-Det er gledelig at stadig flere kommuner melder seg på, og vil etablere Rask psykisk helsehjelp, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke.
KLART BEHOV: -Det er ingen tvil om at det er behov for gode lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Mange av oss opplever lettere psykiske lidelser i løpet av livet, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke. Her på nasjonal konferanse for Rask psykisk helsearbeid, i Oslo 12. juni. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
KLART BEHOV: -Det er ingen tvil om at det er behov for gode lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Mange av oss opplever lettere psykiske lidelser i løpet av livet, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke. Her på nasjonal konferanse for Rask psykisk helsearbeid, i Oslo 12. juni. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
-Rask psykisk helsehjelp finnes i 62 kommuner og bydeler nå. Det fine er at det er gratis, uten lange ventetider og henvisningskrav. Metodikken er godt utprøvd og evaluert, sier Bjerke.
Hun peker på som positivt at 63 kommuner søkte om midler til Rask psykisk helsehjelp i år.
-Det er ingen tvil om at det er behov for gode lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Mange av oss opplever lettere psykiske lidelser i løpet av livet, og angst og depresjon er blant lidelsene som gir størst helsetap i Norge, sier hun.
Bjerke mener dette er særlig alvorlig sett i lys av at 50 prosent av de som kunne hatt nytte av behandling for angst og depresjon ikke får det.
-Det gir redusert arbeidsevne, økt sykefravær og uførhet. Dette var noe av bakgrunnen for at man 2012 bevilget penger til Rask psykisk helsehjelp i 12 kommuner og bydeler, sier hun.
Hun ser mange gevinster ved å gi et lavterskeltilbud i kommunene før problemene forverrer seg.
-Det kan bidra til at færre trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten. I England har kommunale lavterskeltilbud gjort at 45 000 mennesker er tilbake i jobb, og det er store besparelser på redusert bruk av spesialisthelsetjenester, sier hun.
Bjerke fremhever viktigheten av at Rask psykisk helsehjelp hjelper folk ut i eller tilbake i jobb.
-Å ha en jobb å gå til er viktig for identiteten vår, selvfølelsen vår, tilhørigheten til samfunnet, og selvfølgelig for vår egen økonomiske trygghet. Så for å gjøre Rask psykisk helsehjelp til et enda bedre tilbud fremover så mener jeg man må se på tettere samarbeid med NAV, sier Bjerke.
Hun bruker Rask psykisk helsehjelp Nordstrand som eksempel.
-De har samlokalisert seg med NAV, og jeg er sikker på at de har erfaringer vi andre kan ta med oss hjem, mener hun.
Både å ta inn flere unge brukere i tilbudet, og satse på digitalisering, mener hun blir viktig fremover.
-De fleste steder er aldersgrensen for Rask psykisk helsehjelp nå 16 år. Det er veldig bra, fordi mange for psykiske problemer i lav alder, sier Bjerke.
Hun sier at digitale tjenester for behandling av angst og depresjon har vist gode resultater.
-Regjeringen har derfor bevilget fem millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til utvikling av Mestringsportalen, en læringsportal hvor pasienten vil få veiledet selvhjelp eller internettbasert behandling og oppfølging av en behandler i primærhelsetjenesten. Jeg er sikker på at det å flyte hjelpen inn i stua til folk gjennom digitale tjenester også kan være nyttig for Rask psykisk helsehjelp, sier Bjerke.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?