Det begynte med at Eirik Roos, som jobbet i rådmannens fagstab, satt og klødde seg i hodet. Han holdt på med en mastergrad i ledelse.
Prosjektperiode: 01.09.09 – 2014.
Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse (2012).
Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.
Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.
Roos så at døgninnlagte pasienter som var klare til å skrives ut fra spesialisthelsetjenesten måtte vente i nærmere ett år på kommunale tjenester. Noen ganger enda lengre.
– Jeg tenkte at det var helt uakseptabelt og vil finne årsakene til at det var slik – og se på hva som kunne gjøres for å bedre situasjonen. Jeg syntes det var uetisk at pasientene måtte tilbringe flere uker og måneder i sykehus/ DPS etter at behandlingen er avsluttet, i påvente av kommunale tjenester, sier han.
Funnene ga nye tankekors. Roos oppdaget at det var store forskjeller på omfanget av kommunale tjenester før og etter innleggelse i psykisk helsevern. Før innleggelse hadde de fleste pasientene tilgang på bolig og psykososial oppfølging om lag en gang i uka. Etter at behandlingen var avsluttet, ble de fleste pasientene vurdert til å ha behov for ny bolig med tilgang til døgntjeneste. Det var sykehusansatte som tok vurderingene. De bestilte tjenester fra kommunen, som fattet vedtak om kommunale tjenester.
– Kommunens ansatte har ingen mulighet for å observere pasientenes hjelpebehov i sykehus. Bestillingen på kommunale tjenester blir derfor kopiert, forteller Roos.
Han var ikke så sikker på om dette var en hensiktsmessig måte å gjøre det på. Kanskje hadde mange av brukerne større ressurser enn det som kom fram?
– Jeg tenkte at de sykehusansatte kanskje bestilte tjenester ut fra erfaringer med andre pasienter. Mange hadde fått ny bolig med døgntjenester, noe som opplevdes som en trygg situasjon. Jeg så for meg at det kunne være lett å overføre disse erfaringer til andre pasienter. Samtidig som det er rasjonelt å bestille tjenester på øverste nivå, når det ikke er man selv som må betale for det, forteller han.
Nåværende kommunaldirektør i Trondheim kommune, Helge Garåsen, hadde tidligere gjort forsøk med etterbehandling av somatiske pasienter ved Søbstad sykehjem – med suksess. Hvorfor ikke prøve noe av det samme med pasienter fra psykisk helsevern, tenkte Roos. Han skrev ned hypotesen: «Kommunens ansatte er spesialister på kommunale tjenester og på vurdering av kommunale behov. Det er derfor ønskelig å prøve ut samme modell som for somatiske pasienter. Det vil si at det kun er kommunalt ansatte som vurderer behov for kommunale tjenester på en kommunal arena.»
2010: 56 pasienter ble utskrevet fra Leistad etterbehandling, 51 til eget hjem. Fire pasienter ble henvist videre til ny utredning eller vurdering i spesialisthelsetjenesten
2011: 55 pasienter ble utskrevet fra Leistad etterbehandling, 54 til eget hjem
Det kan være mye penger å spare på en slik modell.
– Døgnprisen i kommunalt helsehus er vesentlig lavere enn i sykehus-/ DPS. Dersom pasientene kommer seg raskere tilbake til eget hjem etter behandling i sykehus, vil dette gi store samfunnsøkonomiske gevinster, sier Eirik Roos.
– En OECD undersøkelse slår fast at tre av ti pasienter med schizofreni som skrives ut fra sykehus i Norge reinnlegges etter 30 dager. Norge kommer dårligst ut i OECD-undersøkelse. Hvordan ser tallene ut hos dere?
– Vi har ikke tall som viser dette så diagnosespesifikt.
– Men hva slags inntrykk har dere? Forekommer schizofreni ofte som diagnose ved Leistad etterbehandling?
– De fleste pasientene har personlighetsforstyrrelser eller angst- og depresjonslidelser. Enkelte pasienter har også diagnosen schizofreni, svare Roos.
Nå er han er i gang med et doktorgradsarbeid som ser på effekten av tilbudet ved Leistad etterbehandling. Resultatene forventes å være klare i 2016. Følgende tre publikasjoner er planlagt:
Prosjektperiode: 01.09.09 – 2014.
Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse (2012).
Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.
Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?