Endret: 20. august 2014
jens nærbøe uia

HA ØYNENE ÅPNE: Voksenpersoner, lærere og helsepersonell kan gjøre en stor forskjell for unge som sliter med negativ nettbruk. - Vær observant, råder forsker Jens Kristian Nærbøe fra UiA.

-Ungdom for impulsive på nett

-Ungdom for impulsive på nett

Dårlig impulskontroll og mobbing på nett blant unge kan forebygges, sier Jens Nærbø, fra Universitet i Agder, som også har forsket på konfliktrådets rolle i slike saker.

- Det begynte med at jeg leste en sak i avisa i 2007, der temaet var en negativ e-postutveksling mellom unge jenter. Det slo meg at nettbruk vil få stor betydning på psykisk helsefeltet fremover, sier Jens Nærbøe, førstelektor ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder.

Denne uken lanserte NAPHA en egen nettside om forskning fra forskningsmiljøet Nærbø tilhører. Se Universitetet i Agder på Psykiskhelsarbeid.no

Nettbruk og psykisk helse

Jens Nærbøe har i flere år undersøkt ungdommers nettopplevelser i sin forskning.

Psykisk helse og nettbruk henger sammen. Hvordan klare å manøvrere seg frem i nettlandskapet uten å havne i fella?

Mobbing blant jenter på nett

Nærbøe ble interessert i å se nærmere på hvordan nettbruk påvirker vår psykiske helse.

-Jeg er opptatt av hvordan man kan utvikle sosial kompetanse som beskytter mot mindre hensiktsmessig atferd, sier Nærbø.

I 2008 gikk han i gang med et forskningsprosjekt, der han intervjuet 30 jenter om mobbing og trakassering på internett.

Ut fra dette har han publisert flere artikler, både forankret i psykisk helsearbeid og spesialpedagogikk. Nærbøe er selv spesialpedagog.

Konfliktrådet under lupen

En del av jentene i utvalget hadde vært i konfliktrådet, og møtene der hadde ført til at mange av de som hadde vært utøvende part i en mobbesak hadde endret seg. Nærbøe ble fascinert av konfliktrådets rolle i slike saker.

-Jeg er interessert i hva som skjer på selve møtet. Hvilken effekt har det, hva sier de ulike partene, barna og foreldrene deres?

En del forskere har vært negative til å putte slike saker inn i konfliktrådet. Mine funn tyder derimot på at det kan føre til mye positivt, sier Nærbøe.

Kunnskapen han nå bidrar med har ført til et samarbeid med konfliktrådet. Tema: Prosessene i konfliktsaker og meklingsmøter som springer ut fra konflikter på sosiale medier på nett.

Noen er ekstra utsatt

Instagram og Snapchat har overtatt mye av Facebooks rolle blant de unge. Nærbøe mener sosiale medier kan virke både negativt og positivt.

-Det er bra om kommunikasjonen er positiv, og ikke spiser opp den naturlige kontakten vi har med hverandre.

Samtidig er nettet en arena uten sosial kontroll, med aksept for handlinger som ligger langt på utsiden av det som er fornuftig. Og de som ikke har impulskontroll er ekstra utsatt på disse mediene, konstaterer Nærbøe.

Kan gi psykiske plager

Han er også redd for at unge som er mye foran skjem får et skjevt bilde av livet.

-Sitter du mye på Instagram, tror du til slutt at det normale er all denne vellykketheten. Det kan bli en grell kontrast, om ditt eget liv ikke oppleves slik, og kan bidra til å utvikle psykiske plager, sier forskeren.

Et tankekors er også alt du kan finne der.

-Det ligger for eksempel detaljerte videoer om hvordan du kan skade deg selv på Instagram. Flere av disse har mange følgere. Dette gir grunn til bekymring, sier Nærbøe.

Lær de unge impulskontroll

Han konstaterer at tiden vi lever i er ikke reversibel. Nettbruken er kommet for å bli, og det er viktig å trene opp de unge, slik at klarer å manøvrere seg frem i nettjungelen på en god måte.

-Vi må prøve å skape stødige ungdommer som er bevisste på hvordan de handler på sosiale medier. Noe av det viktigste er å lære dem å styre impulser. De aller fleste vil komme opp i noe provoserende når de er på nett, og da gjelder det å ha et klart forhold til hvordan det skal håndteres, sier Nærbøe, som er opptatt av at de unges evne til moralsk resonnering bør trenes opp.

Forskjell på rett og galt

-De skal kunne vite hva som er rett og galt og ha gode sosiale ferdigheter. Enkelte skoler underviser i god nettbruk. Det ser ut til å ha god effekt og er å anbefale, sier Nærbøe.

Han tror godt holdningsskapende arbeid kan forebygge mye:

- Mange sliter med at de ikke vet hvordan de skal agere på nett, og det er trist at dette fører til både psykiske lidelser og selvmord. Vi må gjøre en innsats for å hjelpe disse.

Tips til foreldre

  • Vær klar over at du er en rollemodell, formidle gode verdier.
  • Vis at du bryr deg om barnas nettbruk.
  • Legg konflikter "under hodeputa" og sov på det over natten. Vent med å respondere til du er litt mindre sint.
  • De unge trenger grenser.
  • Anmeld forholdene ved alvorlig trakassering/ mobbing.

 KILDE: Jens Nærbøe

  • Les mer om Jens Nærbøes forskning her. 

 

 

Forskning ved Universitetet i Agder (UiA)

 

Forebygg psykiske lidelser som kommer av nettbruk
  • Følg opp de unge. Ser du endringer i livet deres? Er de mer lei seg? Endret stemningsleie? Vær oppmerksom på at det kan ha med sosiale medier å gjøre.
  • Snakk om det. Driv moralsk resonnering, snakk om rett og galt, uten å moralisere. For da taper du.
  • Barn og unge bør trene på moralsk resonnering, sinnekontroll og sosiale ferdigheter. Det bør helst skje i grupper sammen med andre ungdommer, for eksempel på skolen.

KILDE: Jens Nærbøe

Pågående forskning om sosiale medier i regi av Nærbøe
  • Bilder som kommunikasjonsform på sosiale medier. Forventet publisering i 2015.
  • Unge jenters erfaringer med aggresjon, trakassering og mobbing på sosiale medier på nett - både som utøver og som utsatt. Forventet publisering i 2015.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen