Endret: 02. juli 2014
3325270  øyne
FUNN: Studentene opplevde at det ble lagt langt mindre vekt på ROP-lidelser på praksisstedet enn det de forventet. De så at hovedfokuset var på psykiske lidelser. Foto: www.colourbox.com

Studenter og ansatte – ulike øyne

Studenter og ansatte – ulike øyne

En kvalitativ studie fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tyder på at ansatte og studenter ser personer med ROP-problematikk på ulik måte.

Personer som sliter med både rus og den psykiske helsa – hvordan blir de sett på, på DPS og der de bor? En artikkel som nylig ble publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid fokuserer på ansatte og studenters opplevelser av ROP-brukere i en del av Oslo.

Artikkelen springer ut fra et samarbeidsprosjekt HiOA hadde med et DPS og tre omkringliggende bydeler. Målet var å bidra til å fremme en mer integrert tenkemåte på ROP-feltet, og å styrke kompetansen hos studenter som er i videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Hva slags hjelp får de egentlig?

-Jeg var opptatt av å finne ut mer om ROP-problematikken. Og det er artig om prosjektet kan bidra til å endre folks måter å jobbe på, og få ROP-brukerne enda mer frem på kartet, sier Hjørdis Fodstad, som har forfattet artikkelen sammen med kollega Bjørg Christiansen ved HiOA.

I forkant av studien hadde artikkelforfatterne opplevd at det psykiske helsefeltet ikke alltid var villig til å ta imot ungdommer med alvorlig rusproblematikk. De hadde også sett at rusinstitusjonene ikke var begeistret for å ta imot unge med store psykiske vansker.  

Etter hvert, skriver de, har det oppstått faglig og politisk enighet om at personer med ROP-lidelser skal få et mest mulig koordinert, integrert behandlingstilbud. Men hvordan er det i dag?

Ble intervjuet

Målet med Fredrikkeprosjektet - som prosjektet ble kalt - var å styrke kunnskapen om ROP-problematikk hos studenter som tok videreutdanning i psykisk helsearbeid, og å fremme samarbeid mellom praksisfelt og høgskole.

Om lag 50 studenter deltok i prosjektet fra 2009 til 2013. De hadde praksis og skrev fordypningsoppgaver knyttet til samhandling og ROP-problematikk. De deltok også i fokusgruppeintervju sammen med andre studenter og veiledere fra praksisfeltet.

Negativt fokus på rusproblematikk

Deltakelsen i ble relativt lav i intervjuet, likevel mener artikkelforfatterne at de kunne se noen tendenser:

De ansatte på DPS pekte på at rusproblematikk var utfordrende, og de ga uttrykk for at de hadde mest kompetanse på psykiske lidelser. En var også bekymret for tilbudet de psykisk syke fikk, når ROP-brukerne tok så mye av oppmerksomheten fra de ansatte.

I intervjuet kom det også frem at det var lite samarbeid med ruspoliklinikk. De ansatte fra DPS mente for øvrig det ville vært en løsning om rusfeltet økte sin kompetanse på psykiske lidelser.

Studentene ble overrasket over lite rusfokus

Studentene opplevde at det ble lagt langt mindre vekt på ROP-lidelser på praksisstedet enn det de forventet. De så at hovedfokuset var på psykiske lidelser. En uttalte at rus var et underkommunisert tema, og de etterlyste samarbeid og veiledning omkring rusproblemer.

Studentene påpekte at det var viktig å møte pasientene og brukerne med gode holdninger og å se det positive. De pekte på skam og stigma som sentral problematikk for personer med ROP-lidelser.

To syn kom frem

Man fant altså at studentene så på ROP-brukeren på en annen måte enn de ansatte. For de ansatte i DPS og bydel fremsto psykisk helse- og rusfeltet som adskilte. De ansatte på DPS ønsket å jobbe med det de var gode på; psykiske lidelser.

Mens studentene på sin side forventet at fokuset på rus skulle være større enn det var. De reagerte dessuten på fortielse og konfrontasjon når det gjaldt rusproblematikk.

Erfaringene kan skape endring

-Var funnene overraskende, Hjørdis Fodstad?

-Både og. Studentene var svært engasjerte og nysgjerrige på hvordan ROP-brukerne hadde det ute i felten. Mens de ansatte hadde mye annet de var opptatt av også, sier Fodstad, som imidlertid tror interessen for ROP-problematikk ble vekket hos veilederne i bydelene og DPS, gjennom spørsmålene som studentene var opptatt av.

-Når det kommer inn andre, erfarne, nysgjerrige mennesker, oppstår nye ideer. Håpet er at det kan få mer oppmerksomhet til ROP-feltet og endre noen måter å jobbe på, slår Fodstad fast.

Det er erfaringsbasert kunnskap som er hovedtema i nummer 2/14 av Tidsskrift for psykisk helsearbeid, der artikkelen sto på trykk. I utgaven er det stoff om blant annet pårørendeperspektivet, omsorg under tvang og livserfaringer. 

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen