Endret: 06. oktober 2014
2969902 speil

STORT TANKEKORS: Det er ingenting som tilsier at døgnbehandling er bedre enn annen behandling. Hvorfor fortsetter vi med det i så stor grad da, spør psykiater Trond F. Aarre. (Foto: www.colourbox.com.)

-Ikke alltid det etablerte som virker best

-Ikke alltid det etablerte som virker best

-La oss våge å vende blikket fra døgnbehandling, og åpne opp for alternative behandlingsmåter, sier psykiater Trond F. Aarre.

Mange som jobber med personer med psykiske lidelser går rundt og tror at det de alltid har trodd på, døgnbehandling, er best. Men om man ser på realitetene, kan dette vise seg ikke å stemme.

-Det er interessant at så mange institusjoner bruker så mye penger på døgnbehandling i stedet for å prøve å lete etter løsninger som gir like gode eller bedre resultater, men til lavere pris.

Det sier Trond F. Aarre, som er avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter, et DPS under Helse Førde.

Redd for å tenke nytt

I en artikkel i jubileumsnummeret av Tidsskrift for psykisk helsearbeid ber Aarre, som er en erfaren psykiater, fagmiljøet om å våge å vende blikket litt videre.

- Søker man på Medline, er det ikke åpenbart å finne svar om at døgnbehandling i institusjon er bedre for personer med psykiske plager enn annen hjelp. Jeg tror mange fagpersoner er redde for å tenke nytt. Eller de befinner seg i etablerte strukturer det er vanskelig å løsrive seg fra, sier Aarre.

Slik kan det være i en jobb. Det er ikke alltid lett å få gjennomslag for nye tanker, og man ender opp med å gjøre ting som de alltid har vært gjort. Ser man på det som foregår innenfra er inntrykket at alt er i orden, fordi det er slik det alltid har vært. Mens den som ser det utenfra ikke alltid deler den oppfatningen.

-De har kanskje forhåpninger og ønsker som ikke blir ivaretatt. For mange er det lett å glemme at ting kan gjøres annerledes, konstaterer Aarre.

Plei kontakt med de utenfor

Han tror imidlertid at dette er mulig å gjøre noe med.

-Det er det, men da må man sørge for å gjøre seg utsatt for andre sine perspektiver på egen virksomhet. Det er enkelt å få til. De viktigste personene man må snakke med i denne sammenhengen er brukernes representanter og de som jobber i kommunehelsetjenesten. De må man pleie tett kontakt med, stadfester psykiateren.

Kan frigjøre mye ressurser

Alt som kan rokke ved den nåværende arbeidsformen har potensiale til å frigjøre betydelige ressurser, ifølge Aarre.

-Et sykehusdøgn koster i gjennomsnitt 11 000 kroner. Et døgn på DPS koster i gjennomsnitt 6.500 kroner. Det vil bli frigjort tid, penger og oppmerksomhet om mengden døgnbehandling går ned, sier Aarre, før han slår fast at det jo ikke i en sykehusavdeling brukerens uløste problemer sitter.

-Problemene har han hjemme, på jobben, i de arenaene han ferdes. Det er egentlig en rar ting at folk skal flyttes inn i en sykehusavdeling for å få psykisk hjelp.

Å jobbe side ved side – der brukeren er

Han har tro på at psykisk helsehjelp skal utføres av kommunehelsetjenesten, med DPS som en stødig hjelper i bakhånd.

-Vi kan jobbe side ved side. DPS har kompetanse som vil styrke kommunehelsetjenesten, samtidig som kommunehelsetjenesten også kan lære DPS en del ting. En slik løsning vil frigi mye ressurser. Og det er ingenting som tilsier at det er en dårligere måte å gjøre det på enn den man har i dag; med et overforbruk av sykehussenger. Døgnbehandling er nødvendig noen ganger, men brukes i for stor grad, sier Aarre.

AKTUELT: - Alt som kan rokke ved den nåværende arbeidsformen har potensiale til å frigjøre betydelige ressurser, sier psykiater Trond F. Aarre. (Foto: Privat.)

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen