Endret: 02. mars 2017
jente opp ned

VIKTIG ROLLE: Ansatte som skal sørge for at barn av foreldre med psykiske helseproblemer blir fulgt opp, er opptatt av å forebygge. I en studie om rollen blir samtaler med barna fremhevet som viktig.  (Ill.foto:www.colourbox.com)

Barneansvarlige gjør en forskjell

Barneansvarlige gjør en forskjell

Ansatte med spesifikt ansvar for at barn av foreldre med psykiske helseproblemer blir ivaretatt, gjør en viktig jobb. De er både ildsjeler og vaktbikkjer.

De barneansvarlige er i front på fagutvikling, påser at lovpålagte oppgaver blir utført og samarbeider med kommunale instanser.

En ny studie Barneansvarliges rolle, knyttet til barn som er pårørende til foreldre med psykiske lidelser- en fenomenografisk studie har undersøkt barneansvarlig-rollen i spesialisthelsetjenesten. Artikkelen er fagfellevurdert, og publisert i Tidsskrift for norsk helseforskning, Vol.12, nr. 1 (2016).

Atten ansatte fra to ulike fylker ble intervjuet om sin rolle som barneansvarlige. Ti av dem jobbet i døgnavdeling, to i døgnavdeling DPS, tre i poliklinikk og tre i DPS poliklinikk. De hadde variert utdanningsbakgrunn, og hadde jobbet fra tre måneder til 10 år som barneansvarlige.

Kommunehelsetjenestene kan også bli lovpålagt å ha barneansvarlige. Noen kommuner, som Ålesund og Arendal har allerede ansatte med denne spesifikke rollen. I 2016 fantes det rundt 1500 barneansvarlige ved norske sykehus.

Spydspiss

De ansatte med ansvar for barn som er pårørende, beskrev seg selv blant annet som en spydspiss, for fagutvikling, de opplevde seg som ildsjeler som brant for temaet, og de veiledet og underviste kollegaer. Mange av dem hadde selv ønsket seg rollen som barneansvarlig og formidlet at de var særlig interessert i tema barn som pårørende.

Veileder andre kollegaer

De barneansvarlige som ble intervjuet i studien deltok på kurs og seminarer angående tema, oppdaterte seg faglig og formidlet sin kunnskap om tema videre til de andre ansatte ved arbeidsplassen. Dette gjorde de blant annet gjennom å veilede sine kollegaer i hvordan de kunne gå frem i konkrete saker.

Påser at loven følges

Gjennom studien fant de at barneansvarlige formidler at de påser at lovpålagte oppgavene i forhold til barn som er pårørende blir ivaretatt. Det blir trukket frem at der hvor de ser at kollegaer for eksempel ikke kartlegger barna til pasienter, gjør de dette selv. En beskrev dette som å være en slags «vaktbikkje», være en som passet på at barna fikk den oppfølging de hadde behov for. I artikkelen trekkes dette sitatet frem;

Jeg føler at det er mitt ansvar å sørge for at folk husker på det, så jeg blir nok ei slik vaktbikkje i forhold til kartlegginga og det å følge opp.

Noen fagpersoner vegrer seg

Flere beskrev at de ser kollegaer som vegrer seg eller lar være å gjøre oppgaver knyttet til barna som er pårørende. Dette gjelder blant annet det å snakke med barna direkte, og det å snakke med foreldrene om barna.

Også når det gjelder slike oppgaver gjør de barneansvarlige en del ganger dette for sine kollegaer, mens det andre ganger medfører at barna ikke får den oppfølgingen de har krav på. Dette gjør at det er ulik praksis i ulike saker. Andre ganger veileder de sine kollegaer.

Det ble også trukket frem at noen av deres kollegaer særlig kvier seg for å ta kontakt med barnevernet i saker hvor de er bekymret for et barns omsorgssituasjon.

Opptatt av å forebygge

De barneansvarlige er opptatt av forebyggingsperspektivet, og samtaler med barna ble fremhevet som et viktig tiltak. Også familiesamtaler er noe barneansvarlige ofte er involvert i, enten ved at de deltar i slike eller legger til rette for samtaler. De har også samtaler med foreldre som ikke ønsker barna involvert, hvor viktigheten av det å gi barna oppføling er fokus.

Barneansvarlige formidlet gjennom studien at familiesamtaler ut fra deres erfaringer bidrar til å skape både en økt trygghet hos barna og en økt åpenhet rundt sykdommen til deres foreldre.

Samarbeid med kommunene

De barneansvarlige har også fokus på at barna skal ivaretas i hverdagen sin. De samarbeider derfor med kommunale instanser, særlig med helsesøstre. Gjennom intervjuene ble det formidlet gjennomgående gode erfaringer med dette samarbeidet.

De barneansvarlige tar blant annet kontakt med kommunale instanser slik at barna skal få oppføling av den kommunen de bor i.

I artikkelen anbefales det at spesialisthelsetjenesten og kommunene så tidlig som mulig i et forløp samordner tjenestene til familier hvor det er barn som er pårørende til foreldre med psykiske utfordringer.

Forankring viktig

Studien viser at holdningene ledere har til tema barn som pårørende er av betydning for hvor stort fokuset blir på dette i de ulike avdelingene. I artikkelen understrekes det at det oppleves som vanskelig for de barneansvarlige å opprettholde fokus på tema ved arbeidsplassen om ikke de opplever at ledelsen syntes dette er viktig.

Ikke avsatt ekstra tid

Studien finner også at de barneansvarlige ikke har fått satt av ekstra tid til å utføre oppgavene knyttet til det å ha denne rollen. De formidlet gjennom intervjuene at de ønsker mer tid til oppgaven, slik at de kan få gjennomført denne på en enda bedre måte.

Kilde:

Svalheim, Ann- Kjærsti og Steffenak, Anne Kjersti Myhrene. (2016) Barneansvarliges rolle, knyttet til barn som er pårørende til foreldre med psykiske lidelser- en fenomenografisk studie. Nordisk tidsskrift for helseforskning, Volum 12, nr. 1.

 

Kommenter:

Mer om

barn.som.pårørende vitenskapelige.artikler forskning

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen