Jobbspesialistene Cicilie Jakobsen intervjuet i sin masteroppgave opplever stillingen sin som utfordrende og til tider krevende, men uttrykker stor entusiasme for IPS og prinsippene metoden bygger på.
SPURTE JOBBSPESIALISTENE I IPS: –For å vurdere IPS-tjenestens kvalitet, blir jobbspesialistene målt på det meste. Noen mente måltallene kunne være for høytsvevende og ambisiøse med tanke på hva om faktisk var realistisk å få til, forteller Cicilie Jaksobsen. (Foto: Privat).
SPURTE JOBBSPESIALISTENE I IPS: –For å vurdere IPS-tjenestens kvalitet, blir jobbspesialistene målt på det meste. Noen mente måltallene kunne være for høytsvevende og ambisiøse med tanke på hva om faktisk var realistisk å få til, forteller Cicilie Jaksobsen. (Foto: Privat).
Cicilie Jakobsens masteroppgave er en kvalitativ studie om jobbspesialisters utfordringer med implementeringen av Individuell Jobbstøtte (IPS) for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Jobbspesialister i Nord Norge ble intervjuet.
Problemstilling: Hvilke utfordringer møter jobbspesialister i implementeringen av IPS til mennesker med alvorlige psykiske lidelser?
Jobbspesialister kan være ansatt enten i NAV eller i psykisk helse- og rustjenestene. De jobber med Individuell Jobbstøtte (IPS) og samarbeider både med den som søker arbeid, med behandlere i helseapparatet, arbeidsgivere og NAVs saksbehandlere. De har krav på seg om en viss mengde utetid – altså tid de skal bruke utenfor kontoret til å møte arbeidsgivere og arbeidssøkere.
I masteroppgaven sin, som ble gjennomført i 2019-2020 ved Universitet i Tromsø, ville Cicilie Jakobsen, finne ut mer om hvilke utfordringer som møter jobbspesialister i implementeringen av IPS til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Hun intervjuet et knippe av dem som har en slik stilling i Nord-Norge. Jobbspesialister kan være ansatt enten i NAV eller i de psykiske helsetjenestene.
–Jobbspesialistene beskrev en arbeidshverdag der de skal være på mange plasser og ha mange hatter. Noen opplevde det som utfordrende å begynne å jobbe i en nylig oppstartet IPS-tjeneste, forteller Cicilie.
I de nye IPS-tjenestene var ikke organisatoriske oppgaver og forankring i ledelsen helt på plass enda. Det ble jobbspesialistene som måtte bane vei for å få til et samarbeid med helsetjenesten.
–Dette ansvaret opplevdes krevende i tillegg til alle de andre oppgavene som hører til stillingen, sier Cicilie.
Skriftlig dokumentering av alt som blir gjort, skjemaføring og kartlegginger, er også blant arbeidsoppgavene.
Måling og kvalitetsvurdering er en viktig del av IPS-modellen. Cicilie fant ut at mange opplevde dette som vel utfordrende.
–For å vurdere IPS-tjenestens kvalitet, blir jobbspesialistene målt på det meste. Noen mente måltallene kunne være for høytsvevende og ambisiøse med tanke på hva om faktisk var realistisk å få til, forteller hun.
Flere av dem jobbet på små plasser, der det for eksempel finnes færre arbeidsplasser å kontakte, og de ønsket seg større forståelse for slike geografiske forskjeller.
Til tross for at de beskriver utfordringer, uttrykte jobbspesialistene stor entusiasme for IPS og prinsippene som metoden bygger på.
–De vurderte de åtte prinsippene som suksesskriterier for å lykkes med å få menneskene de skulle hjelpe, ut i jobb, sier Jakobsen.
–Noen opplevde det som vanskelig få innpass og bli tatt opp som et likeverdig medlem i behandlingsteamene. Dette var noe de måtte bruke lang tid på. Det var jobbspesialistene ansatt i NAV som erfarte dette.
Det ble ikke avsatt nok tid på behandlerteammøtene og jobbspesialistene fra NAV ble holdt utenfor enkelte temaer. De måtte gå ut av rommet når enkelte pasienter skulle diskuteres eller de ikke fikk innsyn av hensyn til taushetsplikt.
Noen av jobbspesialistene oppfattet at tanken på at mennesker med alvorlige psykiske lidelser skulle kunne jobbe i det ordinære arbeidslivet, var uvant for behandlerne i det psykiske helsevesenet og at helsearbeiderne mente behandling og arbeid vanskelig lot seg kombinere.
–Men her var det interessant at de jobbspesialistene som var ansatt i den psykisk helsetjenesten (og ikke i NAV) ikke opplevde samme utfordring. De beskrev tvert i mot samarbeidet med behandlingsteamet som svært godt, sier Cicilie Jakobsen.
Samlokalisering av jobbspesialist og behandlingsteam kan se ut som en mulig løsning for å bedre inkludering og samarbeid, tror hun.
Å bygge relasjoner til arbeidsgivere, kunne være en fjerde utfordring. Noen møtte arbeidsgivere som var skeptisk til å ansette mennesker med psykiske plager/rusmiddelmisbruk.
–Jobbspesialistene mente det handlet mest om uvitenhet og at de gjerne kom i mål og fikk til gode samtaler og samarbeidsrelasjoner etter hvert, og det er viktig å påpeke at det bare gjaldt noen arbeidsgivere, sier Cicilie.
Noen kunne bli konfrontert med at arbeidsgiverne hadde negative erfaringer og oppfatninger av NAV, og de fortalte at de måtte «overbevise» om at de jobbet annerledes og at de ønsket et tett og synlig samarbeid.
–IPS og jobbspesialistenes måte å jobbe på er nye for arbeidsgivere. Fra NAV er de vant til praksisplasser (og til tider lange slike), der NAV sørger for lønnen. De kjenner ikke NAV som tilgjengelig for arbeidsgivere for hjelp og oppfølging. Det er nok også uvant for enkelte å tenke at mennesker med psykiske lidelser skal direkte i lønnet arbeid. Stigma henger igjen. Som en jobbspesialist sa: «det er mye uvitenhet der ute», sier Cicilie.
Cicilie Jaksombsen jober som sosionom ved UNN Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø, og er for tiden i foreldrepermisjon.
Cicilie Jakobsens masteroppgave er en kvalitativ studie om jobbspesialisters utfordringer med implementeringen av Individuell Jobbstøtte (IPS) for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Jobbspesialister i Nord Norge ble intervjuet.
Problemstilling: Hvilke utfordringer møter jobbspesialister i implementeringen av IPS til mennesker med alvorlige psykiske lidelser?
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?