- Mange sliter tungt med å vise hvem de er. La oss løfte frem talentene, i stedet for å se ned på uvanlige mennesker.
Esben Esther Pirelli Benestad: Norsk lege, spesialist i klinisk sexologi , familieterapeut og professor i sexologi ved Universitetet i Agder. Gift med sexolog og professor ved UiA, Elsa Almås. De to samarbeider mye om forskning.
Det sier Esben Esther Pirelli Benestad, lege og forsker ved Universitetet i Agder (UiA). Benestad slår fast at mange personer har en egenart som miljøet rundt ikke aksepterer. Dermed holder de det for seg selv, og brenner inne med vonde følelser, som skam, sinne og nedstemthet.
Noe som kan resultere i psykiske lidelser.
-Forekomsten av angst og depresjon hos transer, homser og lesber er mye større enn hos befolkningen for øvrig. Forekomsten av selvmord er også mangedoblet hos disse gruppene. Her kan man gjøre mye ved å jobbe med forebygging, sier Benestad.
Hen tror mange ressurser blir liggende uforløst, fordi mennesker fortrenger den de egentlig er.
-Samfunnet rundt vil ofte ikke anerkjenne dem som fullverdige mennesker. Men folk er forskjellige, det er en naturlov, og da blir det feil å bidra til en kultur som ønsker ensartethet, sier Benestad, som selv er en profilert, norsk transperson.
«Hva med lille Ole som bare vil gå i kjole? Hva med lille Trine, som ikke vil bruke kjolene sine?»
Dette er et dikt Benestad har laget. Hen slår fast at man helt fra to-treårsalderen kan se smågutter som liker å kle seg i kjoler, og jenter som foretrekker gutteklær, selv om jenter ofte viser slike preferanser noe senere enn guttene. Dette gir i mange tilfeller en diagnose.
-Hvis et barn transer mer enn et halvt år, har han/hun/hen gjort seg fortjent til diagnosen «Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen.» Diagnosen er på vei ut, heldigvis, men er her ennå, sier Benestad, før hen stadfester at tre til fem prosent av alle småbarn har et uvanlig kjønnsuttrykk.
Ca. 20 prosent av disse blir transer som voksne, 60 prosent blir homser eller lesber, mens 20 prosent blir vanlige.
Barn med slike talent virker ofte forstyrrende på omgivelsene. Mens enkelte er usikre på hvordan de skal reagere når barnet viser ualminnelig atferd, er andre klart negative.
-Mange foreldre, skole- og barnehagepersonell ser på det som et problem. Da er det ikke barna vi må behandle, men de som forstyrres av dem, poengterer Benestad.
Mange er også åpne for det. Benestad blir ofte kontaktet av barnehager og skoler som er usikre på hvordan de skal håndtere et barn. Hen reiser rundt i hele Norge og gir av sin kunnskap.
-Poenget er å se på barna som talentfulle i stedet for syke. Det er forbausende effektivt. Svært ofte blir folk veldig takknemlige når jeg gir dem redskap for å takle situasjonen. Jeg har også sett at det har stoppet mobbing over natten. Når man vet de hva man skal gjøre, legges mange negative mekanismer ned.
-Naturen er fantastisk og kompleks, mens dessverre er det slik at kulturen er primitiv. Og hvis lille Ole daglig får juling fordi han går i kjole, vil han få mer angst enn vanlige gutter, sier Benestad.
Hen mener at mange grupper sykeliggjøres i stedet for å bli verdsatt, og at det ikke dreier seg bare om kjønn.
-Personer med ADHD, Tourette, Asperger opplever det samme. For meg er dette ulike talent, som kan nyttiggjøres. Slike mennesker er ofte veldig gode på noe, og møtes de med denne grunnholdningen, får man en helt annen samtale enn om de blir møtt som en person med en diagnose, stadfester Benestad.
Fremdeles er det alt for mange som føler seg uvelkommen i verden som et friskt menneske, ifølge Benestad.
-For 10 000 år siden var sikkert personer med ADHD høyt verdsatt som sankere og jegere.
Vær deg selv og vis talentet ditt. Ethvert åpnet talent vil inspirere andre til å åpne opp for sine hemmeligheter, sier legen, før hen avslutter humoristisk:
Det er mange blomster i Guds hage. Og det tror jeg Vår Frue i himmelen er glad for at vi verdsetter.
(hen = pronomen brukt om transer. RED.)
KILDE: Esben Esther Pirelli Benestad
Esben Esther Pirelli Benestad: Norsk lege, spesialist i klinisk sexologi , familieterapeut og professor i sexologi ved Universitetet i Agder. Gift med sexolog og professor ved UiA, Elsa Almås. De to samarbeider mye om forskning.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?