Når vi snakker om helse, snakker vi egentlig om fysisk helse. Når vi snakker om helse, snakker vi egentlig om friluftsliv, mat, bevegelse, mosjon, trening og idrett. Når vi snakker om helse, ser vi gjerne oss selv, barna våre og vennene våre på tur, omgitt av vakre høstfarger; i skiløyper og skibakker; i idrettshaller, eller i moderne og innbydende helsestudioer.

Når vi snakker om helse, snakker vi om glede, livsstil, treningskamerater, fysioterapeuter, coacher, mentorer, veiledere, instruktører og trenere. Når vi snakker om helse, kan vi snakke om det hvor som helst: rundt middagsbordet med familien, i lunsjen på arbeidsplassen og i selskapslivet.

Psykisk helse er stigmatisert

Når vi snakker om helse, snakker vi sjelden om ambulanser, sykdom, sykehus, pasienter, sykepleiere, leger, undersøkelser, diagnoser og medisiner. Når vi snakker om helse, snakker vi aldri om psykisk helse.

Når vi snakker om psykisk helse, snakker vi helst om psykiatri, psykisk lidelse, rus, diagnoser, behandling, institusjoner, vold, selvmord, tvang, politi, paragrafer, stigma og utstøtelse.

Dette kan vi ikke være bekjent av. Det medfører mange tapte liv. Det påfører enkeltmennesker, familier og nærmiljøer mye unødvendig lidelse. Det påfører samfunnet enorme utgifter.

Hva kan vi gjøre for å komme oss ut av dette uføret?

Omvendt stigmatisering

Først og fremst: Ved å innføre omvendt stigmatisering: Skam følger fra nå av den som ikke er i stand til å føre en respektfull samtale om egne og andres følelser og psykiske helse.

Dernest: Universell utforming med hensyn til variabilitet i psykisk helse må finne sted på alle arenaer - i barnehager, på skoler, på arbeidsplasser og i frivillige lag og organisasjoner.

Vi er forskjellige, også når det kommer til hva som sårer oss og hva som stresser oss. De kronisk friske har ingen rett til å definere på vegne av andre hva som skal være kulturen på den respektive arena.

Kultur er hovedmarkøren

Til sist: Slik idretten er hovedmarkøren i det offentlige rom når det er snakk om fysisk helse, må kulturen være hovedmarkøren for vår omgang med eksistensielle, emosjonelle og psykiske gleder og utfordringer.

Historien viser oss at mange kunstneriske verk av varig verdi er skapt av mennesker som har hatt psykiske utfordringer.

Kunst, kultur og kulturliv har den plastisitet som skal til for å undersøke det mangfoldet av variabler som påvirker vår psykiske helse.

Både som skapende, reseptive (mottakende) og kommuniserende vesener trenger vi kunst og kultur som inntrykk, uttrykk og ramme for våre liv.

Når vi fra nå av snakker om helse, snakker vi om psykisk helse og fysisk helse.

Når vi fra nå av snakker om helse, snakker vi om idrett og kultur.