Endret: 08. august 2013
samsa gaustad psyk. sykehus ferdig
PROSJEKTLEDER FOR SAMSA: Til daglig jobber Kari Margrethe Kepple ved alderspsykiatrisk poliklinikk på Gaustad, Ahus.

Ser beboerne i nytt lys

Ser beboerne i nytt lys

Den eldre kvinnen uroer de andre på sykehjemmet med evinnelige gåturer i korridorene og uavbrutt prat. Mange tror hun er dement.

Demens er jo noe som rammer de fleste her, tenker kanskje de ansatte, og haster videre til neste plikt. Men stopp nå litt, hva med å bruke NPI, KDV, Cornell, BARS og PADL først? Kvinnen har jo rett til å bli vurdert skikkelig, selv om hun er over åtti.

Ved Skytta bo- og servicesenter i Nittedal kommune har de ansatte begynt å betrakte de eldre på en annen måte enn før. Våren har nettopp kommet, SAMSA-prosjektet er i ferd med å avsluttes, og man har fått en del nye tanker. På vaktrommet møter vi avdelingsleder Trude Hjelset og sykepleier Jorunn Selnes fra bo- og servicesenteret, sammen med prosjektleder for SAMSA, Kari Margrethe Kepple. Kepple jobber til daglig ved alderspsykiatrisk poli-klinikk på Gaustad, Akershus universitetssykehus.

Kan være psykiatri

Hjelset forteller at de måtte tenke litt, da de ble spurt om å delta i prosjektet.

– Kunne dette komme beboerne så mye til gode at det var verdt å bruke tid og ressurser på? Siden vi ikke trengte å sende noen ut av huset for å delta, svarte vi ja. Det betydde også mye for oss at vi fikk være med på å velge tidspunkt, forteller hun. Av om lag 40 årsverk ved sykehjemmet, deltok åtte på hele opplegget. Det de lærte, har de delt med kolleger.

– SAMSA har endret måten vi jobber på her, sier Hjelset.

Selnes synes det aller beste med å delta i prosjektet har vært refleksjonsgruppene.

– Vi har diskutert atferden til beboere som vi synes det har vært vanskelig å forstå. Det har gitt oss mange aha-opplevelser. Prosjektet har lært oss å forstå forskjellige typer atferd bedre, og vi har fått konkrete tips om hvordan vi kan møte beboerne, sier sykepleieren, som også har satt stor pris på undervisningen.

– Jeg kunne ikke så mye om psykose og personlighetsforstyrrelser fra før. Det er så lett å tro at alt er demens. Men kanskje er det ikke det, eller kanskje grenser det mot andre tilstander. Kanskje beboeren ikke skulle vært her i det hele tatt? Kanskje er det psykiatri?

Refleksjon og miljøterapi

Selnes synes det er tankevekkende at ansatte på sykehjemmet kan ha helt forskjellige opplevelser og oppfatninger i forhold til samme beboer.

– Dersom kollegaen din når inn til en beboer på en helt annen måte enn du gjør, hva er egentlig greia? Når vi reflekterer sammen, lærer vi mye av hverandre. Måten du opptrer på kan ha stor betydning for en brukers hverdag, sier hun.

Kepple er opptatt av at helsepersonell skal se hele mennesket, ikke bare en diagnose.

– Når man har kunnskap om personlighetsforstyrrelser, er det lettere å forstå beboerne og å være profesjonell. Det har med holdninger og bevissthet å gjøre. Man har lett for å ta det personlig når en beboer blir sint og frustrert. Men kanskje har det ikke med personalet å gjøre, men derimot med måten han takler sykdommen sin eller livet på. Forstår man at det ikke er av vond vilje beboeren oppfører seg som han gjør, men fordi han har det vanskelig, har man kommet langt som fagperson, slår hun fast.

Miljøterapi står sentralt i prosjektet, og Kepple fremhever at små tiltak kan gjøre store ting.

– Uro smitter. Blir èn roligere, preger det de andre. I det øyeblikket beboeren føler seg sett, minsker uroen. Helsepersonell er i alt for liten grad oppmerksomme på hva deres tilstedeværelse kan bety. En ansatt kan skape et lite mirakel, bare ved å sette seg ned ved frokostbordet. Man har så lett for å tenke at man må gjøre så mye, løpe rundt og løse alle oppgavene, mens det ofte skaper mer uro. Det er utrolig viktig å oppdage dette, konstaterer hun.

Tar i bruk nye verktøy

De ansatte på sykehjemmet har lært å bruke skjemaer som tydeliggjør beboernes diagnoser og behandlingsbehov via prosjektet.

– Våre ansatte har blitt trygge på skjemaene nå, og vi kommer til å fortsette å bruke dem, også etter at prosjektperioden er omme, sier Hjelset. Hun poengterer at det slett ikke er så tidkrevende som man tror.

– Vi trodde det var mye jobb i starten, men sånn har det ikke blitt. Tilsynslegen vår lager ferdige mapper med skjema for oss, klare til å tas i bruk. Da blir det ikke en bøyg å gå i gang, sier hun.

Selnes og Hjelset har mye godt å si om erfaring-ene med prosjektet. De forteller at de tenker mer sammen, lytter til hverandres erfaringer og er mer ydmyke.

– Samholdet er bedre, og vi har blitt mer idérike. Når man reflekterer sammen, myldrer idéene frem, sier Hjelset. Selnes slår fast at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten har gitt dem større oversikt over hva eldre kan slite med og hvordan man kan forholde seg til det:

– Vi har blitt bedre på å oppdage personlighets-forstyrrelser og psykose og flinkere til å bruke kartleggingsverktøyet Cornell på demenspasientene. Og det foreskrives ikke lenger medisin for alt. Er det en som for eksempel er urolig og går og går, tenker vi miljø-tiltak. Det kan være en-til-en-kontakt, avledning, validering. Vi prøver å møte personen der han er. Bekreftelse skaper gjerne ro, sier hun. Hjelset supplerer:

– Det er mange småleger og konger på haugen på et sykehjem, mye synsing. Da er det veldig greit å ha verktøy på plass som kan vise helt konkrete resultater, som for eksempel Cornell.

Stiller med veiledere og undervisning

Prosjektansvarlig Mina Bergem forteller at man ønsker å fortsette samarbeidet etter prosjektperiodens slutt.  Planen er at sykehjemmene kan ta kontakt med spesialisthelsetjenesten og få undervisning eller refleksjon i grupper når de har behov for det.

– Etter de 12 ukene med undervisning og refleksjon får hvert sykehjem tre veiledningstimer i løpet av et halvår. Vi ønsker å stimulere dem til å fortsette med refleksjonsgruppene på egen hånd og håper det vil fortsette som en permanent ordning, sier Bergem. Hun lover at spesialisthelsetjenesten skal være der for sykehjemmene når de har behov for det, og utdyper:

– Vi jobber mot at sykehjemmene skal bli mer selvstendige og ta et økende ansvar for egen fagutvikling. Tanken er at de kan lage sitt eget opplegg for hva de ønsker å ha fokus på. Så skal vi stille med veiledere og undervisning.

Refleksjon i hverdagen

På sykehjemmet tenker man de samme tankene. De ønsker å dra erfaringene fra SAMSA-prosjektet videre, blant annet gjennom å fortsette med refleksjon. Hjelset medgir at det kan være utfordrende å bruke ressurser på det midt i en travel hverdag. Samtidig tror hun ikke det nødvendigvis trenger å stjele mye tid.

– Refleksjon med kolleger kan gjøres i vanlige situasjoner i løpet av arbeidsdagen. Man trenger heller ikke å bruke mye mer tid på hver enkelt beboer. Det viktige er å være bevisst på hvordan man forholder seg til vedkommende, sier hun.

Kepple synes det er godt å høre at de ansatte ved bo- og servicesenteret på Skytta har satt pris på å delta i SAMSA.

– Vi håper det bærer frukter videre, og at vi kan fortsette det gode samarbeidet, sier hun.

Les mer om SAMSA-prosjektet her:

 Relatert fagstoff:

«SAMSA» – Kompetanseutveksling mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger

Utvikling av samhandlingsmodeller for å utveksle kompetanse mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger. Et multisenter samhandlingsprosjekt.

Man undersøker hvordan kompetanseheving og fokus på miljøterapi i sykehjem påvirker de ansattes trivsel og kompetanse, samt pasientenes psykiske helsetilstand.

Modellen prøves ut ved sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger tilknyttet Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmets Sykehus og Haukeland universitetssykehus. 

Mål:

  • Å skape økt samhandling mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger, samt felles forståelse og kunnskap om fag og praksis.
  • Å styrke miljøterapi på sykehjemmene gjennom refleksjon og veiledning.
  • Fokus på oppmerksomt nærvær, da dette kan styrke den faglige refleksjonen og kvaliteten i pleien.
  • Refleksjon og bruk av kartleggingsskjemaer integreres i sykehjemmenes og de alderspsykiatriske avdelingenes daglige drift.

Bakgrunn:

Samhandlingsprosjektet har sprunget ut fra «Gaustadmodellen». Denne ble utviklet gjennom to forprosjekter som gikk ut fra alderspsykiatrisk poliklinikk ved Gaustad i perioden 2006 til 2011. Sentralt: Opplæring i utredningsverktøy og registreringsskjema, undervisning i alderspsykiatriske tema, miljøterapi og veiledningsgrupper. I de tidligere prosjektene var kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjeneste til sykehjem basalt, mens det siste har fokus på kompetanseutveksling. Man har startet refleksjonsgrupper, med og uten veileder. Utgangspunktet er aktuelle tema og beboere.

Prosjektperiode: 01.01.11 – 30.06.14.

Sentralt i miljøterapi ved alderspsykiatriske lidelser:
  • At vi er til stede i oss selv og i møte med den andre.
  • At vi er bevisst beboerens behov og utfordringer og legger til rette for positive erfaringer som anerkjenner beboeren.
    og styrker en positiv selvoppfatning.
  • Et trygt miljø som stimulerer til engasjement og kreativitet for både beboer og personalet.
  • Et miljø hvor egenskaper som selvrefleksjon og selvavgrensning anvendes og styrkes i de ulike relasjonene på avdelingen.

KILDE: Kari Margrethe Kepple.

Registreringsskjema:
  • NPI (Nevropsykiatrisk evalueringsguide)
  • KDV (klinisk demensvurdering, Huges et al. 1982)
  • Cornell – skala for depresjon ved demens
    (Alexopouleset al 1988)
  • BARS uroskala (The Brief Agitation Rating Scale,
    Finkel et al 1993)
  • PADL – Fysisk selvoppholdelsesskala (Lawton& Budy)
  • Skjema for rettighetsbegrensninger og bruk av tvang
  • Journal- og kardex-diagnose (ICD – 10)
  • Medikamentbruk (spesielt antidepressiva, nevroleptika, sovepiller)
  • Registrering av endring i atferd, medisinbruk, bruk av tvang, diagnostiske endringer, ADL-funksjoner
Inspirasjonshefte om samhandling

Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse (2012)­­.

Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

MER BEVISSTE: De ansatte ved Skytta bo- og servicesenter ser etter symptomer hos de eldre på en annen måte nå enn før.

Kommenter:

Mer om

samhandling eldre.og.psykisk.helse reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen