Rask psykisk helsehjelp

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et korttids behandlingstilbud i kommunen for personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvnvansker.

Telefonsamtale

ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com

Om tjenestetilbudet Rask psykisk helsehjelp 

Rask psykisk helsehjelp er basert på det engelske programmet Improving Access to Psychological Therapy (IAPT), som er etablert i de fleste helsekommuner i England etter gode resultater fra pilotstudier. 

Behandlingen baserer seg på  veiledet selvhjelp og kognitiv terapi, som er en veldokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser.

Tilbudet skal være lett tilgjengelig og gratis. Det kreves ikke henvisning fra lege. Man kan selv oppsøke tilbudet direkte. Men fastlegen vil i samråd med bruker ofte være en viktig samarbeidspartner, i likhet med øvrige relevante tjenester som DPS/Spesialisthelsetjenesten, NAV og arbeidsgivere. 

Målgruppen for tiltaket er personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvnvansker.  

Hovedmålet er å gi direkte hjelp til flere personer uten lang ventetid, slik at problemene ikke utvikler seg. Behandlingen skal redusere symptomene, og styrke både funksjonen og livskvaliteten for de som mottar hjelp. Å øke arbeidsevnen, og forhindre langtidsfravær for de som er i jobb, er et annet vesentlig mål.

Behandling og oppfølging skjer i tverrfaglige team, og det er minst én psykolog tilknyttet hvert team. Alle som jobber med Rask psykisk helsehjelp gjennomfører videreutdanning i kognitiv terapi, i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT).

Rask psykisk helsehjelp bygger på at ikke alle som trenger hjelp for psykiske lidelser, trenger langvarig behandling. Kognitiv terapi, veiledet selvhjelp og gruppetilbud kan være svært effektfullt.   

I 2018 utga NAPHA temaheftet God hjelp når det trengs, der Rask psykisk helsehjelp er omtalt i flere reportasjer og fagartikler. 

TV-innslag om Rask psykisk helsehjelp
 

Se TV2-innslag fra februar 2020 om Rask psykisk helsehjelp: Rask hjelp reddet livet til Henry (53)

NRK Dagsrevyen hadde i 2016 et innslag om en RPH-rapport, som viste at 6 av 10 ble friske av behandlingen

Fra etablerings- til utdanningsstøtte

Dagens ordning med tilskudd til etablering av Rask psykisk helsehjelp (RPH) er under en gradvis omstilling, til en tilskuddsordning for utdanningsstøtte. Fra og med høsten 2021 kan alle kommuner søke seg til gratis videreutdanning i RPH-modellen. Som kompensasjon for bortfall av lønnstilskudd kan kommuner søke kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd. De som allerede er inne i gammel ordning, med tilskudd til etableringsstøtte, kan fortsatt søke tilskudd ut sin treårsperiode. Viktig informasjon om omlegging av tilskuddsordningen finner du på Helsedirektoratets nettsider.

Her er noen krav til kommuner som ønsker seg gratis utdanningstilbud i RPH:

  • Søknaden må vise at det er vedtatt og forankret i kommunens øverste politiske og administrative ledelse at det skal etableres RPH team som eget team/tjeneste, og med en faglig leder utdannet i RPH.
  • Faglig ledelse og en teamorganisering er viktige elementer for å skape et tilstrekkelig fagmiljø, og for å sikre god implementering, kvalitet i og utvikling av tjenestetilbudet.
  • Kommunen må sørge for at alle ansatte som skal jobbe i RPH-teamet har fullført utdanning i RPH, eller er underveis i utdanningen. Faglige veiledere må være veilederutdannet i kognitiv terapi.
  • Kommunen må bekrefte at RPH-teamet har, eller jobber med å rekruttere, minimum en halv psykologstilling. I områder hvor rekruttering av psykolog er vanskelig, og ikke lykkes over tid, kan denne tjenesten kjøpes eksternt.

Hvorfor Rask psykisk helsehjelp trengs

Angst og depresjon har store samfunnsmessige konsekvenser, fordi det rammer så mange i befolkningen. Det fører til tap av livskvalitet for mange mennesker, og er en viktig årsak til nedsatt arbeidsførhet, sykefravær og uførepensjonering. Underbehandling av angst og depresjon er et betydelig problem.

Angst og depresjon er årsak til nær halvparten av andel tapte leveår blant mennesker med psykiske lidelser i Norge (FHI, 2018). De er henholdsvis nummer to og tre på listen over sykdommer som gir flest år med helsetap i Norge (FHI, 2018).

Det er derfor et nasjonalt mål at det etableres flere lavterskeltiltak etter modell av Rask psykisk helsehjelp, da dette er kunnskapsbaserte tiltak som gir økt tilgang og tilgjengelighet til behandling for befolkningen.  Helsedirektoratet oppfordrer nye kommuner om å søke. Dette kan være enkeltkommuner eller flere kommuner som går sammen. Særlig for mindre kommuner kan et samarbeid med andre være aktuelt.

Verktøy og ressurser

Forskning om Rask psykisk helsehjelp

FHI (Folkehelseinstituttet) fikk i 2013 oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å evaluere de 12 første pilotprosjektene for Rask Psykisk Helsehjelp. I 2016 ga FHI ut rapporten med resultater fra evalueringen av de første 12 pilotene:

  • 76,3 prosent av klientene hadde angst og/eller depresjon ved starten av behandlingen.
  • Ved slutten av behandlingen rapporterte 61,6 prosent av disse at de var friske igjen (såkalt «recovery rate», definert som ikke lenger å ha kliniske nivåer av angst og depresjon).
  • Andelen som var i jobb hadde økt med 5,6 prosent ved slutten av behandlingen. 
  • Reduksjon i sosial angst, agorafobi og søvnproblemer var vesentlig for de som ble plaget av det ved starten av behandlingen.

