-NAV må se på både arbeidsgiver og arbeidstakere som sine brukere, sier forsker Angelika Schafft.
Arbeidsgiverlosene kan spille en viktig rolle.
Angelika Schafft, som i mer enn ti år har drevet forskning om arbeidsinkludering for personer med psykiske lidelser og problemer, holdt foredrag under NAPHAs nettverkssamling for ACT-team, fylkeskoordinatorer i NAV og representanter for lokale NAV-kontor i Bergen i dag, 24.januar.
Arbeidsgiverlos - ny rolle
En los har bruk for kompetanse med kunnskap om både arbeidsintegrering og psykisk helse. Yrkesrollen er under utvikling, og forsøksordningen ble evaluert i 2012.
-Inkludering i arbeidslivet ble ikke vesentlig styrket, men arbeidslosens veiledningsmetodikk fungerte bra med tanke på å hindre utstøting fra arbeidslivet, og øke kompetansen på jobbfastholdelse, sa Schafft da hun presenterte evalueringen av NAVs forsøk med arbeidsgiverlos.
Bygger nettverk
Det mangler fortsatt hensiktsmessige rutiner for et godt samarbeid med lokale NAV-kontorer. Samarbeidet er likevel etter hvert blitt bedre, arbeidslivssentrenes arbeid med inkludering ved hjelp av arbeidsgiverlos er i gang, og enkelte case peker i positiv retning, viste evalueringen.
-I slike tilfeller forholder losen seg til det aktuelle nettverket, bygger nettverk og bruker veiledningskompetansen sin i den aktuelle situasjonen, sa Schafft.
En annen undersøkelse sier oss noe om hva som oftest hindrer arbeidsgivere i å ansette personer med psykiske vansker og lidelser.
-Til tross for at arbeidsgiverne hadde gode intensjoner om å ansette, kviet de seg. Hva de fryktet i størst grad var at negative personlige egenskaper og atferd ville gjøre det vanskelig på arbeidsplassen, sa Schaft.
Andre grunner kunne være at de fryktet:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
