Per Isdal (psykologspesialist) fra Alternativ har lang erfaring som terapeut for mennesker som utøver vold. I dette foredraget tar han opp hjelpernes situasjon og hvordan ta vare på ansatte når empati er deres viktigste redskap.
Per Isdal, psykologspesialist i stiftelsen Alternativ til vold, snakket for langt over tusen deltakere på den 9. nasjonale krisekonferansen på Gjøvik 10. november. Dette foredraget handler om hvordan «hjelpere» kan bli syke av arbeidet med andre menneskers problemer. Om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet, som er en risiko når en på alvor lytter til fortellinger om smerte, vold og død i en eller annen form eller grad. Det gjelder enten man arbeider med voldsutøver eller voldsoffere.
–Det viktigste ved det å hjelpe er hjelperens kraft – kjærlighet – kall det hva du vil, sier Isdal. Han refererte til at alle som søker hjelp - trenger hjelpere med sterke empatiske evner. Hjelpere som kan gi håp når alt ser som mørkest ut.
Det vi skal være oppmerksomme på, er at arbeidshverdagen kan gi sterkere inntrykk enn vi merker og tåler. I foredraget viser han bilder, slik helse- og sosialarbeidere daglig kan møte det i sin jobb. De de ser og det de kan forestille seg.
Isdal selv opplevde på ingen måte at han var forberedt på hvordan arbeidet i grusomhetens nærhet skulle påvirke ham.
–Skremmende lett tilpasser vi oss det vonde og flytter grensen for hva vi tåler.
Isdal mener utdanning kunne forberedt oss på dette. I stedet står flinkhetsidealet sterkt, å ikke reagere blir verdsatt. Men, henstillingen om å ”ikke ta med jobben hjem” – bygger på en illusjonen om at en slags av-og-på knapp eksisterer.
Hva gjør vi med riskoen vi står i, for å bli preget, endret og i ytterste forstand syke av jobben?
Isdal oppfordret alle hjelpere til å stoppe opp og tenke over hva jobben gjør med oss, holde en slags vareopptelling.
–Mennesket har en stor kapasitet til å takle vanskelige situasjoner, som profesjonelle hjelpere bruker vi mye energi på å opptre rolig, tenke analytisk og rasjonelt i opprørende situasjoner, men vi er jo mennesker som også reagerer emosjonelt, og reaksjonene kommer i ettertid når vi er ute av situasjonen, sier Isdal.
Han peker på at ansvaret for å forebygge negative helsekonsekvenser av hjelperyrket også ligger hos ledere.
-Det er en lederoppgave å sette av tid og legger rammer for å ivareta de ansatte, sier han.
Dernest er det et kollegialt ansvar å ta vare på hverandre i en krevende arbeidshverdag, og til sist har også hver enkelt et ansvar for seg selv.
Noen eksempler Isdal gikk gjennom på forebyggende tiltak:
Et arbeidsmiljø med en «åpen dørs politikk» og faglige diskusjoner fri for «krenkelser», er viktig, mener Isdal.
Ved hans eget arbeidssted holdes «leirbål» for ansatte hver 14. dag. De møtes for å snakke om opplevelser i forbindelse med jobben.
-Ansatte blir gitt mulighet til å reagere, til å sette ord på ting, få det ut, snakke og bli lyttet til og forstått, sier han.
Psykologspesialist i Alternativ til vold (ATV-stiftelsen). Har i mer enn 30 år arbeidet som terapeut for mennesker som utøver vold i nære relasjoner. Han var en av to pionerer bak organisasjonen «Alternativ til Vold» i 1987. Han har skrevet flere bøker, sist boken «Smittet av Vold», som i dansk oversettelse har fått tittelen Medfølelsens pris. Dette er en bok om hvordan profesjonelle hjelpere kan bli preget og i verste fall syke av sitt arbeid. I 2017 ble Isdal slått til ridder av St. Olavs orden for sitt arbeid gjennom mange år.
Foredraget er 2 t og 14 minutter langt.
Krisekonferansen er en nasjonal årlig konferanse. Et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Innlandet HF, Fylkesmannen Innlandet, Brukerorganisasjonene RIO og Mental Helse, NAPHA, RVTS Øst, NTNU Gjøvik.
Den finner sted på Gjøvik. I år, 2020, strømmes den digitalt. Over 1000 deltakere var påmeldt og fulgte sendingen.
– Bli med i et fellesskap der du bidrar for deg selv og andre. Det kan ha større ringvirkninger enn du tror!
Den nasjonale ABC-kampanjen er rulla ut. Tre grep er sentrale, seier minister Vestre: Gjer noko aktivt, meiningsfullt og saman med andre
Koret, som får stadig flere medlemmer og drives av Frivillighetssentralen i bygda, rimer godt med ABC for god psykisk helse-modellen.
ABC for god psykisk helse er nå på full fart ut i kommunene