Folkehelseinstituttet tok initiativ til å sette i gang en såkalt RCT-studie i RPH-pilotene Kristiansand og Sandnes. En RCT-studie betyr at man måler resultater for noen som får et tilbud, og sammenligner med resultater for en kontrollgruppe som ikke får det samme tilbudet.

Det er første gang modellen er blitt testet i en RCT-studie, som er den beste metoden for å finne ut om en bestemt type behandling virker. Man kan finne mer sikre årsakssammenhenger om effekten av RPH på symptomer og arbeidsdeltakelse, og kunne foreta kostnad-nytte-analyse på et bedre grunnlag.

Erfaringer fra Storbritannia

Rask psykisk helsehjelp bygger på den britiske modellen Improved Access to Psychological Therapies (IAPT). Erfaringene fra Storbritannia - som siden 2008 har tilbudt flere hundre tusen pasienter kortidsintervensjoner etter denne modellen - indikerer at innsparingene i offentlige ytelser, som for eksempel sykepenger til mennesker med psykiske lidelser, er langt høyere enn kostnadene ved å drifte prosjektet. 

Last ned og les rapporten om resultater etter tre fullfinansierte år med IAPT i Storbritannia. Rapporten The Five Year Forward View For Mental Health fra 2016, gir anbefalinger om IAPT til engelske helsemyndigheter. 

NAPHAs rolle 

På oppdrag fra Helsedirektoratet skal NAPHA bistå kommuner som skal opprette eller har opprettet RPH-team. NAPHA skal også bistå Helsedirektoratet med å opprette regional veiledningsstøtte. Dette kan innebære å opprette et eget korps av regionale veiledere, uten at dette er helt bestemt ennå.

NAPHA samarbeider også med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om å etablere en monitoreringsordning, som kan måle effekten av RPH-behandling før, under og etter behandling.

Senteret legger til rette for, utvikler og gjennomfører nasjonale nettverkssamlinger for RPH-teamene. På grunn av koronasituasjonen arrangerer NAPHA digitale nettverkssamlinger. Samtlige kommuner som har etablert, eller har fått tilskudd til å etablere RPH-tilbud, blir invitert. 

Kontaktpersoner i NAPHA

Prosjektleder i NAPHA er Trond Asmussen. Øvrige kontaktpersoner er Solrun Steffensen, Kristin Mjåset HjertøKjetil Orrem og Lisbeth Christensen.

Oversikt over kommuner og bydeler som har mottatt tilskuddsmidler

I parentes står året de fikk tilskudd første gang.

AGDER

Kristiansand kommune (2013) (inkl tidligere Songdalen kommune (2017)) 

INNLANDET 

Elverum kommune (2020) 

Hamar kommune (2020)

Østre Toten (2018)

MØRE OG ROMSDAL

Giske kommune (2018)

Hustadvika kommune (gjennom tidligere Eide kommune (2017))

Kristiansund kommune (2012) 

Molde kommune (2012) 

Rauma kommune (2017)

Ålesund kommune (2017)

NORDLAND

Bodø kommune (2019)

Brønnøy kommune (2017)

Nord-Salten (IKS) (2015) – Hamarøy, Steigen og Tysfjord 

Vestvågøy, Moskenes og Flakstad kommuner IKS (2019)

OSLO

Oslo kommune - bydel Alna 

Oslo kommune - bydel Frogner (2012)

Oslo kommune - bydel Gamle Oslo (2014)

Oslo kommune - bydel Grünerløkka 

Oslo kommune - bydel Nordstrand (2017)

Oslo kommune - bydel St. Hanshaugen (2017)

Oslo kommune - bydel Stovner (2013)

Oslo kommune - bydel Søndre Nordstrand (2012)

Oslo kommune - bydel Ullern (2015)

Oslo kommune - bydel Østensjø (2016) 

ROGALAND

Karmøy kommune (2016)

Randaberg kommune (2017)

Sandnes kommune (2013)

Sola kommune (2016)

TROMS OG FINNMARK

Bardu kommune (2017)

Harstad kommune (2019)

Tromsø kommune (2017)

TRØNDELAG

Fosen DM IKS (2012) – Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Indre Fosen kommuner

Namsos kommune (2018)

Orkland kommune (2012)

Steinkjer kommune (2015)

Stjørdal kommune (2012)

Trondheim kommune (2016)

VESTFOLD OG TELEMARK

Notodden kommune (2012)

Skien kommune (2018)

VESTLAND

Bergen kommune (2020)

Luster kommune (2017)

Øygarden kommune (og tidligere Fjell kommune (2012) og Sund kommune (2017)) 

VIKEN

Asker kommune (2017) (og tidligere Røyken kommune (2017) og Hurum kommune (2012)) 

Bærum kommune (2017)

Drammen kommune (2016) (og tidligere Nedre Eiker kommune (2017))

Fredrikstad kommune (2015)

Lørenskog kommune  (2012)

Modum og Sigdal kommuner (2012) 

Moss kommune (2013)

Nesodden kommune (2015)

Nittedal kommune (2019)

Nordre Follo kommune (2017) (inkl tidligere Oppegård (2017) og Ski kommune (2019)) 

Sarpsborg kommune (2013)

Ringerike kommune (2020)

Artikler om Rask psykisk helsehjelp (113)
Filtrer artikler
  • Nyheter
  • Praksiseksempler
  • Blogg
  • Vitenskapelige artikler
  • Verktøy
  • Reportasjer
  • Brukererfaringer
  • Forskning
  • Multimedia
  • Offentlige publikasjoner
  • Prosjektrapporter
  • Video