Lauveng var invitert til Fellesseminar for Kompetansesenterforum i Trondheim 14.februar, for å snakke om brukermedvirkning. Arrangøren var Kompetansesenter rus Midt-Norge.

Hadde schizofrenidiagnose

I 10 år levde Lauveng med en schizofrenidiagnose. Hun har skrevet flere bøker om sine erfaringer, blant annet ”I morgen var jeg alltid en løve”, som kom ut i 2005.

Er forfatter og psykolog i dag

Lauveng er i dag forfatter og spesialist i klinisk samfunnspsykologi. For tiden arbeider hun med en doktorgrad på Akershus universitetssykehus.

-Må interessere seg for brukeren

-Kan vi gjøre jobben vår uten brukerkunnskap, spør Lauveng.

Lauveng understreker at både tjenesteyterne og brukerne selv trenger brukerkunnskap.

-De som jobber i dette feltet må interessere seg for hvem brukeren er, sier Lauveng.

Må gjøres gyldig

Brukerne trenger også at brukerkunnskapen gjøres gyldig. På den måten kan de få innflytelse og bli mer selvstendige, mener Lauveng. Hun peker på at det er et paradoks at brukerne skal utvikle seg og få kontrollen over sitt eget liv gjennom å være lydige mot behandlerne.

-Må høre på svaret

Helsetjenestene har endret seg i de siste årene fra å skulle ta seg av pasienter til å tjene brukere. Det betyr å tilby tjenester som brukerne vil ha og som virker.

-Når brukerne blir spurt må helsearbeiderne høre på svaret, mener Lauveng.

-Tappe forbedringspotensialet

Brukerne vet hvordan tjenestene er å motta, og brukerne kan gi informasjon som ikke er så tilgjengelig på andre måter, påpeker hun.

-Vi må tappe forbedringspotensialet i tjenestene, sier Lauveng.

Når brukermedvirkningen stanser

Noen ganger stanser brukermedvirkningen. Når det gjelder situasjoner hvor barn er involvert må de tas hensyn til, fremhevet Lauveng.

Situasjoner med alvorlig selvskading og selvmord er vanskelige, men Lauveng påpekte også at å tvangsinnlegge noen for å unngå selvmord ikke alltid er en god idé.