Endret: 06. desember 2012
Kari Bøckmann, psykologspesialist
SETTER PÅRØRENDE PÅ KARTET: -Fra midten av åttitallet har vi visst at systematisk involvering av pårørende er viktig når man skal behandle pasienter med psykiske lidelser. Hvorfor er det da så vanskelig å få det til, spør Kari Bøckmann. (FOTO: Anne K. Rønning)

Ikke glem pårørende

Ikke glem pårørende

Helsepersonells forhold til pårørende var tema på et seminar som NAPHA arrangerte i Trondheim 6. desember.

Lover og statlige føringer er tydelige, og forskning slår fast at det nytter. Likevel føler mange pårørende fremdeles at det skorter mye på å ha god kommunikasjon med helsevesenet når en i familien blir psykisk syk.

-Som 18-åring fikk jeg jobb i psykiatrien. Fra første stund undret jeg meg over at det var så lite fokus på pårørende i behandlingen, sier Bøckmann, som er psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi og enhetsleder i psykoseteamet ved Salten DPS.

Pårørende – en del av heiagjengen

Når en person får psykiske problemer, er familien ofte en ressurs for helsevesenet påpeker Bøckmann.

- De har gjerne kunnskap som er viktig i den store sammenhengen. Og det er de som er de viktigste for den som er syk, ikke helsepersonellet. Spesialisthelsetjenesteloven §3-8 slår fast at alle pårørende har rett på generell informasjon og opplæring. Dette er noe helsepersonell må ta på alvor, understreker Bøckmann.

Krevende situasjon

Samtidig kan realiteten være ganske annerledes. Mange pårørende føler ikke at de blir hørt og inkludert. Bøckmann nevner en hel rekke vanskeligheter foreldre til psykisk syke kan oppleve.

-Depresjon og angst, stressreaksjoner, somatiske plager, nedsatt konsentrasjon og hukommelse, store følelsesmessige belastninger, frykt, sinne, skam. Man ser også skyld, de kan får en uforutsigbar hverdag, innskrenkning av frihet og nedsatt foreldrefunksjon.  Reaksjoner hos søsken, samlivsvansker, økonomiske belastninger, kronisk sorg, redusert sosialt nettverk, endret gjensidighet i familieforholdene, tap av håp og forventninger, bekymringer for fremtiden og endret selvoppfatning er heller ikke uvanlig. Dette må helsepersonell forholde seg til, sier Bøckmann.

-Pårørende får diffus rolle

Pascal Lothe, generalsekretær i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP), ser at lovene og føringene er der, men opplever at praksisen svikter. -Det har med kultur å gjøre, selvforståelsene til fagfolkene og rollene de har. De er lært opp til å ha pasienten i fokus, mens pårørende får en mye mer diffus rolle. Tid kan være et problem, og kompetanse til å se de pårørende som en ressurs, sier Lothe, som deltok på seminaret.

-Det er i dag ikke vanskelig for helsepersonell å «slippe unna», med å behandle en pasient uten å involvere de pårørende, slår Lothe fast.

Han syntes Bøckmanns innlegg var positivt:

-Det er et første skritt, og det er viktig å bringe disse tankene inn til behandlerne nå. Jeg håper det kan skapes flere arenaer der kunnskapen kan nå de som trenger den mest - de som er ansatt i helsevesenet og behandler pasientene, sier Lothe.

Bøckmanns tips til helsepersonell om å forholde seg til pårørende

  1. Pårørende er de viktigste personene for den som er syk.
  2. Etterspør deres vurderinger og anerkjenn deres erfaringer.
  3. Spør den pårørende hva han vet om pasientens diagnose, og legg kommunikasjonen opp deretter.        
  4. Kartlegg de pårørendes behov.                                            
  5. Formidle håp.
  6. Gi alltid generell informasjon. Vær klar over taushetspliktens muligheter og begrensninger.
  7. Husk at informasjon er hva pasienten og pårørende har forstått, ikke det som blir sagt.
  8. Vit at taushetsplikten vanligvis ikke står i veien for informasjon til nærmeste pårørende.
  9. Se på pårørende som en ressurs.

 Å jobbe faglig forsvarlig

Den som ikke involverer pårørende kan risikere å bryte helsepersonelloven. Lovens §§ 4 og 16 slår fast at manglende innhenting av informasjon som pårørende sitter inne med i visse tilfeller kan ha betydning for spørsmålet om institusjonen og/ eller helsepersonellet har handlet faglig forsvarlig.

Les mer:

Dette mener myndighetene
  • Det er et klart mål å involvere brukerne i utformingen og gjennomføringen av helsehjelpen.
  • Brukerne og deres pårørende er eksperter på egen situasjon og egen mestring.
  • Pårørende er en sentral støttespiller for helsetjenesten.
  • Helsepersonell skal legge til rette for at pårørende kan klare å utføre sine omsorgsoppgaver
  • Pårørendes kunnskaper og erfaringer skal etterspørres og anerkjennes av helsepersonell
  • De pårørendes situasjon må kartlegges og legges til grunn ved vurdering av offentlige tiltak
  • Helsepersonell har et særlig ansvar for å ha fokus på situasjonen til barn som er pårørende
  • Pårørende er en ressurs
  • Helsepersonell skal se at pårørende kan ha behov for hjelpetiltak for egen del

KILDE: Kari Bøckmann

Systematisk involvering av pårørende vil kunne føre til:
  • Bedre sosial fungering
  • Redusere faren for tilbakefall
  • Gjøre det lettere å komme i arbeid for den som er syk
  • Færre symptomer
  • Gi økt tilfredshet hos pasient
  • Økt mestring og redusert stress hos pårørende
  • Bedre tilpasning til sykdom
  • Atferd som fremmer tilfriskning og funksjonsforbedring
  • Bedre mestring av kroniske smerter
  • Kortere liggetid på intensivavdeling
  • Redusert opplevelse av belastning

KILDE: Kari Bøckmann

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen