Endret: 01. november 2019

Rask psykisk helsehjelp

Lav høstsol på åker og vei

Foto: Solrun E. Steffensen

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et korttids behandlingstilbud i kommunen for personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvnvansker.

Rask psykisk helsehjelp er basert på det engelske programmet Improving Access to Psychological Therapy (IAPT), som er etablert i de fleste helsekommuner i England etter gode resultater fra pilotstudier. 

Behandlingen baserer seg på  veiledet selvhjelp og kognitiv terapi, som er en veldokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser.

  • Tilbudet skal være lett tilgjengelig og gratis. Det kreves ikke henvisning fra lege, men fastlegen vil være en viktig samarbeidspartner i likhet med øvrige relevante tjenester som DPS/Spesialisthelsetjenesten, NAV, arbeidsgivere, i samråd med bruker.
  • Målet er å gi direkte hjelp til flere personer uten lang ventetid, slik at problemene ikke utvikler seg. Behandlingen skal redusere symptomene og styrke både funksjonen og livskvaliteten for de som mottar hjelp.
  • Å styrke arbeidsevnen og forhindre langtidsfravær for de som er i jobb er et vesentlig mål.

Behandling og oppfølging skjer i tverrfaglige team, og det er minst én psykolog tilknyttet hvert team. Alle som jobber med rask psykisk helsehjelp gjennomfører videreutdanning i kognitiv terapi i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT).

  • I 2018 utga NAPHA temaheftet God hjelp når det trengs, der Rask psykisk helsehjelp er omtalt i flere reportasjer og fagartikler. 

Mål for ordningen

Økt tilgang til lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud i primærhelsetjenesten etter modell av pilotforsøket «Rask psykisk helsehjelp».  

Rask psykisk helsehjelp bygger på at ikke alle som trenger hjelp for  lidelser, trenger langvarig behandling. Kognitiv terapi, veiledet selvhjelp og gruppetilbud kan være svært effektfullt.   

Fra pilot til tilskuddsordning

Helsedirektoratet startet pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp (RPH) i 2012, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 

De 12 første RPH-pilotene startet opp i 2012/2013 i ti kommuner, samt to bydeler i Oslo. Pilotene ble etablert gjennom en treårig tilskuddsordning fra Helsedirektoratet, med mål om lokal videreføring etter tilskuddsperioden. 

Helsedirektoratet oppfordrer til samarbeid på tvers av kommunegrenser/bydelsgrenser.  Kommuner kan søke tilskudd til etablering, utdanning og drift av Rask psykisk helsehjelp (RPH). De som ønsker å knytte seg til Rask psykisk helsehjelp som allerede er etablert i nærliggende kommuner, kan søke om midler til årsverk for å utvide den etablerte tjenestens opptaksområde/ danne interkommunale tilbud for RPH.

Pr i dag har 62 kommuner og bydeler fordelt på 54 RPH - team mottatt tilskuddsmidler.

Etablering og drift av rask psykisk helsehjelp se tilskuddsregelverk.

Tilskuddsregelverk

  • Regelverket skal gi rom for lokale tilpasninger i forhold til størrelse og organisering, men ikke i forhold til metodikk
  • Målgruppen for tiltaket ble i 2016 utvidet til å gjelde personer fra 16 år. Målgruppen utvides til å omfatte personer med begynnende rusproblemer
  • Det oppfordres til interkommunale samarbeid
  • Ikke krav om bestemt antall årsverk – men legger vekt på størrelse ved vurdering av søknad
  • Åpnet for at etablerte tiltak eller samarbeidskommuner kan søke om enkelt-årsverk for å danne interkommunale samarbeid

Bakgrunn

Andelen av befolkningen som får en eller annen psykisk lidelse i løpet av livet, varierer fra 25 prosent til 52 prosent. Dette kalles livstidsprevalensen og er rundt 40 prosent (FHI rapport 2009:8). 

Psykiske vansker og lidelser medfører betydelige kostnader for den enkelte, familien og samfunnet.  Alvorlige psykiske lidelser medfører store konsekvenser for den enkelte som rammes.

I tillegg har en stor gruppe mennesker psykiske vansker, med så mye symptomer at det går utover daglige gjøremål, trivsel og samvær med andre.

Felles for alle psykiske lidelser og -vansker er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Ofte, men ikke alltid, medfører psykiske lidelser høyere belastning enn psykiske plager. Det er imidlertid psykiske vansker og milde psykiske lidelser som har de største befolkningsmessige konsekvensene fordi disse er langt vanligere. 

Angst og depresjon fører til tap av livskvalitet for mange mennesker og er en viktig årsak til nedsatt arbeidsførhet, sykefravær, og er de vanligste årsakene til uførepensjonering for psykiske lidelser. Underbehandling av angst og depresjon er et betydelig problem, og det er grunn til å tro at arbeidsuførhet som ifølge dette vil kunne forebygges gjennom bedret og mer tilgjengelig behandling (FHI rapport 2009:8). 

  • Hos om lag tre av fire pasienter med psykiske lidelser starter sykdommen før 25 års alder (Kessler, 2005a), og de fleste har tilbakevendende plager gjennom livet.
  • Én av hundre arbeidsdager tapes på grunn av sykmelding for psykiske lidelser, en økende andel tilskrives lettere psykiske lidelser (Brage, 2012). I 2011 var hver tredje uførepensjon tilskrevet en psykisk lidelse.
  • Over halvparten av de som fikk uførepensjon før 40 års alder, fikk uførepensjon begrunnet i en psykisk lidelse (NAV, 2014).

Det er derfor behov for lavterskel tilbud som er kostnadseffektive, benytter kunnskapsbaserte metoder i behandlingen og som gir likeverdig tilgang til befolkningen.  

Verktøy

Evaluering fra Folkehelseinstituttet

FHI (Folkehelseinstituttet) fikk i 2013 oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å evaluere pilotprosjektet Rask Psykisk Helsehjelp. 26. oktober 2016 presenterte FHI rapporten med resultater fra evalueringen av de første 12 pilotene.

Rapporten viser et lovende resultat med hensyn til symptomlindring og arbeidsdeltakelse etter behandling. 

Randomisert kontrollert studie (RCT) i 2018

Folkehelseinstituttet har tatt initiativet til å sette i gang en RCT i RPH-pilotene Kristiansand og Sandnes, fordi resultater fra evalueringen i de 12 første pilotene er basert på et relativt svakt forskningsdesign. Dette gjør at man ikke kan vite i hvilken grad de observerte endringene kan tilskrives selve behandlingen, og ikke andre årsaker som for eksempel tid. Når resultatene fra RCT-studiet foreligger (2018) kan man finne ut mer sikre årsakssammenhenger om effekten av RPH på symptomer og arbeidsdeltakelse, samt kunne foreta kostnads-nytteanalyser på et bedre grunnlag. 

Les artikkelen: Rask psykisk helsehjelp gir bedre resultater enn vanlig oppfølging

Erfaringer fra Storbritannia

Rask psykisk helsehjelp bygger på den britiske modellen ”Improved Access to Psychological Therapies” (IAPT). Erfaringene fra Storbritannia - som siden 2008 har tilbudt flere hundre tusen pasienter kortidsintervensjoner etter denne modellen - indikerer at innsparingene i offentlige ytelser, som for eksempel sykepenger til mennesker med psykiske lidelser, er langt høyere enn kostnadene ved å drifte prosjektet. Satsningen har et mål om en forventet bedringsrate på ca. 50 prosent.

Last ned og les rapporten om resultater etter tre fullfinansierte år med IAPT i Storbritannia: "IAPT three-year report - The first million patients".

Mental Helse i England har produsert en rapport i 2016 på oppdrag fra National Health Service (NHS), om IAPT med anbefalinger til helsemyndighetene. Den uavhengige rapporten omfatter stemmene til over 20.000 mennesker med psykiske helseproblemer som gjenspeiles i deres anbefalinger. En viktig ambisjon for dem var å oppnå likhet mellom psykisk og fysisk helse for barn, ungdom, voksne og eldre mennesker. Du kan lese hele rapporten her. (The Mental Health Taskforce)

NAPHAs rolle og oppgaver

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) har oppdrag fra Helsedirektoratet om å bistå i utvikling og implementering av Rask psykisk helsehjelp.

NAPHA legger til rette for, utvikler og gjennomfører nasjonale nettverkssamlinger som en videreføring av opplæringen for pilotene i faglig samarbeid med Norsk forening for kognitiv terapi, NFKT.

Faglig refleksjon og utvikling

Helsedirektoratet, NAPHA og NFKT vurderer nettverkssamlingene som en nødvendig og viktig arena for faglig refleksjon, utvikling og som en inspirasjonskilde til å videreutvikle det lokale arbeidet.

NAPHA fortsetter å drifte og utvikle temasiden for RPH på NAPHA.no og facebookgruppen.

12. og 13. juni 2019 arrangeres en nasjonal nettverkssamling på Gardermoen, hvor samtlige kommuner som har etablert - eller fått tilskudd til etablering av - et RPH-tilbud blir invitert.

Kontaktpersoner for RPH i NAPHA:

Prosjektleder ved NAPHA er Kjetil Orrem, mens Solrun Steffensen, Kristin Mjåset Hjertø og Lisbeth Christensen også er med i prosjektgruppen. Tidligere prosjektleder Trond Asmussen er ute i permisjon.

Hvilke kommuner tilbyr Rask psykisk helsehjelp?

Det er totalt 62 kommuner og bydeler fordelt på 54 team med tilskuddsmidler (mars 2018). For etablering og drift av rask psykisk helsehjelp se tilskuddsregelverk. Fristen for å søke tilskuddsmidler til etablering og videre drift i 2019 er 20. februar.

Kommuner som hittil har fått tilskudd til etablering av Rask psykisk helsehjelp:

Asker kommune (2017)

Bardu kommune (2017)

Bodø (2019)

Brønnøy kommune (2017)

Bærum kommune (2017)

Drammen kommune (2016)

Eide kommune  (2017)

Fjell kommune (2012)

Fosen DM IKS (2012) – Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Indre Fosen kommuner

Fredrikstad kommune (2015)

Giske kommune (2018)

Hurum kommune (2012)

Harstad kommune (2019)

Karmøy kommune (2016)

Kristiansand kommune (2013)

Kristiansund kommune (2012)  

Luster kommune (2017)

Lørenskog kommune  (2012)

Modum og Sigdal kommuner (2012) 

Molde kommune (2012)

Moss kommune (2013)

Namsos kommune (2018)

Nesodden kommune (2015)

Nittedal kommune (2019)

Nord-Salten (IKS) (2015) – Hamarøy, Steigen og Tysfjord kommuner

Notodden kommune (2012)

Oppegård kommune (2017)

Orkdal kommune (2012)

Oslo kommune - bydel Frogner (2012)

Oslo kommune - bydel Gamle Oslo (2014)

Oslo kommune - bydel Nordstrand (2017)

Oslo kommune - bydel St. Hanshaugen (2017)

Oslo kommune - bydel Stovner (2013)

Oslo kommune - bydel Søndre Nordstrand (2012)

Oslo kommune - bydel Ullern (2015)

Oslo kommune - bydel Østensjø (2016) 

Randaberg kommune (2017)

Rauma kommune (2017)

Røyken kommune (2017)

Sandnes kommune (2013)

Sarpsborg kommune (2013)

Skien kommune (2018)

Ski kommune (2019)

Songdalen kommune (2017)

Sola kommune (2016)

Steinkjer kommune (2015)

Stjørdal kommune (2012)

Sund kommune (2017)

Tromsø kommune (2017)

Trondheim kommune (2016)

Vestvågøy-, Moskenes- og Flakstad kommuner IKS (2019)

Østre Toten (2018)

Ålesund kommune (2017)

 

Alt om

rask.psykisk.helsehjelp

Nyttig innen rask psykisk helsehjelp:

Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen