12 kommuner har fått 1,7 millioner kroner hver for å etablere «Rask psykisk helsehjelp».
-Behandlingstilbudet er helt nytt, så vi er veldig ivrig på å få til dette. Vi blir en pilotkommune i landet, sier leder for psykisk helse i Kristiansund, Elisabeth Iversen, til NRK Møre og Romsdal.
Kristiansund er en av 12 kommuner som har fått 1,7 millioner hver fra Helsedirektoratet, for å opprette lavterskeltilbudet «Rask psykisk helsehjelp». Tilbudet retter seg mot personer over 18 år, med lettere til moderate problemer med angst og depresjon.
-Rask psykisk helsehjelp skal være et gratis lavterskeltilbud som gir direkte hjelp uten henvisning fra lege. Målet er at folk skal få et tilbud innen én til to uker, slik at problemene ikke setter seg, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anette Mjelde.
Rask psykisk helsehjelp skal benytte kunnskapsbaserte metoder i utredning og behandling. Behandlingen baserer seg på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi, skriver Helsedirektoratet på sin nettside.
Samhandling med fastleger, spesialisthelsetjenesten og øvrige kommunale tjenester vil stå sentralt. Tilbudet kan etableres i tilknytning til blant annet frisklivssentraler, lokalmedisinske tjenester og Familiens hus.
I Kristiansund håper man at tilbudet blir oppstarten til en frisklivssentral.
-Vi får inderlig håpe vi får en slik sentral, for det er noe vi har ønsket oss lenge. Kristiansund har store utfordringer innenfor psykisk helse. Frisklivssentralen vil være et samlingspunkt, sier folkehelsekoordinator i Kristiansund, Bente Elshaug.
En forutsetning for tilskuddet er at «Rask psykisk helsehjelp»-tilbudet bidrar til å øke det samlede tilbudet innen psykisk helse i kommunen.
-På sikt vil dette kunne bedre tilgjengeligheten til behandling i kommunene, og gi en betydelig samfunnsmessig gevinst, mener faglig rådgiver i NAPHA, Trond Asmussen, som sitter i prosjektets referansegruppe.
Orkdal, Kristiansund, Stjørdal, Fjell, Lørenskog, Oslo bydel Søndre Nordstrand, Oslo bydel Frogner, Hurum, Molde, Modum, Notodden, Fosen DM IKS.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
