlaget Nora

 

 

 

Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge, rapport fra Nordlandsforskning og KUN, 2018

Rapporten baserer seg på kvalitative intervjuer og en spørreundersøkelse med svar fra 251 LHBTIQ-personer med innvandrerbakgrunn. LHBTIQ er en fellesbetegnelse på lesbiske, homofile, bifile, trans-personer, interkjønnede og queer (skeive).

Elisabeth Stubberud, postdoc. ved NTNU

Kommenter:

Mer om

kjønn lhbt kjønnsmangfold forskningsrapporter minoriteter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen