I en eksamensoppgave fra Universitet i Agder, utforsker Sverre Aune brukermedvirkning ved et aktivitetssenter i Kristiansand. Han tar i bruk både film og teori for å forklare hva begrepet innebærer i praksis.
Sverre Aune skrev i 2013 eksamensoppgaven Hvilke erfaringer og opplevelser har brukere og ansatte med brukermedvirkning ved Energiverket aktivitetssenter? i faget Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen - brukerkunnskap, ved Universitetet i Agder, våren 2013. Det var et to års universitetskurs (10 vekttall), også med muntlig eksamen. Oppgaven beskriver brukermedvirkning som et sosialt og kulturelt fenomen, og diskuterer om det påvirker til økt aktivitet, bedret selvbilde og mestring, og opplevelse av demokrati i hverdagen for ansatte og deltakere ved aktivitetssenteret. Med seg i prosjektet har Aune hatt med seg Ole Vidal og Leif Roar Kalleberg.
Bruk av filmkamera be en del av arbeidet med oppgaven. Aktiviteter ved senteret ble filmet, og filmene redigert. Det ble arbeidet med deiebok og plan for opptakene. Hensikten med filmsnuttene var å illustrere deltakernes opplevelse av aktivitetene.
Energiverket er et kommunalt lavterskel aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. De har ulike behov og ressurser. Tilbudet legger til rette for:
Prosjektet med å undersøke hva brukermedvirkning innebærer ved dette senteret var en del av Temanettverk for brukermedvirkning. Dette kan du lese mer om i NAPHAs hefte Brukerkunnskap - i nettverk, forskning og utviklingsarbeid.
Forskere, praktikere og brukere samarbeidet i ulike gruppesammensetninger for å utforske hva brukerkunnskap er, hvilken status det har i tjenestene, hvorfor brukernes kunnskap er så viktig og nyttig - og samtidig utvikle tjenestene og skape ny felles kunnskap. Medforskning var et tema.
I Sverre Aunes artikkel kan du lese om organisering av Energiverket, og hvilken rolle brukermedvirkning spiller. Oppgaven trekker opp en del teoretiske perspektiver, spesialt sosialantropologiske, som brukermedvirkning og brukerkunnskap brukt i praksis kan sees i lys av. Jürgen Habermas, Raymond Firth og Fredrik Barth er blant de som er nevnt. Spesielt med hensyn til om brukermedvirkningen og samarbeidet mellom fagpersoner og brukerne av tilbudet er reelt og bidrar til forandring.teoretiske perspektiver som (Habermas) kritiserer biologisk funksjonelle modeller og (Raymond Firth) utvikler begrepet sosial organisasjon.
Filmproduksjon og filmanalyse blir også brukt for å belyse temaet.
-Dersom deltakere og ansatte definerer situasjonen i aktivitetsgruppene rent kulturelt som samarbeid, blir samarbeidspartnere en realitet, skriver Sverre Aune.
Ved senteret utvikler deltakerne seg hele tiden. Han konkluderer: Brukermedvirkning endrer kulturen ved senteret, nye holdninger skapes i en moderne helse- og sosialpolitikk, der det umyndiggjorte klientsamfunnet forsøkes bevisstgjort, og tatt med inn og med i virksomheten ved hjelp av et begrep som brukermedvirkning.
Les Sverre Aunes eksamensbesvarelse Hvilke erfaringer og opplevelser har brukere og ansatte med brukermedvirkning ved Energiverket aktivitetssenter?
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
