Helsepersonells forhold til pårørende var tema på et seminar som NAPHA arrangerte i Trondheim 6. desember.
KILDE: Kari Bøckmann
KILDE: Kari Bøckmann
Lover og statlige føringer er tydelige, og forskning slår fast at det nytter. Likevel føler mange pårørende fremdeles at det skorter mye på å ha god kommunikasjon med helsevesenet når en i familien blir psykisk syk.
-Som 18-åring fikk jeg jobb i psykiatrien. Fra første stund undret jeg meg over at det var så lite fokus på pårørende i behandlingen, sier Bøckmann, som er psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi og enhetsleder i psykoseteamet ved Salten DPS.
Når en person får psykiske problemer, er familien ofte en ressurs for helsevesenet påpeker Bøckmann.
- De har gjerne kunnskap som er viktig i den store sammenhengen. Og det er de som er de viktigste for den som er syk, ikke helsepersonellet. Spesialisthelsetjenesteloven §3-8 slår fast at alle pårørende har rett på generell informasjon og opplæring. Dette er noe helsepersonell må ta på alvor, understreker Bøckmann.
Samtidig kan realiteten være ganske annerledes. Mange pårørende føler ikke at de blir hørt og inkludert. Bøckmann nevner en hel rekke vanskeligheter foreldre til psykisk syke kan oppleve.
-Depresjon og angst, stressreaksjoner, somatiske plager, nedsatt konsentrasjon og hukommelse, store følelsesmessige belastninger, frykt, sinne, skam. Man ser også skyld, de kan får en uforutsigbar hverdag, innskrenkning av frihet og nedsatt foreldrefunksjon. Reaksjoner hos søsken, samlivsvansker, økonomiske belastninger, kronisk sorg, redusert sosialt nettverk, endret gjensidighet i familieforholdene, tap av håp og forventninger, bekymringer for fremtiden og endret selvoppfatning er heller ikke uvanlig. Dette må helsepersonell forholde seg til, sier Bøckmann.
Pascal Lothe, generalsekretær i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP), ser at lovene og føringene er der, men opplever at praksisen svikter. -Det har med kultur å gjøre, selvforståelsene til fagfolkene og rollene de har. De er lært opp til å ha pasienten i fokus, mens pårørende får en mye mer diffus rolle. Tid kan være et problem, og kompetanse til å se de pårørende som en ressurs, sier Lothe, som deltok på seminaret.
-Det er i dag ikke vanskelig for helsepersonell å «slippe unna», med å behandle en pasient uten å involvere de pårørende, slår Lothe fast.
Han syntes Bøckmanns innlegg var positivt:
-Det er et første skritt, og det er viktig å bringe disse tankene inn til behandlerne nå. Jeg håper det kan skapes flere arenaer der kunnskapen kan nå de som trenger den mest - de som er ansatt i helsevesenet og behandler pasientene, sier Lothe.
Den som ikke involverer pårørende kan risikere å bryte helsepersonelloven. Lovens §§ 4 og 16 slår fast at manglende innhenting av informasjon som pårørende sitter inne med i visse tilfeller kan ha betydning for spørsmålet om institusjonen og/ eller helsepersonellet har handlet faglig forsvarlig.
KILDE: Kari Bøckmann
KILDE: Kari Bøckmann
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?