WHO lanserte i sommer planen, som har tittelen: «More active people for a happier world».
-Planen trekker seg frem mot 2030. Den vil kunne være viktig for å løfte forhold knyttet til fysisk aktivitet i prioriteringslisten i det lokale og regionale arbeidet her i Norge, påpeker Jakob Linhave, avdelingsdirektør i avdeling miljø og helse, Helsedirektoratet.
Han forteller at strategien kobles opp mot FNs bærekraftsmål, som i tillegg til god helse går på blant annet renere luft, økt bærekraft, god utdanning og mindre ulikhet.
-Økt fysisk aktivitet i befolkningen kan bidra til at sektormålene på andre områder oppfylles, sier Linhave.
Fysisk aktivitet forebygger depresjon og angst
Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert.
- I en ny, omfattende kunnskapsoppsummering på området, som amerikanske myndigheter nylig kom med, vektlegges fysisk aktivitets positive effekt på blant annet livskvalitet, fysisk funksjon, kognitiv funksjon, forebygging av depresjon og angst, og reduksjon av ulike symptomer knyttet til depresjon og akutt angst, slår Linhave fast.
-I tillegg kommer de kjente forebyggende effektene knyttet til hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og ulike former for kreft.
I Norge jobber myndighetene nå med en ny nasjonal, tverrsektoriell handlingsplan for økt fysisk aktivitet.
-Arbeidet er i en startfase hvor man samler inn kunnskap og forankrer arbeidet i de ulike sektorene. De overordnede føringene for planen vil bli skissert i den nye folkehelsemeldingen som lanseres våren 2019. Sannsynligvis blir handlingsplanen lansert etter sommeren neste år, sier Linhave.
Handlingsplanen skal ha et tiårig perspektiv.
-Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer arbeidet på departementsnivå. Det er stort engasjement fra de ulike departementene, og det virker lovende.
-Hvor konkret vil den bli? Har dere tanker om hvordan den skal utformes for å bli nyttig for kommunene?
-Det er blitt sagt at handlingsplanen skal bli et nyttig verktøy for kommunene. Vi håper selvfølgelig at den vil bli konkret og vil gi arbeidet i kommunen et løft det kommende tiåret, sier Linhave.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
